Tomaten, en klimaversting?

14

August, 2017

TEKST:

Pia Strømstad

FOTO:

Inkognito / Baard Næss

STYLIST:

Inkognito / Mats Dreyer

Tomatoes, tomatos – spanske, norske eller nederlandske. Det er ikke lett å velge miljøvennlig. Den lille, runde, røde rakkeren er utpekt som en klimaversting. .

FOR NOE SOM VIRKER som en evighet siden, var tomater noen små, harde kuler som i beste fall hadde et hint av rødfarge. De var importert fra Nederland og smakte ingen ting, men ingen snakket om CO2-utslipp og miljøpåvirkning. Nå står du i grønnsaksdisken og kan velge mellom plommetomater og «vanlige», mellom Piccolo og Juanita, klasetomater eller tomater uten stilk, konvensjonelt dyrket eller økologiske, og ganske sikkert mellom norske, nederlandske, spanske og italienske.

«Livsløpsanalyser av matvarer viser at norske drivhustomater kan ha større CO2-avtrykk enn oppdrettslaks og kylling. Per kilokalori er de norske drivhustomatene blant det mest klimafiendtlige du kan spise,» i følge NRKs Schrødingers katt.

Sammenlignet med langreiste spanske tomater, kom de norske tomatene dårligst ut. Selv ikke transport gjennom hele Europa veier opp for at norske drivhusgrønnsaker må tilføres kunstig lys og varme. Men hvor dårlig samvittighet skal man i grunnen ha for å spise en tomat?

Klima kontra miljø

For å ta det med klimaet først. Klima handler om karbonavtrykk, altså hvor mye CO2 som slippes ut, og det er her regnestykket til NRK kommer inn. Miljø handler for eksempel om bruk av plantevernmidler, og her ville norske tomater ha kommet godt ut.

– På generell basis kan det være flere motstridende hensyn som veier opp for karbonavtrykket. Bruk av plantevernmidler og en belastning på grunnvannet kan være en viktig miljøpåvirkning, men det handler ikke om klima og var ikke med i regnstykket som ble vist på NRK, sier miljøsystemanalytiker Christian Solli i rådgivningsfirmaet Asplan Viak.

Det er han som står bak tallene NRK bygger sin dokumentasjon på. Likevel vil han ikke gå så langt som til å kalle de norske tomatene for klimaverstinger. Den påstanden står for NRKs regning. Karbonavtrykket kan vi likevel ikke løpe fra.

«Tomater som produseres i Norge krever lys og varme. Det gir norske drivhustomater et karbonavtrykk i størrelsesorden 3-5 kilo CO2 per kilo tomater, mens de spanske kan komme ned i mellom 300-600 gram,» i følge nettsaken til NRK.

Det er ikke alle som er enige i de tallene.

Fotograf: INKOGNITO/Baard Ness

Kutter energiforbruket

Om sommeren kommer de fleste tomatene fra Norge. Det skyldes tollvern og at sommeren er for varm til at det kan dyrkes tomater for storstilt eksport i Spania. Resten av året er den norske produksjonen forsvinnende liten, og det meste av tomatene kommer fra Spania og Nederland. Tilsammen har de tre landene omtrent en tredjedel av kaken hver. Nederland er en stor grønnsakprodusent, og forholdene ligner de norske. Veksthusene må varmes og tilføres lys, og det brukes i liten grad plantevernmidler.

– Vi gjorde ikke gjort sammenligning med Nederland i forbindelse med NRK-saken. Uten å vite det sikkert vil jeg tro de trenger noe mindre oppvarming enn i Norge og at de ligger et sted i mellom, avhengig av energikilden varmen leveres fra, sier Christian Solli.

I følge nettsaken fra NRK, ligger utslippet i Nederland på 2,6 kilo.

Både i Norge og i Nederland har man et mål om å bli klimanøytrale, selv om det er et stykke igjen.

– Men vi tar grep hvert eneste år som går, sier Kåre Wiig, daglig leder i Miljøgartneriet og gartneriet Kaare A. Wiig på Jæren. Tilsammen står de to gartneriene for rundt 27 prosent av den norske tomatproduksjonen.

