top of page

Paris Photo:

Verdens største fotomesse i ekstraordinære omgivelser

Tekst: Pernille Mo

Mirco Magliocca, Grand Palais, 2024.jpeg

Foto: Mirco Magliocca, Grand Palais, 2024

Jeg blir aldri lei av å utforske Paris’ ekstravagante bygg. Etter tre år med oppussing, åpnet Grand Palais endelig dørene igjen for årets Paris Photo. I tre dager hylles fotografiets historie, mestere og fremtid, og skaper en unik smeltedigel. Publikum får et eksepsjonelt innblikk i fotografiets verden i et av Paris’ vakreste bygg. Dette kunne jeg ikke gå glipp av.

Paris Photo er verdens største internasjonale fotomesse, og har som mål å fremme fotokunsten og dens utstillere, gallerier og kunstnere rett fra kilden. Siden 1997 har fotografer og gallerister blitt invitert til å vise frem arbeidene sine, først med 60 utstillere i Carrousel de Louvre tidlig på 1990-tallet. Dette kjøpesenteret er for noen kjent som den beste og raskeste inngangen til Louvre museet, og som stedet der den famøse pyramiden er bygget opp og man slipper den milelange køen. I 2011 flyttet fotoutstillingen til Grand Palais, som har plass til hele 240 utstillere.

IMG_8291.jpeg

Utsikt fra balkongen i Grand Palais

Selv om jeg bor i Paris, verdens vakreste by (jeg er litt partisk), består livet mitt av mye hverdag, regn og illeluktende metroturer. Reisen mellom jobben, matbutikken og leiligheten ser noen ganger ut til å vare evig, men plutselig reiser jeg tilbake i tid. En torsdag ettermiddag ble jeg invitert til å dra på Paris Photo med min nye hviterussiske venninne. Etter en lang dag foran tastaturet på kontoret, tok jeg metroen til Champs-Élysées. Da jeg gikk opp trappene og kom ut på gaten, ble jeg møtt av et fantastisk syn. Solen hadde såvidt gått ned, og Grand Palais sto stolt på utstilling på den andre siden av gaten. Jeg måtte klype meg i armen, for slike omgivelser vokste jeg ikke opp med i Trondheim.

Grand Palais ble bygget til verdensutstillingen i 1900, og dekker over 72 000 kvadratmeter. Bygget består av ett stort rom som måler 45 meter under taket, og preges av smijernkonstruksjoner, mosaikkgulv og kalksteintrapper i Art Nouveau-stil. Det er i dette ikoniske bygget at Chanel i flere år har holdt sine motevisninger under Fashion Week, hvor Grand Palais ved flere anledninger er blitt totalt transformert og til tider har fungert som Chanels egen lekeplass. I 2017 bygde en 35 meter høy rakett som skjøt ti meter opp mot taket.

Photo Stephane Cardinale - Corbis Corbis via Getty Images.jpeg

Chanel-visningen med rakettoppskytning. Foto: Stephane Cardinale - Corbis Corbis via Getty Images

Under Paris Photo åpner det seg en imponerende verden i det storslåtte bygget. Det føles som om vi skal på ball når vi går oppover trappene og inn gjennom dørene. Rommet består av en grønn konstruksjon og glass hvor lyset endrer seg i løpet av dagen. Det er umulig å ikke bli imponert. Selv etter syv år i Paris, og utallige besøk i Louvre, Musee D’Orsay og Petit Palais, tar dette kaka. Vi står på utsiden av en uendelig labyrint, hører lav summing rundt oss og lurer på hvor vi skal begynne. Det er bare å ta bena fatt.

 

I motsetning til andre utstillinger hvor man går dypt inn i en enkelt eller en gruppe kunstneres arbeid, får vi her en smakebit fra hundrevis av fotografer. Min lett inspirerte sjel og visuelle sult drar meg gjennom gangene, på kontinuerlig jakt etter det neste inntrykket. Arbeidene er imponerende. Det er åpenbart at nivået er skyhøyt.

IMG_8295.jpeg
IMG_8294.jpeg

Bilder av Tyler Mitchell, USA

Jeg legger spesielt merke til bildene til Tyler Mitchell, en amerikansk fotograf fra Brooklyn, New York. Det 29 år gamle talentet er kjent for å ha portrettert Beyonce til forsiden av Vogue, og ønsker å visualisere svart utopi. Fargene, formene og stemningene han skaper er fantastiske.

IMG_8288-kopi.jpeg

Bygget og bildene konkurrerer om oppmerksomheten

Paris Photo inviterer velkjente gallerier til å stille ut historiske og moderne kunstverk, moderne mestere og unge talenter. Utstillingen består av fem sektorer: Main, Voice, Emergence, Digital og Book Sector. Utenfor hovedsektoren gir Emergence mulighet til å utforske den moderne kunstscenen på sitt mest kreative. 23 soloutstillinger kuratert av nye gallerier setter fokus på et bredt spekter av teknikker og temaer, og tar eksperimentering til nye høyder. Voice-sektoren er ny i år, og inviterer tre kuratorer til å utvikle forslag rundt moderne temaer for å gi nytt liv til en kunstnerisk scene eller praksis. Digital-sektoren viser frem femten moderne kunstgallerier og kuraterte plattformer som er banebrytende innenfor bruk av ny teknologi, og viser frem kunstnere som integrerer digitale aspekter i arbeidet sitt. På balkongene i andre etasje stiller spesialiserte forlag ut sjeldne kunstbøker og unike eksemplarer som reflekterer viktigheten av fotobøker i mediets historie.

IMG_8276.jpeg

Bilder av Lars Eidinger, Tyskland

Fotografen Lars Eidinger fra Tyskland fanger oppmerksomheten min med sine rene konstraster. Han er opptatt av motsigelser, og tar bilder av verden som den er. Det eneste han legger til er perspektiv. Arbeidet hans omhandler det absurde, forfengelighet og tomheten i menneskelig atferd. Tomheten han portretterer har derimot mye å si.

 

Til tross for hvor mye jeg kan skrive om Paris Photo, er opplevelsen av å være der umulig å formidle med ord. Det er en reise mellom land, kulturer, farger og mennesker, teknikker og følelser. Det er nesten overveldende. De korte skrittene vi tar fra et rom til et annet sender oss inn i en helt ny verden. Ingen bilder er like, og vi ser ingen sammenheng. Dette er en million individuelle kreative visjoner på samme sted. Det føles som om prisen på inngangsbilletten er for lav.

Vitas Luckus, Juozas 1975 Tatjana Luckienė-Aldag.jpeg

Fotograf Vitas Luckus, Juozas, 1975.

Mens vi rusler langsomt gjennom bygget, kikker vi plutselig opp og føler oss pittesmå under det skyhøye taket. Det er som om Paris’ historie ramler over oss, og jeg blir blendet av stedet, øyeblikket, livet.

 

Dette er Paris på sitt beste. En enorm fotoutstilling med nærmest uendelige inntrykk i et overdådig og historisk bygg. I desember blir Grand Palais forvandlet til en gigantisk skøytebane, og bygget fortsetter å levere magiske opplevelser. Jeg løy tidligere, livet i Paris føles sjelden som hverdag. Så snart livet føles alminnelig, byr byen på noe ekstraordinært, både med hensikt og tilfeldighet.

bottom of page