Skogen bugner av traktkantarell
Ville tilstander i marka nå!
Tekst: Jan Omdahl
Klimaendringer eller bare godt soppår?
Hei, traktkantarell, din luring! Ikke like ettertraktet som den smørgule ekte kantarellen, den mektige steinsoppen, den svarte trompetsoppen eller den sjeldne og eksklusive kransmusserongen. men mye enklere å finne og plukke, nesten like god, ja, en helt fantastisk matsopp, spesielt velegnet til tørking. Akkurat nå bugner det av den i skogen, og den er svær! Denne vanligvis beskjedne lille karen, med den tynne, gule og hule stilken, og den runde, kamuflasjefargede hatten i nyanser av brunt og grått som ofte går helt i ett med skogbunnen, har vokst seg svær og feit der den bretter seg ut i blomsterlignende former.
Det er Jurassic Park-lignende tilstander i soppskogen nå.
Slik føles det, i hvert fall:
Det er så mye storvokst traktkantarell at man kan la de litt mindre eksemplarene stå, slike som i mindre gode år ville gått rett i kurven eller nettet. Eller bh-en, som jeg så en dame på Face hadde måttet ty til da hun uforvarende kom over et røslig felt på skogtur.
Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men Facebook-feeden min tyder på gode tider for soppelskere mange steder, særlig i sør- og midt-Norge. Det tyter over av skrytebilder av bugnende hauger med traktkantarell. Tidligere i år var det det samme med den gule kantarellen, cantharellus cibarius. Den kom svært tidlig, allerede i juni fant jeg sopp på steder der det vanligvis er lite eller ingenting, og sent i september var det fortsatt mulig å finne stor og fin kantarell.
Strengt tatt er ikke traktkantarellen en kantarell. Den ble tidligere regnet som medlem av kantarellslekten, men nye analysemetoder har avdekket at den tilhører trompetsoppene. Samme det, den blir ikke mindre god av å være en wannabe. I marka rundt Oslo er det mer av den nå senhøstes enn jeg kan huske å ha sett noen gang tidligere. Finner man én, finner man som regel mange. Den trives i skyggefull blandingsskog, gjerne på skogbunn med en blanding av gress og mose. Du må vite hva du ser etter, og sånn omtrent hvor du skal lete, men gjør du det, er sjansene store for å finne så mye craterellus tubaeformis du gidder å plukke. For en overflod, for en rikdom!
Naturopplevelsen
forsterkes av vissheten om at soppen på nærmest magisk vis lever i symbiose med trær og andre planter via fine trådnettverk under bakken. Det er for eksempel ikke tilfeldig at kantarell ofte vokser i nærheten av bjørk. Det vi plukker, er bare soppens fruktlegeme. Det er der nede i den rike, svarte jorda det egentlig foregår. Mykorrhiza, eller sopprot, er et av naturens underverker. Soppnettverket kan strekke seg over store områder under bakken. Det ligger som en strømpe rundt de fine planterøttene, der det øker oppsugingsområdet for plantene med omkring 10 ganger. Soppen gir vann og næringsstoffer til trærnes røtter, og får karbohydrater som trærne produserer i sin fotosyntese tilbake. Trærnes internett. Wood wide web! Sikkert gammelt nytt for mange drevne soppsankere, men magisk, like fullt.
Fjoråret var også et fabelaktig soppår. Da var det dessuten ville tilstander med den forjettede steinsoppen, som ikke gjorde så mye av seg i år. Skjønt noe var det, da, som den fine gjengen gjengen på bildet her, plukket et sted i Østfold med generøs hjelp fra soppkyndig svigerinne.
Men hva skyldes denne sopp-bonanzaen?
Er det bare tilfeldige sesongvariasjoner, eller kan det være at klimaendringene har som hyggelig bieffekt, midt oppe i den pågående økologiske katastrofen, at det blir mer og større sopp, med lengre vekstsesong?
