|
VEGANSK VENDETTA
|

Mange tror veganere er noen kostholdsfikserte hippier, men det er fullt mulig å tette blodårene på naturens diett. Starter du dagen med Coco Pops, fortsetter med pommes frites og Red Bull, og avslutter med vegansk burger eller pizza, er sjansen stor for at mange kjøttetere lever sunnere enn deg.

Robin Syversen

Skribent
Bidragsyter

 

Elisabeth Jahr Hilde

Fotograf
Inkognito as

Mats Dreyer

Stylist
Inkognito as

Tilfeldig vegansk

At det finnes et utall av vegetabilske fristelser i butikkhyllene er ingen hemmelighet for drevne veganere. Likevel vil det nok mange bli overrasket over hvilke produkter som er fri for animalske ingredienser. Som vi hintet til innledningsvis er for eksempel mange frokostblandinger tilfeldigvis veganske. Det samme gjelder mange typer brus og energidrikker, samt en rekke snacks og junk food. Å ramse opp alt blir en liste for lang til å holde på oppmerksomheten, men en håndfull 

 

gjengangere kan likevel trekkes frem, deriblant Oreo Cookies, Pringles, Doritos, Skittles, hurtignudler, løkringer og Heinz ketchup.

I tillegg er tørre kakemikser i mange tilfeller veganske. Disse kommer riktignok som oftest med instruks om at de skal blandes med egg eller melkeprodukter, men de lar seg fint lages med veganske erstatninger. Et farlig godt og uhyre usunt vegansnadder er sjokoladekakemiks blandet med Coca Cola.

Veganske varianter av junk food – som soyaburgere eller pizza og pasta med vegansk kjøttdeig – bør man være like forsiktig med som «vanlig» junk food. Veganske kjøtterstatninger har som regel høyt saltinnhold, og i mange tilfeller er det snakk om genmodifiserte soyaprodukter behandlet med sprøytemidler. Derfor er det bedre å gå for bønner, linser og kikerter, eller renere soyaprodukter som 

basis i en vegansk diett. Miso, tofu, edamame-bønner og soyamelk er alle relativt trygge, og er gode kilder til kalium, kalsium, jern, magnesium og protein.Enkelte hevder at et stort inntak av soya leder til økt østrogenproduksjon, men det er ikke påvist at det har noen negativ effekt på mennesker. Nyere forskning har i stedet funnet en rekke helsebringende effekter av å spise soya, deriblant redusert risiko for visse typer kreft og benskjørhet.

Næringsvett

Den største fellen mange gjør når de endrer kosthold, uansett retning, er at de glemmer at forskjellige vaner gir forskjellige behov. Har man først valg å gå for en grønn diett må man nødvendigvis følge opp med nøye overvåking av inntaket, spesielt i starten.

Proteiner, vitaminer og andre næringsstoffer er fullt mulig å få nok av, men ikke om man lever på pommes frites, potetgull og brus.
Proteinmangel forkommer sjelden blant dagens veganere, antakelig takket være en mye større bevissthet på kosthold. Likevel er det lett å spise på seg et underskudd av vitaminer og mineraler.

 

 

Omega-3, vitamin B12 og D3 er noe veganere må passe på å få nok av. Med et våkent blikk skal det ikke all verdens til for å sikre et høyt nok inntak, spesielt om man tenker hvilke matgrupper og ingredienser som komplimenterer hverandre.

Eksempelvis trenger kroppen fett og magnesium for effektivt å ta opp D-vitamin. Portobello- og shiitake-sopp er spesielt rike på D-vitamin. Om du i tillegg setter dem noen minutter i direkte sollys før de tilberedes, frigjøres enda mer av soppens naturlige vitamininnhold. Har du spist avokado i forkant er du sikret rikelig med sunt fett og magnesium som hjelper kroppen med vitaminopptaket.

Hva med proteiner?

Som vi allerede har vært inne på sliter ikke dagens veganere med å få i seg nok protein. Likevel er proteininntak et tema som alltid går igjen når vegansk kosthold diskuteres. Kjøttetere har ofte en helt spesiell omsorg for veganere og deres store fare for mangelsykdommer. Derfor er det kanskje på sin plass å påpeke at noen av de mest potente proteinkildene vi har er veganske.

Spinat, mandler, spirulina og hampfrø er eksempler på råvarer som inneholder mer protein per gram og per kalorier enn biffkjøtt. I tillegg er bønner, linser, soya, brokkoli, avokado, mais og erter eksempler på andre proteinrike grønnsaker.

I likhet med antakelsen om at en vegansk diett er asketisk, er det med andre ord en utbredt vrangforestilling at proteininntak er et stort problem. Når det er sagt så krever naturlig nok vegansk kosthold et bevisst forhold til det man putter i seg.

 

Alt med måte

«Ekte» veganere er ikke på utkikk etter kjøtterstatninger, men søker heller råvarer og retter som er gode i seg selv. Sammenlignet med Tyskland, Finland og Sverige er Norge noe akterutseilt på veganfronten, men et stadig økende utvalg av både sunne og usunne veganske alternativer gjør det stadig lettere å gå for plantebasert kost.

En universell kostholdsregel er å ikke overdrive inntaket av noe som helst. Dette gjelder i like stor grad for kjøttetere som veganere, eller vegetarianere, pescetarianere, lacto-ovo-vegetarianere og fleksitarianere for den saks skyld. Om du vil spise sunt eller leve på junk er et valg du selv må ta stand til, akkurat som alle andre, det være seg veganere, kjøttetere, eller alt der imellom.