At country et godt stykke på vei kunne må kalles en hvit sjanger og en hvit kultur, er tilsynelatende like åpenbart som at blues, r&b og soul har sin forankring i det afrikansk-amerikanske. Men forbindelseslinjene i den amerikanske musikktradisjonen er ikke alltid like enkle og rettlinjede som vi liker å tro. Beyonce minner oss både om at en kulturell krysspollinering har funnet sted, og om at reaksjonære krefter alltid har villet drive en form for segregering av musikkveven. Dette gjør hun selvsagt med en helt annen gravitas enn smågutter som Lil Nas X med «Old Town Road» og Breland med «My Truck».

​

Ta bare banjoen afrikansk-amerikanske Rhiannon Giddens trakterer på albumets første singel og mest eksplisitte country-banger, «Texas Hold’ Em»: De fleste tenker nok på den som et «hvitt» instrument, men i virkeligheten ble den skapt og brukt av sentral- og vest-afrikanske slaver i Karibia i det 17. århundre som en videreutvikling av deres afrikanske tradisjonsinstrumenter, og først tatt inn i den hvite musikkulturen gjennom såkalte minstrelshow med blackface og annen ulekker kulturell appropriasjon fra 1830-tallet og framover.

​

Som alltid med en Beyonce-plate handler Cowboy Carter mest av alt om Beyonce selv. Det kan bli litt mye. Men man skal ikke undervurdere verdien av at dette meget fete, velproduserte og vidtfavnende verket får oss til å lytte og snakke på en ny måte om «svart country» og beslektede musikkuttrykk i en lang og rik tradisjon.

​

Apropos dette: et utvalg beslektede album du trenger å høre om du mot formodning skulle sveve i den villfarelse at det var Beyonce som fant opp «svart country». Rekkefølgen er kronologisk, men Ray ville nok tronet øverst, uansett. Musikken finner du i din foretrukne strømmetjeneste, men hvorfor ikke prøve platebutikken? Det er alltid best.