På oppdagelsesreise i Winelands i Sør-Afrika
I 1652, den gangen hollandske skip regelmessig seilte rundt sørspissen av Afrika på
vei til Østen for å handle krydder og andre varer, bestemte Det nederlandske ostindiske kompani (VOC) seg for å anlegge en forsyningsstasjon ved Cape-halvøya.
TEKST MICHAEL OLIVIER, PRISBELØNT VIN- OG MATSKRIBENT
FOTO RUSSEL WASSERFALL
I 1652, den gangen hollandske skip regelmessig seilte rundt sørspissen av Afrika på vei til Østen for å handle krydder og andre varer, bestemte Det nederlandske ostindiske kompani (VOC) seg for å anlegge en forsyningsstasjon ved Cape-halvøya.
Skipslegen Jan van Riebeek ble sendt med tre fulle skip med proviant til Table Bay i Kappkolonien, der hvor Cape Town nå ligger.
Med på turen var gartneren Hendrik Boom med et utvalg frø og planter. Og det som er interessant er at etterkommerne etter gartnerassistenten Jacob Kloeten som senere ble kalt Cloete, er de som begynte å produsere den kjente Constantia-vinen.
Denne tidlige vinen fra Western Cape ble berømt, og fantes i vinkjelleren ved mange europeiske kongehus. Vinen blir til og med nevnt i tekstene til Baudelaire, Jane Austen og Charles Dickens.
At Van Riebeeck introduserte vinstokker til Kapp-provinsen var en del av et hagebrukseksperiment. Det var nemlig en misforstått teori på den tiden at vin kunne kurere skjørbuk hos sjøfolk.
Senere fant man ut at sitrussaft gjorde susen, men det var på denne tiden at de første druestokkene ble importert fra Rhin-området, Spania og Frankrike.
Michael Oliver er en anerkjent sørafrikansk mat- og vinskribent og tar deg
med på å en reise til noen av de beste mat- og vinopplevelsene i Kapp-området.
Constantia-vinen – en royal favoritt
9. februar 1659 skrev van Riebeeck i dagboken sin: «I dag, takk Gud, presset vi for første gang vin av Kapp-druer.» Det ble ikke mer enn 15 liter most fra Muscadel-druer, men det var en begynnelse.
Senere ble det anlagt vinmarker i Wynberg (vinfjellet), så i Constantia fra 1682 da enken Catherina Ras anla gården Steenberg og i 1685 Simon van der Stel grunnla Constantia.
Slik vokste både vinindustrien og brennevinsproduksjonen, og alt for å forsyne skipene som passerte Kapp det gode håp på vei til eller fra Europa.
På slutten av 1800-tallet var Constantia-vinen blitt en favoritt i Europa. Den fant også veien til St. Helena hvor Napoleon som satt i eksil bestilte stadig nye forsyninger.
Vinmakerne møtte mange utfordringer i løpet av de neste to århundrene. Men så snart vinlusen phylloxera vastatrix ble utryddet ved å pode vinrankene til amerikanske rotstokker som var resistente mot lusen, steg produksjonen.
Bøndene plantet druer som ga store avlinger slik at det tidlig på 1900-tallet var en overflod av vin i Sør-Afrika. I 1918 ble KWV (Cape Winegrowers Association) grunnlagt for å kontrollere industrien, og senere ga myndighetene dem enesvaret.
Det hadde både sine fordeler og ulemper. KMV la restriksjoner på vekst og utvikling, hindret import av nye druevarianter, etablerte et kvotesystem for bøndene og la begrensninger på områder hvor vindruer kunne dyrkes.
Selvfølgelig fantes det pionerer i tillegg – modige menn og kvinner som stod på sitt og som triumferte til slutt slik pionerer alltid gjør.
Jean Parker på Altydgedacht, Annemie Canitz på Muratie med sin barføtte vinmaker Ben Prins, og Norma Ratcliffe på Warwick, var tre kvinner som på tross av patriarkalske normer skapte seg et navn i vinindustrien. Og alle de tre vingårdene produserer fortsatt elegante viner.
