PÅ KJØKKENET
TIL EN SPILLDESIGNER
Hun har bestemt seg for å bli ekspert på det italienske kjøkkenet.
Hun har bestemt seg for å bli ekspert på det italienske kjøkkenet. Møt spilldesigneren som driver en av de beste – og mest ukjente matkontoene på instagram, og inspirerer nordmenn til å velge intuisjon over oppskrift.
Tekst & foto: Johanna Holt Kleive
“Veien til Rom”
er en av få matkontoer jeg har fulgt med interesse de siste tre årene.
På denne kontoen har jeg lært å lage noe så enkelt som ris – men til gjengjeld den mest fluffy risen jeg har smakt – ved å legge et kjøkkenhåndkle mellom lokket og kasserollen. Jeg er blitt overbevist om å ALDRI bruke fløte for å lage creamy pasta, og vente med å lage grønnsakssuppe før jeg har en stor parmesanskalk å avse til kraften. Veien til Rom har gjort meg oppmerksom på å koke ut alt vannet av kjøttdeigen for å oppnå den vellykkede bolognese; verdien av å fjerne ingredienser i utviklingen av en rett; og bryter attpåtil med myter: ikke bruk vin i maten som du ikke ville ha drukket selv!
Selv står grunnlegger Kristina Åkermann over grytene med krøllete, uregjerlig hår, og drikker vin fra samme produsent som benyttes i pastasausen. Siden pandemien har hun laget hundrevis av italienske retter, med mål om å bli ekspert på det italienske kjøkkenet. Åkerman deler bilder, videoer og skriftlige refleksjoner rundt hva som gikk bra eller dårlig i kokkeleringen – og har en egen stil som fremstår som det motsatte av generisk; i det hele tatt en sjeldenhet i algoritmenes tidsalder.
Veien til Rom er og blir en stødig leverandør av bra mat-content på Instagram, med særlig fokus på å lage megadigg mat på budsjett, mye pasta, og en “man tager hva man haver”-style. Sistnevnte kan være en utfordring for de av oss som er vant til å følge en oppskrift. Men Åkerman insisterer på viktigheten av kreativitet og intuisjon.
Hun har elsket å stå på kjøkkenet så lenge hun kan huske. Hun vokste opp med to foreldre som satte pris på vellaget mat fra bunnen av, og en mor som stadig eksperimenterte og lagde fusions som kombinerte hjemlandets kjøkken – det armenske, sammen med det skandinaviske.
Men det var da Åkerman lagde sin første potet-og purresuppe i “heimkunnskapen” som 9-åring, at lidenskapen for matlaging ble tent.
– Da kom jeg hjem fra skolen, tryglet jeg om å få lage middag, sier Åkermann, og fortsetter:
– Etter en hel uke med potet- og purresuppe la foreldrene mine ned forbud. Men jeg var hekta på matlaging.
Åkerman laget sitt første kokebok-utkast som 15-åring, og elsket å hjelpe moren på kjøkkenet. Senere var det kjedsomheten, og mangelen på middagsselskaper under pandemien som trigget henne til å starte en instagramkonto. Målet var å lære å lage pasta slik italienerne gjorde, og hengi seg fullstendig til denne interessen.
Det var ikke så enkelt som først antatt:
Åkerman synes det er spennende å sette seg inn i ulike matkulturer, og deres opprinnelse.
– Det italienske kjøkkenet, som jeg er opptatt av, beror på en tid med dårlig råd. De fleste av rettene er utviklet for å ta vare på alle deler av dyra og grønnsakene, og forholder seg til sesongbaserte råvarer. Det er en tankegang jeg mener hører hjemme i alle hjem.
Hun mener det er obligatorisk å sette seg inn i opprinnelsen til en matrett før man i det hele tatt prøver på en egen vri.
– Dette av respekt for kulturen. Du kan ikke lage en egen versjon av en bolognese, før du har laget den originale, på en måte.
Men hvordan vil spill-designeren beskrive sin egen stil på kjøkkenet?
– På kjøkkenet slipper jeg meg fri, samtidig som jeg prøver å begrense meg, forklarer Åkerman.
– Jeg måler ingenting, men smaker ofte. Jeg setter gjerne frem alt jeg har tenkt å bruke, og prøver å luke bort minst én ingrediens underveis. Som regel bruker vi for mange ingredienser i maten vi lager.
I ukedager liker Åkerman å utfordre seg selv: hvor god mat kan hun lage på under 30 minutter? Helgene er forbeholdt mer avanserte retter. Hun liker å planlegge og bruke tid på kjøkkenet. Men kreativiteten står høyt uavhengig av tid og budsjett: hun tenker sjelden på kombinasjoner som tillatt/ikke tillatt, men snarere på konsistenser og smaker som passer sammen.
Av baseingredienser Åkerman alltid MÅ ha i kjøleskapet står smør, sitron, parmesan, kapers og hermetisk hel tomat høyt på listen.
I tillegg må hun ha en eller annen form for tørket pasta, ris, egg, mel og olivenolje.
– Har man det, trenger man bare å kjøpe fersk persille for å kunne lage ihvertfall tre digge middager!
Åkerman tror at jobben som spilldesigner har gitt henne mange fordeler på kjøkkenet.
