Hvorfor spiser
vi greier som
IKKE ER MAT?
Etter fire uker med ultraprosessert mat måtte Chris van Tulleken ikke bare stikke to nye hull i beltet. Han fikk mareritt om natten, ble sliten og sint. Erfaringene hans er blitt en bestselger. Det er ikke en bok for svake sjeler.
Tekst Pia Strømstad
En fin høstdag er britiske Chris van Tulleken i parken med kona og de to døtrene på ett og tre år. Sola skinner, og de kjøper seg hver sin is. Vesle Lyra på tre år velger en stor kule pistasjis. Etter kort tid løper hun bort til huskestativet og har glemt hele isen. Pappa Chris blir sittende igjen med isbegeret og en grønn iskule som aldri ser ut til å smelte.
Han tar en skje. Det minner mest av alt om et lunkent, geléaktig skum. Innholdslisten teller over 20 ingredienser. Riktignok både melk, sukker, pistasjnøtter og havsalt, men også xantangummi, guarkjernemel, emulgator og glyserol. Ifølge Store norske leksikon er glyserol en veldig søt og fargeløs tyktflytende væske som brukes som løsningsmiddel i kosmetikkproduksjon, søtningsmidler, såper, sukkertøy, antifrys, antibiotika og medisin.
Redd og deprimert
Chris van Tulleken er ikke bare småbarnspappa, men også lege med en doktorgrad i molekylær virologi. Han forsker blant annet på hvordan næringsmiddelindustrien og det moderne kostholdet påvirker helsen vår.
Både isen og den nevnte pølsen, er eksempler på det vi kaller ultraprosessert mat. For å sjekke effekten av det på kroppen, satte van Tulleken seg selv på en frivillig diett. Først fire uker med så naturlige råvarer som mulig, så fire uker med ultraprosessert mat.
Etter fire uker med det siste måtte han stikke to nye hull i beltet og slet med forstoppelse. At han også fikk mareritt om natten, følte seg sliten, trist og sint, skyldtes ikke nødvendigvis maten han spiste. Det kan like gjerne være fordi det gjorde ham redd og deprimert å lese om hvordan den industrifremstilte maten påvirker helsen vår. Kanskje ...
Sånn begynner Chris van Tullekens bok Ultraprosessert mat – Hvorfor spiser vi greier som ikke er mat ... og hvorfor klarer vi ikke å stoppe? Den slutter med en pølse som blant 40 ingredienser også inneholder «mono- og diacetylvinsyreestere av mono- og diglyserider av fettsyrer og karboksymetylcellulose». Nesten umulig å uttale, nesten like umulig å bokstavere, likevel kalles det mat.
Til å bli avhengig av
I arbeidet med boken har Chris van Tulleken snakket med forskere og professorer over hele verden. Amerikanske Nicole Avena forsker spesielt på matavhengighet og fedme. Hun mener at ultraprosessert mat, spesielt den som kombinerer salt, fett, sukker og proteiner, trigger belønningssenteret vårt i hjernen nesten på samme måte som alkohol, nikotin og morfin. Det kan skape en form for avhengighet.
Hun mener også at munnen og hjernen kanskje ikke ville ha kjent igjen industrifremstilt mat på sitt verste som noe spiselig, hvis det ikke hadde det ikke vært for tilsetningsstoffene. «Det ville nesten være som å spise møkk.»
Og likevel spiser vi det, fordi det smaker godt, det er billig, lett tilgjengelig og lett å spise. Virkelig ultraprosessert mat er myk, lettygd og sklir ned uten motstand.
For å lage den, blir råvarene knust, malt, skvist og pulverisert sånn at alt av fiber og tekstur blir ødelagt. Den massen som blir igjen, kan formes til «dinosaurer eller bokstaver eller de hyperbolske paraboloidene til Pringles potetsnacks», som Chris sier.
Når maten er så myk at du nesten bare kan presse den mot ganen med tungen før du svelger, går det mye raskere å spise.
– Det betyr at jeg kan inhalere en burger på under ett minutt, og så vil jeg ha en til fordi jeg fortsatt er sulten, skriver Chris.