NC Krone på Twee Jongegezellen, Gunther Brozel på Nederburg, og Bernard Podlashuk på Bellingham var først ute med kaldfermentering som brakte frem en helt ny friskhet og fruktighet i vinene fra Kapp-provinsen.
Det hadde stor betydning for hvitvinsdrikkingen på 1960-tallet og var med på å starte en revolusjon. Året før lanserte The Stellenbosch Farmers’ Winery en halvtørr bordvin under merkenavnet Lieberstein, Den tok markedet med storm, og i 1964 solgte den 31 millioner liter og ble den mestselgende vinen i verden.
Dette førte til at store vinprodusenter som Stellenbosch Farmers Winery and Distillers Corporation, Douglas Green og Gilbeys begynte å produsere viner som selv et halvt århundre senere er bestselgere.
I tillegg har merkevarer som Chateau Libertas, KWV, Groot Constantia og flere andre har eksistert i mange tiår.
En sørafrikansk vin revolusjonerte hvitvinsmarkedet på 1960-tallet, og fortsatt er flere viner fra den perioden på bestselgerlisten.
På vinsafari fra vingård til vingård
Frans Malan, grunnlegger av Simonsig Estate, var nesten unik da han og Neil Joubert på Spier and Spatz Sperling i Delheim startet den første vinruten i Stellenbosch i 1971.
Det begynte med noen få bønder og det som den gangen var kjent som kooperative vingårder, og Stellenbosch Wine Route vokste. Flere medlemmer kom til, og vingårdene begynte å tilby restaurantbesøk, piknikområder, ostelunsjer, søndagsgrilling og lignende. Med det ble et besøk til Stellenbosch mer attraktivt for familier.
I dag er Stellenbosch Wine Route en enorm økonomisk suksess og markedsføringen er sponset av et ledende kredittkortselskap. Flere vinruter er kommet til, først Paarl, så Franschhoek og om ikke lenge har de fleste vinområdene sin egen rute som tilbyr lokale spesialiteter for å trekke til seg besøkende.
Frans Malan på Simonsig var ikke fornøyd med bare å lage en populær vinrute, med var den første som begynte å produsere en vin etter den klassiske champagnemetoden med andregangsgjæring på flaske.
Han forsøkte seg med Chenin Blanc, men sønnene hans bruker nå de klassiske champagnedruene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. I dag er det flere sørafrikanske produsenter som lager vin etter Mèthode Cap Classique ettersom Champagne en beskyttet geografisk betegnelse.
Slutten på apartheid-tiden og den gryende demokratiseringen påvirket også vinindustrien positivt. Nye druesorter ble importert, og man fikk impulser fra vinmakere utenfra.
Demokratiet banet vei
Da demokratiet grydde, og Nelson Mandela ble den første presidenten i det frie Sør-Afrika, begynte ting å endre seg i vinindustrien. Landet kom ut av isolasjonen fra apartheid-tiden, og vinmakerne og gårdeierne begynte å reise ut. De jobbet med innhøsting i andre vinproduserende land, og produsenter fra andre land kom for å besøke Cape-området.
Det ble behov for omreisende vinmakere, og vinmakere og konsulenter reiste fra nord til sør i takt med sesongen. Store navn som Pierre Lurton fra Chateau Cheval Blanc ble konsulent for Morgenster, Paul Pontallier fra Chateau Margaux jobbet med Neil Bester på Plaisir de Merle, og Michel Rolland var hos Remhoogte og Vergelegen.
Det ble enklere å importere virusfrie druestokker. Resultatet ble et antall nye varianter som fant veien til områder med et passende mikroklima og videre til flasker og bord der vinelskere kunne glede seg over dem.
Ettersom flere og flere oppdaget sørafrikanske viner startet flere seriøse vinsammenslutninger opp. Cape Winemakers Guild som består av noen av de beste av Capes vinmakere, er en av dem.
