Verdens beste sider?
Den er fra Norge, den!
TEKST og FOTO: GEIR SALVESEN
Fjord, fjell, eplesider og kos. Drikk gjerne eplesider av skikkelige vinglass, slik Arita Åkre på Åkre Gard gjør her. Foto: Gunn Gravdal Elton.
Den nye, norske vinen heter sider. Eplesider. Og er en suksesshistorie som så vidt har startet. -Den har allerede skuffet bort Cava blant hardingene (les: folk fra Hardanger), ler Asbjørn Børsheim fra Ulvik. Mr. Cider of Norway! Her er noen av de beste kjøpene. Og tips til din Vestland-ferd i sommer.
Ulvik og Nå i Hardanger
Jeg kan tidfeste nøyaktig dagen da jeg skjønte noe virkelig revolusjonært hadde skjedd i den gryende norske sider-verdenen. Det var da jeg drakk Alde for første gang. For tre år siden. Den minnet meg mye om vin. En svakt perlende vin, men en absolutt tørr og fin variant der sukkeret for første gang ikke stakk seg sånn ut i munnen da jeg smakte på den. Alde. Drevet av Olav Bleie på en gård på vestsiden av Sørfjorden i Hardanger mellom Odda og Utne. I forrige uke drakk jeg en magnum fra Alde. 6 år gammel. Superb smak.
Bleie
Før jeg kommer mer inn på smakene og fremgangsmåtene, må vi hilse litt på den nye generasjonen av folk som nå driver med sider. Ca 25 produsenter nå, opp fra 5 for ti år siden. Ta Olav Bleie, for eksempel. Riktignok hadde gården hans hundrevis av år med sidertradisjon å se tilbake til, men selv dro han til Bergen og studerte kjemi på universitet der. Han ga opp doktorgradsstudiene og vendte tilbake til gården i 2014. Og startet med siderproduksjon. Han hadde jo lært litt om gjæring og kom tilbake med noe vi kan kalle en vitenskapelig tilnærming til siderproduksjonen. Nerding på høyt plan. Resultatet ble Alde, som flere ganger er blitt kåret som Norges beste sider. Når jeg kommer på tunet hans en praktfull forsommerdag der epleblomstringen går mot slutten, er det allerede kunder og interessenter på gården. De får smake.
-Noe av poenget med den norske sideren er at her bruker vi bare de beste eplene. Mens andre siderprodusenterende land og områder kanskje bruker avfallsepler, sier han. Og de norske eplene heter Discovery, Summer Red, Aroma og den gamle kjenningen Gravenstein.
Ennå er de blomster, men snart kommer frukten. Her er Olav Bleie som lager Alde, sideren som har vunnet mange priser.
Kvestad. Verdens beste is-sider
Kvestad er den høyestliggende siderprodusenten i Hardanger. Og har lengre modningstid på eplene. Her er 1808, den mest kjente sideren fra gården.
Nær Bleie gård ligger det flere andre dyktige produsenter. Kvestad Sideri ligger i Nå, kjekt og enkelt og kort navn på et sted, og er den høyestliggende fruktgården her i Sørfjorden. Ca 220 meter over havet ligger det gamle klyngetunet der Haakon Kvestad og familien hans driver sideri og fruktproduksjon. Hans mest berømte produkt heter 1808 og er en halvtørr, perlende sider med flott friskhet. En annen av hans varer, Anno, er en sider som du lett kan bruke til å bytte ut en billig musserende med. Nettopp høyden over havet er med på å gi sidene herfra en ekstra syresnert, og det er en av de viktige omstendighetene som skiller norsk sider fra mye annen sider. Syrene. Som kommer av lave nattetemperaturer. Og lave temperaturer generelt sammenlignet med sider for eksempel fra Normandie i Frankrike.
Kvestad Gard ligger rett under Folgefonna, en svær isbre der på toppen av de stupbratte fjellskråningene. Og kulde synker. Eplene har lang modningstid. Og kulden kommer tidligere om høsten. Kvestad kan skilte med det jeg mener er verdens beste issider. Med syre på hele 27 gram pr liter, noe som gjør denne sideren til en evighetsmaskin. Sammen med sukker på over 200 gram. En forbløffende smak! Jeg kan nesten vedde på at den når toppen om 50 år, eller noe sånt.
Kvestad er den høyestliggende siderprodusenten i Hardanger. Og har lengre modningstid på eplene. Her er 1808, den mest kjente sideren fra gården.
Åkre Gard
Så nær man kommer Champagne på epler. Det gjelder Metode Tradisjonell til venstre. Produktene fra Åkre og merket Edel.