– Hvis vi sammenligner norsk tomatproduksjon med nederlandsk, har Norge et CO2-utslipp på 75 000 tonn mens Nederland som har 100 000 dekar veksthus slipper ut 8 200 000 tonn. Det gir et utslipp på 82 tonn per dekar, mens utslippet i Norge ligger på 37,5 tonn, sier han og får tallene bekreftet av Anders Sand, energirådgiver i Norsk Gartnerforbund.

– NRK bygger sine påstander på tall fra 2010, men mye er skjedd siden den gangen, legger Anders Sand til.

Blant annet samarbeider Enova og NGF om mer effektiv energibruk og mer bruk av fornybare energikilder, og så langt er det kuttet tilsvarende det årlige energiforbruket til 8 300 norske husstander. I følge gartnerforbundet betyr det at gjennomsnittlig CO2-utslipp knyttet til oppvarming av veksthusene er på 2,16 kilo per kilo tomater. Det utgjør en forbedring på 45 prosent. Tar man med alle andre faktorer i produksjonen, er man trolig oppe i et tall i underkant av tre kilo, altså ikke så langt unna de nederlandske utslippene.

Fotograf: INKOGNITO/Baard Ness

Ørkentilstander

Almeria, Spania – et endeløst hav av hvite plastduker. Området er på mer enn 400 000 mål og verdens største samling av veksthus. Mesteparten av tomateksporten til Europa går herfra. En gang var dette en ørken, og på 60- og 70-tallet filmet de spagetti western i disse områdene. Med kunstig vanning og gjødsling, er det blitt en grønnsakhage, men ikke uten omkostninger. Refleksen fra de hvite plasttakene er så sterk at middeltemperaturen i området er sunket, men under plastduken er det opp mot 45 grader. I den varmen kreves det store mengder vann, Spanske tomatdyrkerne tar grep for å bruke mindre vann enn tidligere ved å vanne mer effektiv og å gjenbruke vannet. Likevel fører det til ørkenspredning, grunnvannet synker, og salt sjøvann siver inn, i følge den spanske avisen El Pais.

De spanske tomatene skal i hovedsak dyrkes uten kjemisk plantevern, men i april 2016 fant nederlandske myndigheter rester av et forbudt sprøytemiddel i to skipslaster med tomater som var på vei fra Spania til Nederland.

Da det danske DTU Fødevareinstituttet undersøkte funn av plantevernmidler i perioden 2004 til 2011, fant de rester i 82 prosent av de spanske tomatene som ble importert til Danmark, mot 5 prosent av de danske. Tall fra de britiske matvaremyndighetene (2004) bekrefter det samme. Det ble funnet spor av plantevernmidler i 38 prosent av de importerte tomatene og spor av soppdrepere i halvparten. Greenpeace har gått gjennom alle tilgjengelige data fra det tyske mattilsynet og fra egne tester i 2009 og 2010. De tyske tomatene ble frikjent, importerte tomater fra blant annet Nederland og Spania hadde rester av plantevernmidler som innebar at man burde være forsiktig med inntaket, mens marokkanske tomater inneholdt så store verdier at de ikke burde spises.

Ingen bruk av sprøytemidler

I norske veksthus brukes det som hovedregel ikke plantevernmidler. I stedet for plantevernmidler bekjempes skadedyr med nyttedyr, små veps eller andre insekter som spiser skadedyrene uten å skade frukten. Det gjør at bruken av plantevern – eller kjemiske sprøytemidler om du vil, er helt minimal.

Miljøgartneriet på Jæren i Rogaland dekker et område på 77 000 kvadratmeter og er ett av de største gartneriene i Norden. Plantene strekker seg fra gulv til tak, og tomatene vokser i rødgylne klaser mot alt det grønne. Her dyrker de tomater, paprika og chili. De er ikke bare blant de største i Norge, men er også ett av dem som ligger fremst når det kommer til miljøtenkning.

– Vi skal være forsiktige med å si at vi aldri bruker plantevernmidler, understreker Kåre A. Wiig.

– Denne sesongen og fjorårets har vi ikke brukt plantevernmidler, men det kan hende at vi får et sykdomsangrep som gjør at vi ikke kan klare å bekjempe det med nyttedyr. Da velger vi heller å sanere hele kulturen enn å sende ut sprøytede tomater på markedet.