Hvert år får auksjonen deres inn store summer til vingårdene, til veldedighet og til et fantastisk program for å utvikle vinmakere ved å sende dem til universiteter og å tilby dem mentorprogrammer på gårdene deres.
Et annet positivt resultat av den begynnende demokratiseringen i Sør-Afrika er at de som ble interessert i vin også begynte å reise til andre kontinenter. Der oppdaget de topprestauranter og noen av de mest anerkjente internasjonale kjøkkensjefene.
De så hva som fantes ute, tok et blikk på hva som ble produsert her hjemme, samtidig som de vurderte standarden på restaurantene i de forskjellige områdene.
Råvarene i kombinasjon med vinen var en så naturlig kombinasjon at dette er blitt en måte Western Cape definerer seg på.
Så selv om de vanlige biffrestaurantene med biff og pommes frites alltid kommer til å ha en plass i hjertet til mange sørafrikanere, var vi modne for forandring.
På vingårdene, på kjøpesentrene og i hovedgatene både i byene og på landsbygda, åpnet gode restauranter og bistroer. De høstet fordelen av vakre omgivelser, utsikt mot fjell eller hav, og åpnet spisesteder som rett og slett er i verdensklasse.
Om man ser bort fra landskapet og de gode vinene, så oppdaget man raskt hvilke overflod av fantastiske råvarer som finnes i området, og med det var Kapp-regionen tilbake i rollen som et matfat for utenlandske gjester.
Selvfølgelig kom lokale gourmeter til og bidro til at Western Cape nå huser så mange som 14 av de 20 beste restaurantene i landet.
Kombinasjonen av vin og mat blomstrer i Kapp-regionen og med utstrakt bruk av lokale råvarer som passer til viner fra det samme området. Margot Janse på Tasting Room på Le Quartier Hotel i Franschhoek (t.v.) og George Jardine på The Deck på Jordan Wine Estate (i midten) er noen av ledestjernene.
Vin og mat i kombinasjon
I takt med internasjonale trender er lokale råvarer blitt en ting i tiden. Kokkene går ut I det frodige åsene og plukker sopp og ville urter. Bærekraftig fisk, gressfôrede kyr, kjøtt fra ulike raser, lam fra Karoo-området, billigere kjøttstykker som svinekjaker, nyretapp og bog, mikrourter og små, spede grønnsaker er blitt populært. Alt dette tilpasses vinene fra området.
Western Cape er også begynt å eksportere kokker. De reiser, videreutdanner seg på andre kontinenter og jobber hos kjente kjøkkensjefer i Europa, Australia og USA. Og de er også blitt flinkere til å kombinere vin og mat.
Vingårdene har nå vinsmakinger hvor de kombinerer vin og mat på noen av de beste restaurantene i byene, og kokkene viser stor kreativitet.
Vanessa Marx hos Dear Me Food World i hjertet av Cape Town, vant i fjor prisen Rising Star Award fra det prestisjetunge Eat Out Magazine. Jeg har vært med på mange av hennes vin- og matsmakinger, og etter min mening er hun en av de mest intuitive når det kommer til å kombinere smaker og aromaer.
Chantal Dartnell på restaurant Mosaic på The Orient i Gauteng, ble utnevnt til Eat Out’s Chef of the year 2014. I restauranten er hun kjent for sin innovative og nitidige tilnærming til moderne mat og vin i samarbeid med den nasjonalt anerkjente sommelieren hennes, Germaine Lehody.
Marthinus Ferreira på DW11-13, en av topp 10-restaurantene i Sør-Afrika, har Mandla Mathonsi – kjent som Patson, ved sin side. Han vant Eat Out Wine Server of the Year i 2014.
Shaun Smith på Fusion Café i Durban har skapt seg et navn på østkysten. Ikke bare som en mentor for kokker og restaurantarbeidere, men også for sin måte å kombinere nyskapende retter med viner fra Kapp-området på.
Margot Janse er født i Nederland og har skapt sin egen nisje på Le Quartier Hotel i Franschhoek. På sitt Tasting Room tilbyr hun lokale råvarer og vin fra området.
