top of page
Bilde1_edited.jpg

 Martins høyttalere er 

Kulturentreprenør og musikkelsker Martin Revheim bygde nye høyttalere etter gamle og glemte tegninger fra SEAS Fabrikker i Moss. Nå kan du gjøre det samme.

Av Jan Omdahl   /    Foto: Ellen Lande Gossner

MADE IN MOSS

Foto: Stella Eia-Revheim

I et murhus oppe i skrenten over Kværnerbyen i Oslo sitter en gjeng godt voksne menn rundt et langbord og lytter til musikk. Det er Arthur Rubinsteins framføring av Chopins første pianokonsert i E, opus 11, tatt opp i London i 1961 med plateselskapet RCAs epokegjørende Living Stereo-metode, der bare to eller tre mikrofoner ble plassert over solist og orkester. Living Stereo-opptakene hadde en tredimensjonal og rikt naturtro lydsignatur som har gjort dem legendariske. Musikken som ble fanget på spolebånd i London i 1961 har fint overlevd noen runder med digitalisering, og en cd-utgave med Rubinsteins definitive tolkning trollbinder forsamlingen. Vi spiser spicy søtpotetsuppe, drikker vin og beundrer den varme og oppløste lyden som strømmer ut av et par vakre, klassiske treveis bokhyllehøyttalere kledd i mørk finér av gammel brasiliansk palisander. Høyttalerne står i en vegghylle som går fra gulv til tak, sammen med en Technics SL-1200 platespiller med Sumiko Moonstone pickup, cd-spiller, forforsterker og effektforsterker fra NADs BEE-serie, flere tusen cd-er og et firesifret antall LP-plater. Langbordet er plassert langs hylla, slik at lytting og samvær rundt bordet går opp i en høyere enhet. Høyttalerne  er plassert atskillig tettere sammen og lenger inn i platehylla enn det som vanligvis regnes som optimalt i et stereoanlegg, men skitt; det er slik verten vil ha det – tilpasset livet med barn.

bilde3.jpg

En selvbyggeridé ble født da Martin så denne gamle SEAS-annonsen for byggesettet Kit 403 på et hi-fi-forum.

Det er ikke hvilke som helst høyttalere vi lytter til. De er bygget av verten selv, i samarbeid med høyttalerfabrikken SEAS i Moss og med hjelp av gitarmaker Lars Dalin og flinke folk på Fellesverkstedet  i Oslo. Dette er historien om hvordan et gammelt og glemt byggesett fra Norges relativt ukjente underleverandør til verdens høyttalerindustri fikk nytt liv – og om hvordan et privat prosjekt ble til et produkt hvem som helst kan bygge selv for noen tusenlapper, uten nevneverdig fingerferdighet eller forhåndskunnskap.

Mannen bak er Martin Revheim (51), kulturentreprenør, forretningsmann og fullblods musikkmenneske. Han er blant annet kjent som grunnlegger av jazzklubben Blå, tidligere leder av Kongsberg Jazzfestival og hussjef på Sentralen. I 2022 ga han ut «Å sette sammen bitene» (Cappelen Damm), en rystende, selvbiografisk skildring av oppveksten med en alkoholisert og voldelig far, og strevet med å stable sammen et voksenliv etterpå. I år utgir han ledelsesguiden «Martins metode». Martin og ble venner gjennom musikken, og deler en over gjennomsnittet stor interesse for god lyd. Ingen jeg kjenner matcher Martins entusiasme over å få favorittmusikken gjengitt med høy realisme på høyt volum fra store høyttalere. Noen ganger tilbakelent, med lukkede øyne, kanskje en tåre i øyekroken. Andre ganger framoverlent, febrilsk trommende på lårene, full tenning. 

Martin Revheim (t.v.) og gitarmaker Lars Dalin diskuterer selvbyggerprosjektet under et møte på SEAS i Moss.

bilde2.jpg

I likhet med meg bruker Martin uforholdsmessig mye tid på tvangsmessig tråling av nettet etter mer dybdekunnskap i jakten på den gode lyden. Han har en spesiell forkjærlighet for klassiske, mellomstore monitorhøyttalere fra produsenter som amerikanske JBL og engelske Spendor. Under tråling av diverse hi-fi-fora snublet han, via diverse omveier i selvbyggermiljøets støvete irrganger, over en gammel annonse fra et svensk tidsskrift for et byggesett fra SEAS i Moss. Byggsettet, som het KIT 403, var en klassisk treveis høyttaler av den gamle skolen, med bass, mellomtone og diskant, og en bassport i fronten.