Mens de fleste produsentene i dette området lager perlende eller musserende sider, har Gjermund Åkre på Åkre med merket Edel tatt sidereren sin så tett opp mot Champagne, eller i hvert fall musserende, som man hittil har kunnet komme i Norge. Fordi den er laget på Champagnemetoden. Eller Tradisjonell Metode, som den heter på norsk. Det er 2.gangsgjæring på flaske og opphold i stativer der flasketuten vris rundt og vendes stadig mer nedover slik at forurensningene, bermen, går ned mot tuten og lett kan komme ut. Den kommer i to varianter, fyldig og frisk. Og er altså det nærmeste man i min gane kommer ekte franskstilet musserende.
Også en del Champagner har klare eplearomaer i smaken. Det kommer blant annet av gjæringen. Her får vi i tillegg enda litt dypere eplesmaker. Og den er helt tørr. På linje med Extra Brut Champagne. 9 volumprosent alkohol. 6 g syre. Ulempen? Prisen, som ligger på 365 kroner, men norskprodusert sider må anses som et luksusprodukt i et høykostland.
Det ser faktisk ut som et vinsted på kontinentet, modningsrommet til Gjermund Åkre.
Nettopp det med folks vilje til å betale mye for norsk håndverkssider har betydd mye for næringen. Det er noe helt annet med nordmenn enn med svensker, forteller siderprodusentene. Over Kjølen vil de bare ha det billige. Det er vel derfor svenskene har laget så mange butikkjeder med billigprodukter, de er litt mer gniene enn oss. En norsk håndtverkssider koster det samme som en vin. Av greit kvalitetskaliber. 180-200 kroner.
Mr. Eplesider
Abjørn Børsheim på Ulvik Frukt & Sideri skjenker i glassene til besøkende.
Det er ikke akkurat stygt oppi liene i Ulvik der Asbjørn Børsheim holder til.
Her er noen av eplesiderne til Børsheim. De er tørre og ligner mye på vin.
Det betyr lite for konsumentene, kan det se ut som. På Hakastad i Ulvik. Som offisielt har merkenavnet Ulvik frukt og cideri, regjerer Asbjørn Børsheim. Som man nesten kan kalle for Siderkongen i Norge. Han har holdt på lenge. Og han har vært sjef for siderprodusentlauget de fleste av årene som den først så knøttlille organisasjonen har eksistert. Nå er det Eirik Lekve Eide (onkelbarnet til sidergründer Nils J Lekve) som har tatt over, fra Hardanger saft og siderfabrikk.
Men på tunet hos Børsheim er det full aktivitet. Det er så vidt han har tid til å ta imot oss. Intervjuet blir stadig avbrutt. Her er utlendinger, nordmenn. De vil smake. De vil kjøpe. Og med den oppmykingen av det norske lovverket som tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug fikk i stand for ti år siden, der Asbjørn Børsheim også var en av pådriverne, er det nå lov å kjøpe sider direkte fra gården. Det var det ikke før.
Børsheim er en av dem som har holdt på lengst i dette gamet. Bl.a. sammen med naboen Nils J.Lekve. Rent teknisk skiller Børsheim og Lekve seg ut med å bruke naturgjær i fremstillingen av sine sidertyper (Spontangjæring). Industrigjær kan brukes til å påvirke smakene, men tar man de gjærkulturene som allerede finnes på epleskallet, får man enda mer lokal påvirkning på sluttproduktet. På Alde, Kvestad og Åkre brukes såkalt industrigjær. Og felles for dem er musserende sider. Men Hakastad kan skilte med mer svakvinlignende siderstiler gjennom sine produkter. De er mer å ligne med såkalte stillviner. I tillegg har de og musserende sidere fra naturgjær.
-Hva vil du si har skjedd på disse ti årene? En eksplosjonsartet økning av interessen?
-Det har vært eksplosjon, unge folk har flyttet hjem og har funnet en nå næring på gården, og så er det jobbet parallelt med kvalitet. Før var vi 2, nå er vi 25. Nå er det viktig at alle har bra kvalitet. Den beste sideren er den som ikke er laget. Å utvikle turisme er en del av dette, sier han.
Hardanger og siderturisme er som hånd i hanske. Og ikke minst koblingen til mat er nå blitt svært viktig. Det er jo dette vinområdene rundt om i verden har holdt på med lenge. Å koble lokale landbruksprodukter sammen. Maten og vinen. Ofte har lokale matskikker vokst seg tett sammen med vinene fra det samme området.
4 ting å gjøre i Hardanger
Jon Aga og kompanjong Åshild Titland På Aga’s Bistro i Odda satser hardt på å matche sider med mat som ligger godt over på gastronomi-siden.