Nic van Wyk, en populær dommer i den kjente reality-kokkeserien Kokkedoor på TV, er tilbake i Stellenbosch. Her har han gjort suksess tidligere og har nå åpnet Bistro13 på Welmoed Winery.
Nic har en spesiell tilnærming til mat med en syrlig vri på det søte, litt røyking her, noe godt kokt svinekjøtt der, og alle rettene er satt sammen for å komplimentere viner fra kjelleren ved siden av.
Den prisbelønte kokebokforfatteren Camilla Comins og broren Jason har bygget om den gamle eddikkjelleren på Overgaauw Winery i Stellenbosch. Der serverer de imponerende retter til ivrig ventende gjester.
George Jardine har bygget en vedfyrt brødovn og tilbyr både fine dining og mer uformelle omgivelser på The Deck på den velkjente Jordan Wine Estate. Her kan du se den lille kappdvergkamelonen som gjemmer seg i gresset rundt vannreservoaret og restauranten.
Adi Badenhorst vokste opp på en vingård og lagde sin første vin da han var 13 (t.v.). Chris Mullineux (i midten) og kona Andrea på Mullineux Family Wines etablerte seg raskt som en av Sør-Afrikas mest interessante vingårder, og interessen for botanikk var det som gjorde at Adam Mason på Mulderbosch (t.h.) ble vinmaker.
Unge vinmakere henter priser
Christophe Dehosse på Joostenberg presenter noe av den beste husmannskosten i Cape, i tillegg til at du kan kjøpe med deg et spennende utvalg av mat.
En annen velkjent kokk og dommer på Ultimate Braaimaster trakterer gjestene sine i et «ørnerede» oppe i fjellsiden i Helderberg hvor man har panoramautsikt over vinmarkene i Stellenbosch.
Den innovative tankegangen fortsetter på vinmarkene og i kjellerne. Nye druesorter, nye vinmarker med interessant mikroklima. Nye teknikker testes ut, og økologiske og biodynamiske viner produseres.
Se opp for viner fra Elim, The Orange River, områder øst for Hermanus, Cape Point Vineyards og steder oppover langs vestkysten, fra Darling og også lenger nord hvor Teubes-familien produserer viner som passer perfekt til den fantastiske fisken og sjømaten i området.
I Paternoster bruker Suzi Holzhausen på Gaaitjie og Kobus van der Merwe på Oep ve Koep råvarer som de høster lokalt, og alltid med en interessant vin ved siden av.
Unge vinmakere som Jacques Erasmus fra Spier og JD Pretorius stikker av med priser for årets beste vinmaker. I den anerkjente Platter’s Guide to South African Wines oppnådde Wendy Appelbaums De Morgenzon Reserve Chardonnay 2013 laget av Carl van der Merwe, prisen for årets hvitvin. Mens Alistair Traffords De Trafford Blueprint Syrah 2012 fikk prisen for beste rødvin.
Sadie Family Wines som holder til i Swartland ble historiske da de ble kåret til Guide’s Winery of the Year for andre gang. Continuing er innovative og spennende, mens Charles Back på Fairview and Spice Route Wines alltid er på hugget.
Adam Mason på Mulderbosch i Riebeek Kasteel, Chris og Andrea Mullineux på Mullineux Family Wines – det er så mange vingårder som er verdt å nevne!
Det er mye å se og oppleve i vinområdene i Kapp-provinsen, interessante viner, god mat og hyggelige mennesker.
Det går nesten ikke en måned uten av en ny restaurant åpner eller at en kokk eller sommelier flytter på seg. Jeg synes det er spennende å se hvordan vinområdene får stadig flere førsteklasses spisesteder, bønder dyrker nye ting, det kommer mer lam fra Karoo som nå er etablert som et sted hvor man får det beste lammet fra.
Og jo flere utenlandske turister som kommer hit, jo mer vil vi måtte strekke oss for å kunne tilby gjester fra andre kontinenter noe enda bedre.