Martin var ikke klar over at vi hadde hatt en norskprodusert høyttaler av dette formatet, og selvbygger-entreprenøren i ham kicket inn. Der andre kanskje hadde nøyd seg med å tenke «hm, artig!», tok han kontakt med SEAS, og fikk daglig leder Olav Mellum Arntzen i tale:

- Utrolig hyggelig fyr. Jeg fortalte ham hva jeg hadde funnet, og sendte ham annonsen. Én ting er at jeg har et initiativ og en idé, men alt handler jo om hvordan det blir mottatt. Han kunne bare sagt at «det har jeg ikke hørt noe om», eller «dette driver ikke vi med nå». Men det han sa, var at «dette har jeg ikke hørt noe om, det må jeg finne ut av». Så gikk han til arkivene nede i kjelleren der, og ringte meg tilbake dagen etter. Ved hjelp fra et par pensjonerte teknikere hadde han funnet originaltegningene, med håndtegna beskrivelser av kasse, delefilter og så videre, alle detaljene for høyttaleren. Jeg sa at jeg kunne tenkt meg å bygge noe sånt, og hvordan kunne vi få til et samarbeid? 

bilde4.jpg

- Én ting er at jeg har et initiativ og en idé, men alt handler jo om hvordan det blir mottatt. Utrolig hyggelig fyr, sier Martin om SEAS-sjef Olav Mellum Arntzen (t.v.).

SEAS (Scandinavian Electro Acoustic Systems) er et norsk industrieventyr jeg mistenker at de færreste utenfor de indre sirkler av hi-fi-interesserte kjenner til. Fabrikken ble etablert på 1950-tallet av nordmannen Jan Wessel og dansken C.C. Nørgaard Madsen. Under stereoanleggets gullalder på 1970-tallet hadde selskapet om lag 250 ansatte ved fabrikken i Moss, og 200 på en søsterfabrikk i Danmark som i sin tid ble etablert av Nørgaard Madsens far. SEAS fikk raskt internasjonalt ry for høyttalerelementer av høy kvalitet. Fabrikken bygger ikke ferdige høyttalere, men produserer de kompliserte elektroakustiske innretningene som skaper lyd i ulike frekvensområder av det elektriske signalet fra forsterkeren: Bass, mellomtone og diskant. Det er produkter der industridesign, finmekanikk, fysikk, akustikk, elektronikk og andre fagfelt går opp i en høyere enhet, og der kvalitetskravene er ekstreme. SEAS er leverandør av elementer til en rekke merker kjennere vil nikke anerkjennende til: PMC, Spendor, Harbeth, Proac, Devore Fidelity og Vandersteen, for bare å nevne noen. To nye og spennende norske høyttalermerker, Ø Audio og A-HA, bruker også elementer fra Moss. Når den kjente amerikanske hi-fi-journalisten Steve Guttenberg roser Ø Audios Frigg 02-høyttaler på sin Youtube-kanal  er det SEAS-elementer som flytter luften som treffer anmelderens ører.

SEAS eies som dag av den kinesiske Merry Electronics-gruppen. Eierne ser nok mer vekstpotensial i høyttalerelementer til bilstereo og videokonferanseutstyr enn til stereohøyttalere, men det er ikke vanskelig å merke at det er den tradisjonsrike hi-fi-produksjonen som er fabrikkens hjerteblod. Under en omvisning vises jeg rundt av Olav Mellum Arntzen og markedsansvarlig Grethe Aarum. De er tydelig stolte av virksomheten der det i dag jobber et 30-talls mennesker, og viser meg hvordan de mange ulike delene av høyttalerelementene bygges med ekstremt høye krav til konsistent kvalitet. Jeg blir også med produktsjef Håvard Sollien - ansvarlig for delefilteret til Martins høyttaler og medansvarlig for utviklingen av høyttalerkassen – inn i fabrikkens ekkofrie rom. Der kan lyden av høyttalerelementer måles helt uten refleksjoner fra omgivelsene, i et rom så stille at du kan høre blodet suse gjennom årene. En fascinerende, og for noen nesten uutholdelig, opplevelse.

bilde5.jpg

Martin med prototypen på høyttaleren i det ekkofrie rommet på SEAS Fabrikker. Her kan ingen høre deg skrike.

I fabrikkens lytterom hører vi på et byggesett kalt Toy, en liten tass av en høyttaler med et koaksialelement utviklet for SEAS av Bjørn Børja, bror av Svein Erik, en annen legende i norsk hi-fi. «Try» med Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen låter forbløffende bra fra de små boksene. SEAS leverer allerede en rekke høyttakerbyggesett, men ingen av dem har årgangspreget til den gamle høyttaleren Martin har gjenopplivet. 

