Tillit er en etisk fordring og barn har med seg tillit fra livets første stunder i levd liv. Vi har alle vært barnlige. Det må ivaretas for frihetens skyld. Tillit er viktig for åpenhet, utleverende spontanitet og kvalitet i lek og spill, mellom mennesker vi treffer på vår vei. 

​

Tilliten har mange ansikter, formelle og uformelle. Vi kan speile oss selv med andres øyne og etablere fellesskap til mennesker og verden. Dette handler om hvem du kan stole på og at ens venner er venner. Våre refleksjoner er utfordrende i etikkens spill mellom tillit og kontroll. 

​

Grunnleggende verdiorienteringer, inkludert generalisert tillit, formes i relativ ung alder og forblir nokså stabile gjennom livsløpet. Det synes å være klart at familieforhold, oppvekstvilkår og sosialisering er avgjørende for vår innstilling til tillit. 

​

Filosofen Kierkegaard sa at man, naar det i Sandhet, skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest må passe på at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Med andre ord: Skal du være noe for andre, må du ikke bare forstå den andre og finne den der den er, men den andre må ha tillit til deg, at du kan hjelpe, og at du er til å stole på. Filosofen Løgstrup uttrykte at vi er hverandres liv og hinandens skjebne, og at vi ikke kan møte et annet menneske uten å holde noe av dets liv i våre hender. 

​

Vi lever i en kompleks og sammensatt virkelighet og dette former våre liv, formelt og uformelt.