Det er vel snart ikke en jordflekk dekket av vinranker som ikke Vinmonopolets utsendte har vært innom, eller har planer om å reise innom. Denne viljen til å eksperimentere gjør seg utslag i mange «smålanseringer» i hvert nyhetsslipp. Alt er ikke nødvendigvis like vellykket, og mye overlever ikke på pollistene. Men det er vanskelig å være motstander av nytenkning. Det letteste for alle virksomheter er å gå i stagnasjonsfellen.

 

To av satsingsområdene denne gangen, er greske rødviner laget på Xinomavro-druen og italienske Soave-viner. I tillegg kommer det musserende viner fra Argentina. Pluss naturviner for hipsterne på Grünerløkka. Pluss, pluss litt her og der.

 

Men først til grekerne. Hvorfor i all verden gikk landet på felgen vinmessig etter antikkens Dionysos-feiringer og druefester og all verdens vininteresse? Det skyldtes nok den osmanske (muslimske) styringen av Hellas i over 400 år. Den varte helt opp til den greske frigjøringen i 1832. Senere kom den beryktede vinlusen, og sammen med andre historiske tildragelser og kulturelle trekk, havnet dyrkingen av druer og fremstilling av kvalitetsviner helt bak i leksa.

​

Landet har rundt 200 druetyper som bare finnes der. Det gir mulighet for spennende variasjon. Vinmonopolet har valgt å satse på Xinomavro-druen i flere varianter. I moderne tilsnitt har gode vinmakere fått til en ny friskhet og aromatisk kompleksitet i disse vinene som nok ikke fantes i særlig grad tidligere. Dette gir seg spesielt til kjenne i vinene fra Apostolos Thymiopoulos som har flere viner fra høytliggende vinmarker i Naoussa, ett av de mest sentrale områdene for rødvinsfremstilling.

​

Ordet Xinomavro betyr svartbitter, på linje med Negroamaro fra Puglia. Skallet er relativt tynt, men druen gir viner som kan lagres litt uten at de blir veldig tanninrike.

​

Santorini, den smellvakre og dramatiske øya i Egeerhavet, har i noen år nå ligget på toppen av kvalitetshierarkiet i Hellas med sine flotte, hvite, vulkanske Assyrtiko-viner. Men nå blir dette komplettert av andre områder også.

 

Soave

Soave er derimot et langt mer kjent område. Beliggende øst for Verona i Nord-Italia, satses det på hvitviner – spesielt laget på Garganega-druen. Mer ukjent er det at deler av området også har vulkansk grunn, noe som gir Soave-vinene en ekstra dybde og av og til en saltaktig mineralitet i en ellers plomme- og steinfruktaktig smaksretning.

 

Det fine med denne vintypen som tidligere var uglesett på grunn av overproduksjon og lav kvalitet, er at den smyger seg pent bak mange forskjellige typer retter.

​

Pieropan og Gini er to gode produsenter. Pieropan La Rocca er kanskje den beste av alle Soave-vinene, med vinstokker som vokser i et veritabelt steinbrudd et par lange steinkast unna Soave-landsbyen. Men her har vi Calvarino som også er en flott vin.