-
Her skjer det også noe i Hardanger. Inne i Odda har den kjente kjøkkensjefen Jon Aga, som for øvrig stammer fra Aga ute i Hardangerfjorden, et flott klyngetun med gamle trebygninger, startet sin egen siderrestaurant sammen med gode interessenter. Den erfarne kjøkkensjefen har blant annet en fantastisk kamskjellrett med finurlig tilsatt eplesider som selvsagt sitter som et skudd til Agas egne eplesidere. Han har jo flott sider fra egen gård, også. Kunsten er å få kamskjellene til å være kamskjell og unngå den veldige, epleaktige sødmen som av og til kommer med eplesider. Ikke bare av og til. Ofte. Eller: Som regel bestandig. Mens drueviner ikke alltid smaker av druer, vil eplesider som regel smake hovedsakelig av epler. Og dette greie Aga utmerket. Absolutt verdt et besøk i sentrum av Odda.
-
Rett nedenfor Kvestad og Åkre i Sørfjorden ligger det også en flott siderrestaurant. Siderhuset Ola K, heter det. Her er det ikke gastronomi, men enkle, fine, vellagede, staute norske retter, men med sider-vrier. Som f.eks når laksen har godgjort seg i eplesidereddik en stund. Det passer utmerket i en salat.
-
Siderbåten. Det går en siderbåt hver dag i sesongen, mellom Odda og Ulvik. Med stopp underveis på sider-destinasjoner. Et utmerket valg på en fin sommerdag.
-
Siderruten i Ulvik. Tre gårder oppe i lia samarbeider om en siderrute. Ulvik frukt & sideri. Asbjørn Børsheim, Altså. Pluss Lekve og Syse gard. Her kan du komme innom uten avtale.
Glimrende infosted på nettet
https://tastehardanger.com/sidergardar/
Nedside?
Hva er nedsiden med sider? Veldig lite. Alkoholen er lavere enn vin, rundt 8-9 volumprosent, så den er lettere å drikke til lunsj. Den tåler også litt juling fra maten i og med at den ofte har noe restsødme. Så må det medgis, sett fra en vinreporters side, at eplesider er eplete. Du slipper aldri unna eplesmaken. Det er jo selvfølgelig et poeng at en sider laget på epler smaker av epler, men etter ti sidere, lengter man kanskje til noe annet. Drueviner har mer variasjon i smaken. Slipper mer av jordsmonnet igjennom for dem som vil ha det slik.
Sidere mangler ofte litt fylde i midtpartiet, bl.a. på grunn av lavere alkohol.
Noen av siderne er også svakt manipulerte gjennom gjærtyper som bringer smaken hen i øl-territorium.
Det er også problemer å finne sidere som passer til kjøtt, der en rødvin vanligvis ville ha gjort jobben. Epleskallet gir ikke fra seg særlig farge, tynt som det er.
Og: Det er relativt dyrt. Regn med 180-190 kroner for en vanlig flaske norsk håndtverkssider. Vi har vent oss til å betale det samme som for en vin. Og det er jo produsentene glade for. Det koster jo å lage ting i Norge. Men så kan det bli skikkelig godt, også! Og det er det blitt.
Her er kart over Hardangerprodusentene:
Gode sidere
Drikketips: Bruk et godt Champagneglass for å få den type følelse i munnen. Bruk et hvitvinsglass med større bolle hvis du vil ha en mer vinøs opplevelse.
Kvestad Anno sider er en av godbitene fra Hardanger.
14716001 Kvestad Anno Sider 2023, Kvestad Gard, Vestland, Norge. Kr 189,90, Karakter: 6, Poeng: 88
Middels gyllengul. En flott avstemt sider med passe restsødme,(16,4g/l) delikat og flott epleduft med bra fylde og syrefriskhet. Ca 7 g pr liter. 9 volumprosent alkohol gir bra. Skyv i finish. Fine og små bobler til å være karbonert. All round-sider som også kan brukes som hyggedrikk på terrassen. Eller som velkomstdrikk i stedet for musserende eller Champagne. Passer til: Svinekjøtt, pizza / pasta, krydret / asiatisk / spicy, bbq/grillmat, aperitif, vegetar, spekemat, spicy. Bestillingsutvalget.
FERMENT
14687402
Ulvik Stille stunder, Vestland, Norge. Ulvik Frukt- og sideri. Kr 139,90 (halvflaske) Karakter 5, Poeng: 85
En beintørr, hvitvinslignende stille sider som har enkelte naturvinelementer i seg. Klar epleduft, på den gule og friske siden, i smaken helt tørr, middels lengde. Dette er en sider for viderekomne og helt klart til mat. F.eks salt sjømat. Bør drikkes i burgunderglass. Passer til: Skalldyr, sushi / sashimi, spekemat. Bestillingsutvalget.