Det viste seg at en nestor i markedet for høyttalerbyggesett, danske Troels Gravesen, allerede solgte et byggesett basert på den samme  SEAS-modellen. Men der Gravesens byggesett krever at man selv anskaffer, måler, skjærer til og limer materialene til kabinettet, tenkte Martin at det måtte kunne gjøres enklere:

– Jeg hadde nettopp hatt et større samarbeid med det kunstnerdrevne Fellesverkstedet på Grünerløkka, og presenterte for dem at dette var en norsk høyttalerklassiker jeg hadde lyst til å prøve å lage et byggesett av. Det var verksmesteren der, Jack Hughes, som kom på ideen om å bruke en CNC-maskin, en datastyrt innretning som freser ut alle delene du trenger helt nøyaktig, basert på 3D-tegninger. Sammen med Håvard på SEAS utvikla de kassa. Prosjektet ble et samarbeid med Fellesverkstedet, hvor jeg tok utviklingskostnaden på kassa, og Seas, som tok kostnader til elementer og det tekniske. 

bilde_6.jpg

Det var Jack Hughes ved Fellesverkstedet på Grünerløkka som foreslo at høyttalerkassene kunne produseres ved hjelp av 3D-tegninger og CNC-maskin.

– CNC-maskinen freser ut alle detaljer på en måte som gjør at det å sette delene sammen blir mer som å montere et byggesett. Du må fortsatt lime kantene, men alt henger sammen, og du slipper å bruke sånne svære tvinger. Det blir veldig mye finere, og veldig mye enklere for folk som ikke kan hjemmesnekring.

Martins prototype blir nå et kommersielt selvbyggerprodukt med navnet SEAS 403 Revisited. Martin selv har ingen kommersielle interesser i prosjektet, og tegninger, skjemaer og annen dokumentasjon vil være «åpen kildekode», fritt tilgjengelig for nedlasting. Dermed kan man selv oppsøke Fellesverkstedet eller et annet egnet verksted og få byggematerialene frest ut for materialpris pluss maskinleie med utgangspunkt i en ferdig 3D-fil. Høyttalerelementene kan bestilles for noen tusenlapper fra Lydkonsept, et budsjettorientert underbruk av hi-fi-forhandleren Mala Audio som blant annet leverer deler til gjør-det-selv-entusiaster. Derfra vil man også kunne bestille de nødvendige delene til delefilteret. Etterhvert vil det også bli mulig å kjøpe en «full pakke» med ferdig limt kasse, delefilter og elementer. Prisen for denne vil havne et sted mellom 25 og 30000 kroner, antyder Olav hos SEAS. Eventuell finéring eller lakkering vil komme i tillegg. Prisen kan nok virke avskrekkende for noen, men husk at dette er et produkt som henvender seg til dem som er villige til å legge litt penger i å høre mer av musikken de elsker. Til sammenlikning koster for eksempel den reintroduserte retroklassikeren JBL L100 55000 kroner. 

bilde_7.jpg

Gitarmaker Lars Dalin har kledt høyttalerne med palisander fra et tre som var voksent da Columbus gikk i land i Sør-Amerika.

Blant gjestene hjemme ved spisebordet hos Martin er gitarmaker Lars. Han har vært tett på under byggeprosessen, og har også finért et par til seg selv. Forørvig har han nok med å reparere, restaurere og bygge gitarer, så hans finéringskunster kan man ikke gjøre regning med om man ønsker å følge i Martins fotspor. 

På anlegget er vi over på jazz. Sidney Bechet, Stan Getz & Bob Brookmeyer, Pat Metheny. Jeg merker at Martin er en smule anspent, det er jo en slags uoffisiell generalprøve for høyttalerne, dette. Men de frammøtte er skjønt enige om at selvbygget låter meget bra. Selv merker jeg meg noe av den samme lydsignaturen man finner i nettopp de klassiske monitorhøyttalerne Martin digger. Her er den åpne diskanten og den rike mellomtonen fra Spendorene han fetisjiserer, men også det noe mer potente bunndraget til en JBL L100. Lydgjengivelsen er spesielt imponerende på akustiske instrumenter. Det låter som musikk! Martin er stolt og glad:

– Jeg er ikke spesielt praktisk, bare i huet. Men Jack på Fellesverkstedet sa at «dette skal bli så enkelt at selv du kan gjøre det, Martin». Og det fikk han rett i.

bottom of page