På nabotomten ligger Tines største meieri. Produksjonen genererer store mengder overskuddsvarme som føres i rør til gartneriet ved siden av. Vannet holder 55 grader og gir nødvendig varme til tomatplantene. Når varmen er hentet ut, blir vannet returnert til varmepumpeanlegget til Tine og varmet opp igjen. Oppvarmingen i meieriet avgir også CO2, men i stedet for å slippe klimagassen ut i naturen, føres den også inn i gartneriet hvor den nyttiggjøres som helt naturlig og nødvendig næring for tomatene. Det kan faktisk øke veksten med 20 prosent, og uten CO2 fra Tine, ville Miljøgartneriet enten ha måttet produsere CO2 selv eller kjøpe den inn fra andre.

Alt gjødselvann blir renset og tilført ny næring før det brukes om igjen. Det sparer store mengder vann, samtidig som det hindrer avrenning til naturen. Gartneriet er i teten når det kommer til klima- og miljøtiltak i Norge. Tall fra Misa (nå Asplan Viak) viser et CO2-utslipp på 0,87 kilo per kilo avling i året. 

– Selv om vi ikke er klimanøytrale, bidrar vi til et veldig godt miljøregnskap, sier Kåre Wiig.

Fotograf: INKOGNITO/Baard Ness

Spis klimavennlig

Det er mulig å ta noen grep for å minske karbonavtrykket – uten å bli helt veganer.

Hovedregelen er, spis mindre kjøtt. Når du spiser kjøtt, er fjærkre og vilt bedre enn kjøtt av storfe. Spis heller fisk enn kjøtt, men velg fisk som er produsert på en bærekraftig måte. På frossenfisk kan du se etter det blå merket på pakningen som viser at den er bærekraftig. Bønner og kikerter er også en god proteinkilde. Bytt risen ut med poteter, men pasta er likevel mer klimavennlig enn ris. Velg grønnsaker som er dyrket på friland i stedet for drivhusvekster. Løk, kål og rotgrønnsaker dyrket i Norge har heller ikke lagt bak seg en lang transportetappe, selv om kortreist ikke alltid er det samme som klimavennlig. Hvis du spiser langreist frukt og grønt, velg det som ikke er fraktet med fly. Frukt som er litt hardfør eller har solid skall, som melon og bananer, fraktes oftest med båt. Og noe av det viktigste du kan gjøre; ikke kast mat.

Kilde: Michael Minter, Concito/DR Danmarks radio; https://www.dr.dk/mad/artikel/spis-klimavenligt-her-faar-du-listen-over-aarstidernes-bedste-raavarer

Kilder:

Kortreist klimaversting; NRK, Schrødingers katt https://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/DMPV73000616/18-02-2016#t=10m52s

Spanske tomater mer klimavennlige enn norske; NRK Viten https://www.nrk.no/viten/norske-tomater-er-klimaverstinger-1.12808260

Environment, The Greenhouse Effect – Environmental Issues; British Tomato Growers’ Association http://www.britishtomatoes.co.uk/environment/

Environment in Spain: The desertification of Almería; El País

http://elpais.com/elpais/2015/12/02/inenglish/1449067788_305728.html

Food Without Pesticides, Shopping Guide for Fruits and Vegetables; Greenpeace http://www.greenpeace.org/turkey/Global/turkey/report/2012/03/Greenpeace%20Shopping%20Guide_EN.pdf

Food standards agency pesticide residue minimisation crop guide

Tomatoes;

https://www.food.gov.uk/sites/default/files/multimedia/pdfs/cropguidetomatodec06.pdf

Grønt samarbeid bærer veksthus-frukter http://www.vvsaktuelt.no/gront-samarbeid-baerer-veksthus-frukter-89155/nyhet.html

Holland in tomato pesticide alert http://www.costa-news.com/costa-almeria-news/holland-in-tomato-pesticide-alert/

Linking land use with pesticides in Dutch surface waters https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23885409

Miljøvennlig produksjon – fordi vi bryr oss; Miljøgartneriet http://miljogartneriet.no/miljøvennlig-produksjon

Tomater og klimaavtrykk, Norske tomater – bedre enn sitt rykte? Norsk gartnerforbunds energiside http://www.ngfenergi.no/tomat_og_klima