Jeg spurte mine venner på Facebook, og fikk svar. Kari Slaatsveen var tidlig på med den mest åpenbare forklaringen på all soppen:
«I alle fall en varm mai, og så kom regnet, det er jo som kjent en venn.»
Det siste ble raskt bekreftet av kokk, legendarisk steinsoppsanker og soppbokforfatter Tommy Østhagen:
«Sammenhengende regn.»
Jeg fulgte opp med å spørre Østhagen om det har vært en utvikling over tid mot flere rike soppår, og om dette i så fall kan ha sammenheng med klimaendringene:
«Nja eller nei. Sopp er ikke planter, de er ganske uforutsigbare, slik som katter og damer».
Kremt. Hva vet vel en ekspert? Jeg gir ikke slipp på klimahypotesen så lett. Vi hadde en usedvanlig varm mai måned, det har vært mye regn, og fagfolket forteller oss at det ikke bare er snakk om tilfeldige variasjoner. Høyere gjennomsnittstemperaturer og mer nedbør er den nye normen, på vei mot to grader global temperaturstigning eller mer. På Dagsrevyen en tirsdagskveld forteller meteorologen om rekordtemperaturer og mye nedbør i september. Vi må innstille oss på en framtid som er varmere og våtere, sier hun.
I en NRK-sak tidligere i høst sa professor Håvard Kauserud at soppsesongen er blitt utvidet med minst en halv måned siden 1950-tallet, og han satte dette i sammenheng med klimaendringer. Soppen dukker opp tidligere, på nye steder, og lever lenger, konstaterte professoren.
Jeg spør Live K. Torvund, markeds- og fagkonsulent for sopp i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Hun bekrefter at klimaendringene trolig spiller inn, men legger til at disse også kan slå negativt ut for soppen, for eksempel gjennom den tørre sommeren i nord:
– Vi står midt i endringene den menneskeskapte oppvarmingen av atmosfæren vil føre til, og vi har ikke oversikt over konsekvensene. Det er ikke alltid at det er en god sesong for alle artene samtidig. I år ser det ut som det har vært en spesielt god sesong for kantarell, og også for den meget giftige spiss giftslørsoppen, mens det ikke har vært et spesielt godt steinsoppår, slik det var i fjor, og kanskje særlig i forfjor. Vi er et langt land, og en varm og tørr sesong helt i nord har gitt en dårligere soppsesong der, mens en våt sommer lengre sør har gitt mye sopp. Årene før der igjen hadde vi noen tørkesomre på østlandet, og dermed mindre sopp i regionen. Både veldig tørt og veldig vått er nok noe vi kan se mer til med klimaendringene, sier Torvund, og legger til:.
– Vi ser også at flere har blitt oppmerksomme på at det er sopp i skogen fra juni, og helt til snøen kommer, og dette bidrar nok også til å forsterke inntrykket av at sesongen har blitt lengre.
Det er nyttig med en påminnelse om at det ikke er lenge siden vi hadde tørkesommer og lite sopp også her i Sør-Norge. Det fuktige og soppvennlige været vi hadde her sørpå i år og i fjor er med andre ord ikke noe vi kan ta helt for gitt. Selv om det er allerede er fullt i bokser og glass, er det kanskje lurt å ta enda en tur ut i skogen, og fyre opp sopptørkeren en siste gang? Ikke si det til mine nærmeste, men det blir tørket sopp under treet i år.
For ordens skyld:
De fleste vet at man ikke spiser hvit eller rød fluesopp (over til venstre), men traktkantarell vokser av og til sammen med den meget giftige spiss giftslørsopp. Giftslørsoppen kan også vokse inne i klynger av traktkantareller. Den er brun, rødbrun eller oransjebrun i hatt og fot, og bortsett fra at de kan være like i størrelse, skal det godt gjøres å forveksle de to. Men det skjer, og da ender det fort i en livslang relasjon med dialysemaskinen på ditt lokale sykehus, eller en plass i køen for nyretransplantasjon. Bare en liten bit av en av disse rakkerne kan gi livslange skader. Ha øynene med deg, spør noen med peiling hvis du er i tvil.