Tekst Pia Strømstad
BLÅ
FISKEN
Spis mer fisk, har vi alltid fått høre.
I kjølvannet følger lakselus og overfiske, tungmetaller og bunntråling. Dette er opprørt farvann.
Se etter den
Eksport av fisk og sjømat er en av Norges største næringer. Noe er villfanget, men oppdrettslaks er likevel den store driveren. I 2023 ble tre av de største oppdrettsselskapene i Norge kåret til verdens mest bærekraftige proteinprodusenter som det heter i Coller Fairr Protein Producer Index.
Kåringen har ikke unngått kritikk. Langs hele norskekysten og langs enhver fjord dukker laksemerdene opp. Det er en blomstrende næring, men den har en kraftig slagside. Det er bare å nevne lakselus, overdødelighet, rømming, importert soya i fôret, avfall og slam under merdene, og syk og skadet laks som selges som et premiumprodukt, Det er synd. For laks – også oppdrettslaks – er egentlig utrolig godt.
Nå sitter mange med en litt vond smak i munnen og er usikre på om de kan spise oppdrettslaks. I tillegg står vi i fare for at sjømatnæringen skader Norges omdømme totalt sett. Ikke bare er vi en rik oljenasjon, men vi tjener oss rike på bekostning av dyrevelferd også.
Selv om det altså finnes en del fisk du kan spise deg mett og god på, krever det en del av deg som forbruker. Du må være bevisst og vite hva du skal unngå.
Stillehavsøster hører ikke naturlig hjemme langs norskekysten.
Den sprer seg veldig fort og fortrenger den norske flatøstersen. I 2012 ble stillehavsøsters svartelistet i Norge. Derfor kan den godt høstes i store mengder, men den kan inneholde miljøgifter og virus. Produsenter som selger stillehavsøsters kommersielt, må følge Mattilsynets krav til høsting og prøvetaking. Da skal skjellene være trygge å spise. En del annen fisk og sjømat er gode valg så lenge de er MSC-sertifisert eller fisket på en bærekraftig måte. Det gjelder for eksempel ansjos og sei.
I Norge er seifisket bærekraftig, og sei som er MSC-sertifisert og fanget med not, line og juksa er helt greit å spise. Litt verre er det med sei som er fanget med snurrevad. Men ser du for deg at du går i fiskedisken og får svar på om seien er fanget med juksa eller med snurrevad?
Sjøkreps er bra, så lenge den er fanget med teiner. Trålfanget sjøkreps er greit av og til. Men for de fleste av oss er sjøkreps uansett en luksus vi sjelden spiser oss mette på.
Regnbueørret som er oppdrettet i Sverige, Danmark, Finland og Sveits er det beste med tanke på miljøet, men styr helt unna regnbueørret fra Sør-Amerika og Tyrkia. I Lierne i Nord-Trøndelag foregår det også oppdrett av fjellrøye i lukket anlegg. Så godt som alt vannet i tankene blir gjenbrukt, og produksjonen skal være bærekraftig, ifølge produsenten.
Grønt for god samvittighet
WWF, Verdens naturfond, har en liste over fisk og sjømat vi kan spise med god samvittighet. Sjømatguiden er laget som et trafikklyssystem.
Grønt betyr at du kan spise med god samvittighet.
Oransje betyr at det er et greit valg, så lenge man
ikke spiser for mye av den.
Rødt betyr at vi bør styre unna. Skal du gå på grønt, er ikke listen lang. Den er i tillegg preget av ganske mange eksklusive varer og sjømat som kanskje ikke egner seg til en vanlig hverdagsmiddag ved kjøkkenbordet. På listen over grønne valg står blåskjell – både viltvoksende og fra oppdrett. Norske kamskjell er bra, men unngå utenlandske kjell som ofte høstes med bunnskrape og trål som skader havbunnen. Kongekrabbe er en fremmed art i Norge. Av hensyn til fiskebestanden og livet på havbunnen, ønsker man ikke at den skal spre seg langs hele norskekysten. Samtidig er den en viktig ressurs helt nord i landet. Det er bare å spise så mye vi vil av den, hadde den bare ikke vært så dyr ... (Over 3.000 kroner kiloet for fersk, ukokt kongekrabbe på fisketorget i Bergen.) Bestanden av makrell er stor og livskraftig og foreløpig ikke truet av overfiske. Sild er en av verdens største fiskebestander, og nordsjøsild er i tillegg MSC-sertifisert.
Se etter det blå merket
Selv om det altså finnes en del fisk du kan spise deg mett og god på, krever det en del av deg som forbruker. Du må være bevisst og vite hva du skal unngå. Legg i tillegg til at 30 prosent av all sjømat som selges i USA trolig er fisket ulovlig. Illegalt fiske er blitt en multimilliardindustri på det svarte markedet. 90 prosent av store rovfisker som hai, tunfisk, marlin og sverdfisk er forsvunnet fra havet. Her hjemme er torsken i Oslofjorden sterkt truet. Det er til å bli deprimert av. Men ikke slutt med å spise fisk. Husk at sei, sild og makrell er super matfisk. Makrell i tomat er lett å like og i tillegg sunt som bare det – også ifølge forskere ved Sintef. Du får i deg nyttig Omega 3-fettsyrer, vitamin D og proteiner i tillegg til de gode næringsstoffene fra tomat. Det er bare å se etter den gule boksen. I tillegg kan du se etter det blå merket. Fisk og sjømat som er merket med MSC og en blå fisk, er sertifisert og kan spises med god samvittighet. MSC (Marine Stewardship Council) er et miljømerke som betyr at sjømaten er villfanget, kommer fra en levedyktig bestand og er fisket uten å skade havmiljøet. Og så må vi tro på at oppdrettsnæringen stadig jobber for å bedre forholdene for fisken.