I begge felt dreier det seg om å benytte seg av ulike ingredienser som i sin tur skal balanseres sammen. Det er særlig viktig å teste underveis (både på seg selv og andre) før produktet lanseres (eller serveres).
Det er ikke tilfeldig at det finnes så mye gastronomi i spill, forklarer Åkerman. Det er blitt publisert kokebøker med opprinnelse fra gaming-verdenen.
– Det er ikke sjeldent at spillkarakterer snakker om, eller spiser en matrett som høres så fristende ut at jeg må ta en pause fra spillet, og skrive ned oppskriften. Ofte forsøker jeg å gjenskape retten, sier hun og smiler lurt.
I det kritikerroste rollespillet Persona 5 spiser karakterene daglig en curry på stamkafeen i nærområdet: Leblanc Curry. Da presseskrivet ble sendt ut av spillutviklerne, fulgte også oppskrift på curryen. Så den måtte Åkerman prøve.
– Det er en av de beste curryene jeg har spist.
Åkerman innrømmer at hun personlig er litt allergisk mot trender, men at Norge som matnasjon har nytt godt av at stadig flere er blitt matinfluencere.
– I Norge er vi avhengige av at noe skal bli "trendy" nok for å havne i butikkhyllene, sier Åkerman.
– Jeg kan fort bli litt anti-trend. Vodkapasta var mye morsommere før Gigi Hadid laget det.
Med det sagt, har Oslo virkelig levert på restaurantfronten i det siste, mener Åkerman.
– Jeg synes det er både morsomt og svimlende. Jeg har en endeløs liste av restauranter jeg vil teste ut, men flere av dem har rukket å stenge før jeg i det hele tatt kom meg dit. Men i utgangspunktet elsker jeg å spise ute! Å sitte i et koselig lokale med venner, og smake nye retter, er alltid hyggelig. Jeg velger som regel å bestille noe jeg ikke hadde laget hjemme.
Hva spår Åkerman blir de viktigste trendene i 2025?
– Jeg håper vi fortsetter å forholde oss til tankegangen om både bruk av hele produkter og sesongbaserte råvarer. Vi MÅ ikke ha alt tilgjengelig til enhver tid. Kaste mindre, og bruke mer. Mindre jålete, litt mer fokus på smak og kjærlighet.
Åkerman er svak for råvarer som får skinne som de er. Hun er heller ikke interessert i å drikke en vin som blir manipulert til å smake likt år etter år.
– Det er langt mer interessant å smake den samme druen flere ganger, og oppleve hvordan den forandrer seg etter klima og sesong. Det betyr ikke at det MÅ være en funky naturvin, bare mindre fokus på det generiske og forutsigbare.
Hun tror at nordmenn har godt av å bli inspirert og utfordret på mat- og vinfronten, så forsiktige som vi tross alt er.
– Nordmenn foretrekker det familiære og trygge. Vi er tydeligvis såpass pysete at produsentene må bytte navn på blodappelsin til rød appelsin for å øke salget. Salget av rød appelsin har faktisk økt med 100.000 kilo per år, sier hun og smiler lurt.
– Så er jo vi nordmenn ganske forsiktige med å si hva vi egentlig mener eller vil, som kan bli ganske destruktivt i lengden. Personlig er jeg veldig forsiktig med både sterk mat, og glatte veier!
På spørsmålet om hva som irriterer Åkerman mest i mat - og vinverdenen, er svaret klart: Eksklusivitet!
– Lite interesserer meg mindre enn kjendiseventer, kjendisrestauranter og eksklusive kundebaserte matklubber.
Mat er for alle, og bør ikke bli gatekeepet fra folk med en annen “status”, sier Åkerman.
– Det å kunne betale seg til bedre service, opplevelser, tilbud eller restauranttips er urettferdig og priviligert, og hører ikke hjemme i matverdenen. Egentlig ingen verdener, men spesielt ikke denne. Så irriterer jeg meg over alle som skal skrape på maten de lager med en kniv, for å demonstrere hvor crispy den er. Det må seriøst folk bare slutte med.
Ellers er jeg travelt opptatt med å finne et sted å bo i byen med plass nok til mange venner rundt middagsbordet. Det er nærmest en umulighet i Oslo om dagen.
Åkermans mat - og life hacks:
Slik koker du perfekte egg: Enten ha eggene romtemperert alltid, eller legg det i et glass med lunket vann mens du koker opp vann. Senk det ned med en skje i kokende vann (ikke legg det i fra start!), og kok 7.5 minutter for bløtkokt (spørs litt hvor i verdenen du er, men i Oslo da). Skyll i iskaldt vann til du kan ta på det, og knekk det rundt hele mot et bord, mens du ruller det mot bordet forsiktig. Du vil aldri ha problemer med å skrelle egg på denne måten!
Lifehack: Vær snill mot fremtidige fyllesjuke deg. Hvis du vet at du skal ut på noe hyggelig, kjøp inn lettlaget mat, snacks og brus og legg det kaldt. Rydd stue/soverom og ha noe i fryseren du kan legge på trynet. Sett en drikkeflaske med kaldt vann i nærheten. Du vil være være deg selv takk skyldig.
Allergihack: ta en shot med gin om du har glemt allergipiller!