top of page
COWBOY-CARTER---PRESS-02.png

Ti albuM

Tilbake til røttene.

TEKST: JAN OMDAHL

Det går en stund mellom hver gang et album skaper like sterk kognitiv dissonans i den kulturelle offentligheten som Beyonces ferske 80 minutter lange epos, Cowboy Carter.  At både hvite countryfans og deler av Queen Beys afrikansk-amerikanske kjernepublikum sliter med å forholde seg til at dette kraftsenteret i moderne svart musikk omfavner sine røtter i country, bluegrass, folk og country soul, sier en hel del om hvordan den afrikansk-amerikanske erfaringen er skrevet ut av historien om visse såkalt «hvite» musikksjangre. 

du må høre om du trodde Beyonce fant opp «svart country»

Cowboy Carter er ikke en countryplate, bare så det er sagt. Det er først og fremst en Beyonce-plate, noe hun selv har understreket. Hun peker tungt mot kulturen som skapte henne, her er det en million referanser til ulike artister, låter, og sjangre. Cowboy Carter er ikke et bidrag til den store amerikanske sangboka, men snarere til den store amerikanske sitatordboka. Mye kretser likevel rundt dronninga og hennes ikke helt ubetydelige ego. Selv countrylegender som Dolly Parton og Willie Nelson blir innleide statister på en mangefasettert, moderne r&b-plate som lener seg tungt på musikkarven fra de amerikanske sydstatene – deriblant country.

COWBOY-CARTER---MAIN-COVER-ART-2.png

At country et godt stykke på vei kunne må kalles en hvit sjanger og en hvit kultur, er tilsynelatende like åpenbart som at blues, r&b og soul har sin forankring i det afrikansk-amerikanske. Men forbindelseslinjene i den amerikanske musikktradisjonen er ikke alltid like enkle og rettlinjede som vi liker å tro. Beyonce minner oss både om at en kulturell krysspollinering har funnet sted, og om at reaksjonære krefter alltid har villet drive en form for segregering av musikkveven. Dette gjør hun selvsagt med en helt annen gravitas enn smågutter som Lil Nas X med «Old Town Road» og Breland med «My Truck».

Ta bare banjoen afrikansk-amerikanske Rhiannon Giddens trakterer på albumets første singel og mest eksplisitte country-banger, «Texas Hold’ Em»: De fleste tenker nok på den som et «hvitt» instrument, men i virkeligheten ble den skapt og brukt av sentral- og vest-afrikanske slaver i Karibia i det 17. århundre som en videreutvikling av deres afrikanske tradisjonsinstrumenter, og først tatt inn i den hvite musikkulturen gjennom såkalte minstrelshow med blackface og annen ulekker kulturell appropriasjon fra 1830-tallet og framover.

Som alltid med en Beyonce-plate handler Cowboy Carter mest av alt om Beyonce selv. Det kan bli litt mye. Men man skal ikke undervurdere verdien av at dette meget fete, velproduserte og vidtfavnende verket får oss til å lytte og snakke på en ny måte om «svart country» og beslektede musikkuttrykk i en lang og rik tradisjon.

Apropos dette: et utvalg beslektede album du trenger å høre om du mot formodning skulle sveve i den villfarelse at det var Beyonce som fant opp «svart country». Rekkefølgen er kronologisk, men Ray ville nok tronet øverst, uansett. Musikken finner du i din foretrukne strømmetjeneste, men hvorfor ikke prøve platebutikken? Det er alltid best.

71pZygWEJCL._UF1000,1000_QL80_.jpg
91xmhNkQR+L._UF1000,1000_QL80_.jpg
Linda Country.jpg
Alexander-OV-238.png

1

96587.jpeg

3

Ray Charles: Modern Sound in Country and Western Music (ABC/Paramount, 1962)

Charley Pride: The Pride of Country Music (RCA, 1967)

2

4

zi25tn-tinaturnst-master.jpg
71KMvzVG6FL._UF1000,1000_QL80_.jpg
810F4oIFQqL._UF1000,1000_QL80_.jpg
valeriejunecover.jpg
710z5QIH1BL._UF1000,1000_QL80_.jpg

Linda Martell: Color Me Country (Plantation, 1970)

Swamp Dogg, Cuffed, Collared & Tagged (Cream, 1972); 

5

Arthur Alexander: Arthur Alexander (Warner Brothers, 1972)

6

Tina Turner: Tina Turns the Country On! (United Artists, 1974)

7

Millie Jackson: Just a Lil’ Bit Country (1981), On The Soul Country Side (Kent, 2014)

8

Solomon Burke: Nashville (Shout! Factory, 2006)

10

Yola: Walk Through Fire (Easy Eye Sound/Nonesuch, 2019)

9

Valerie June The Order of Time (Concord, 2017)

Bonusspor: 

Diverse artister: ‘Country Funk 1969-1975, Country Funk II 1967-1974, Country Funk III 1975–1982 (Light In The Attic, 2012, 2014, 2021)

61nsDk2pi2L._UF1000,1000_QL80_.jpg
bottom of page