For kanskje er det sånn at den lettygde maten glir så raskt gjennom fordøyelsessystemet at man ikke rekker å kjenne at man ikke er sulten lenger. Eller at den ikke når frem til de delene av tarmen som sender hjernen et signal om at man er mett.
Sånne tanker gjør van Tulleken seg mens han skriver og samtidig knasker på en proteinbar slash sjokolade som han har fått skikkelig dilla på. Han spiser den gjerne som et mellommåltid under dekke av at den føles litt sunnere enn sjokolade.
Samtalen med Nicole Avena får ham til å titte på sjokoladepapiret. Listen inneholder en haug med ingredienser som ikke er til å kjenne igjen – som myseproteininisolat og hydrolysert storfegelatin.
Men proteinbaren med det fengende navnet Grenade Carb Killa Chocolate Chip Salted Caramel Bar smaker liksom ikke like godt med Nicole Avenas ord ringende i ørene. Og enda mindre etter at han har intervjuet Fernanda Rauber som er ernæringsforsker ved universitetet i São Paulo i Brasil.
Hun retter på ham når han snakker om ultraprosessert mat som mat. Det er ikke mat, mener hun, men «en industrielt fremstilt spiselig substans».
Slutten på marerittet
For over 10 år siden ble det forbudt med noe som kalles Turkey Twizzlers på skolekantiner i Storbritannia. Kjendiskokken Jamie Oliver var en av dem som gikk til kamp mot kalkunspiralen, fordi den var så usunn.
Hvis du googler det, får du opp et bilde av en brun spiral som blir stekt eller fritert. Til å begynne med inneholdt den nesten 40 ulike ingredienser, og kalkun utgjorde bare 1/3-del. Etter at Jamie Oliver gikk til åtak på den, er den fortsatt i salg, men nå inneholder den «bare» 37 ingredienser og «hele» 2/3-deler består av kalkun.
Det er ikke sikkert det er rent kjøtt likevel. MUK er et begrep som kom inn i vokabularet vårt for noen år siden. Wikipedia forklarer MUK som mekanisk eller maskinelt utbeinet kjøtt, maskinbehandlet slakteriavfall og juksekjøtt som utnytter slakteriavfall og drøyer dyrt kjøtt.
Det sier seg selv at det både er lønnsomt og bærekraftig å utnytte alle deler av dyret. Tilsetningsstoffer gjør i tillegg maten mer holdbar, og den tåler temperatursvingninger og transport bedre.
En av forskerne Chris har snakket med, forteller om en tortillaprodusent som – riktignok på fleip – sa at produktene deres i praksis var balsamert og derfor kunne holde seg like fine i flere år.
Evighetsperspektivet er flott med tanke på matsvinn, men det er ikke sikkert det gir oss evig liv.
Ifølge en studie fra 195 land i perioden 1990 til 2017, kan 22 prosent av alle dødsfall knyttes til dårlig kosthold. Til sammenligning skyldes rundt 15 prosent av alle dødsfall i verden røyking, viser tall gjengitt på forskning.no. https://www.forskning.no/royking/i-mange-land-royker-fortsatt-halvparten-av-alle-menn/2128308
Etter fire uker, sluttet Chris van Tulleken med ultraprosessert mat på dagen. Han vet at mange sliter med å klare det samme og lufter tanken om at enkelte stoffer i ultraprosessert mat faktisk kan være avhengighetsskapende.
To døgn etter at han sluttet å spise ultraprosessert mat, ga de nattlige marerittene seg. Magen begynte å funke som den skulle, og han følte seg generelt piggere og i bedre form. Han innrømmer at det selvfølgelig kan tenkes at det ikke hadde noe med kostholdet å gjøre, men at frykten for hva han spiste slapp taket.
Som leser kan det hende at du får litt mindre lyst på den proteinbaren med en ingrediensliste som inneholder maltitol, xylitol, sukralose, hydrolysert kollagen, polydextrose, glyserol, smakstilsetninger og soya lecitin, og heller tar en neve nøtter og et eple. Selv om det krever at du bruker tennene.