Chaeos Wine
17091001
Edel Sider Metode Tradisjonell Frisk 2021, Åkre Gard, Vestland, Norge. Kr 349,90, Karakter: 6, Poeng: 89
Dette er så nærme man kommer Champagne - eller musserende etter Champagne-metoden, i Norge. Friske grønne epler og brødbakst på duft, den friske og allikevel kremede frukten kommer så i midtpartiet med god lengde. Knastørr uten å være sur. Under 3 g sukker pr liter. Passer til: Skalldyr, aperitif, sushi / sashimi, spekemat. Bestillingsutvalget.
Moestue Grape Selections AS
12395202
Alde Is-Sider 2022 Vestland, Norge
Heftig Is-sider med modne, brune epler, ekstremt syrlig med nesten 26 g syre pr liter, og hele 180 g restsukker. Lukter karamellisert eplekake og creme brulee. En veldig god fremtidskandidat som ikke er langt bak Kvestad. Passer til: Dessert, kake, frukt. 374,90 kr (bestilling)91 poeng (terningkast 6)
LaMarc Wines AS
15337102
Kvestad Issider 2022 Vestland, Norge
Dette er nok den mest perfekte søte sideren i Norge. Fremragende med lynende hvass syre, og selvsagte søte epler, men syre og sødme i en forrykende kamp med hverandre som borger for et langt liv. Passer til: Dessert, kake, frukt. 369,90 kr (bestilling)93 poeng (terningkast 6)
FERMENT
16445002
Fylgje Desserteple frå Hardanger Vestland, Norge
Brunlig på farge, heftig duft av svært modne epler, karameller og fat, 18 prosent alkohol slår igjennom. Krydder. Litt tung i baken og veldig søt med 130 g sukker pr liter. Fatpreget slår litt igjennom. Svakt kjemisk i finish. Dette er en dessert i seg selv. Eller til blåmuggost som erstatning for Sauternes og Tokaj. Interessant, men litt ubalansert, kanskje. Men bevares. Det smaker jo mye av den. Passer til: Dessert, kake, frukt. 500,– kr (bestilling)87 poeng (terningkast 4)
Moestue Grape Selections AS
15445101
Hardangerbonden Pappa 2022 Vestland, Norge
Hvis du vil ha det søtere og mer brusaktig, så er Hardangerbondens Pappa et greit valg. Tydelige restsødme med 20 gram pr liter, litt tung og overmoden frukt. Men mange vil like den. Melne epler, Passer til: Dessert, kake, frukt, krydret/asiatisk/spicy, bbq/grillmat, ostepop. 189,90 kr (bestilling)85 poeng (terningkast 4)
Strøm AS
5895501
Alde Eplecider 2023, Bleie Gard, Hordaland, Norge. Kr 187,90, Karakter: 6, Poeng: 88
Rik duft av gule epler, ung og litt rå i stilen, men masse potensial, god og frisk eplesmak med litt brødbakst i bildet. 7 volumprosent alkohol, og 16 gram sukker pr liter forteller om litt sprik mellom syre og sødme i utgangspunktet, så dette er en fin lagringskandidat også. Blir bare bedre ved litt lagring. Avslutter pussig nok tørt. Passer til: Svinekjøtt, skalldyr, krydret/asiatisk/spicy, spekemat, spicy. 179,90 kr (basis)88 poeng (terningkast 6)
LaMarc Wines AS
11278601
Bøddel Sider 2023, Aga Gard, Hordaland, Norge. Kr 189,90, Karakter: 6, Poeng: 89
Herlig duft av gule epler og honningmelon, også et tropisk streif. I smaken kommer også sitruselementer inn som et velkomment tilskudd, gule blomster på duft også. Fin syrlig friskhet i finish men før det slår ca 12 g sukker an en litt søtlig streng. Passer til reker, krabbe, sviinekjøtt og krydret mat. Passer til: Grønnsaker, svinekjøtt, skalldyr, pizza / pasta, krydret/asiatisk/spicy, salat, bbq/grillmat, aperitif, ostepop, vegetar, and, spekemat, spicy. Basisutvalget.
Fondberg AS
13126801
Skarbø Sider Arvegull 2022, Møre og romsdal, Norge. Kr 205,-, Karakter: 4, Poeng: 85
Dypt gul, grensende til amber, intens epleduft med melne epler som hovedelement, relativt sukret i stilen med 21 g sukker pr liter, honning i finish. Passer til: Dessert, kake, frukt, spicy. Basisutvalget.
Kristine Skarbø
Aga Lagmann er en dugelig sider fra Aga ved Sørfjorden i Hardanger.