Øl til alt
Møte med Nome

TEKST:

Arne Solli

FOTO:

Inkognito/Baard Næss

STYLIST:

Inkognito/Mats Dreyer

Det er for lengst slutt på den tid da øl var forbeholdt de få, kara med hår på brøstet. De drikker øl fortsatt, bevares, men nå har så mange flere oppdaget ølets gleder. Til og med damene har oppdaget ølet. Vi kan trygt si at det finnes et øl for enhver anledning, noen kan bælmes, andre bør med fordel nippes!

NORDMENN DRAKK nesten 266,4 millioner liter øl i 2016, det meste i form av pils. Vi har tradisjonelt konsentrert oss om pils, eller lager, som er den internasjonale betegnelsen, og øl produsert av de store industribryggeriene.

I de senere årene har det imidlertid skjedd noe. Vi har fått stadig flere pub-, gårds- og småskalabryggerier, ofte drevet av entusiaster og ildsjeler, og vi har begynt å drikke mer sterkøl – her til lands definert som øl med mer enn 4,7 prosent alkohol.

Årlig drikker hver nordmann noen og 50 liter øl. Det er over 100 liter mindre enn hva hver tsjekker konsumerer årlig.

Øl gir status

– Småbryggeriene har bidratt til å gjøre øl populært i kretser som før ikke var opptatt av øl, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen (BROD).

– Mange kvinner, for eksempel, nipper nå til ølet. De har også en tendens til å foretrekke øl som smaker best når det drikkes langsomt og i små slurker, som stout og porter. Småskalabryggeriene er også populære politisk. Kort sagt har øl aldri hatt høyere status enn nå, sier Nome.

De små bryggeriene er fortsatt små i produksjonsmengde og leverer om lag 4 prosent av totalproduksjonen. Til gjengjeld er de arbeidsintensive. De står for hele 25 prosent av sysselsettingen innen bryggerinæringen, så det er mye jobb og lite penger! ifølge Nome

“Ifølge Nome er det rundt 3000 forskjellige øl på det norske markedet per i dag, vel halvparten norskprodusert, resten importert”.

Frafall vil skje

BROD har for tiden 128 medlemmer, 113 av dem småskalabryggerier, og i tillegg finnes et stort antall små som ikke er med. Småskalabryggeriene utgjør det vi kaller craft-markedet, eller håndverksmarkedet.

Nome sier han er forbløffet over at så mange småskalabryggerier har vokst og fortsatt vokser fram. Dessuten klarer de seg, i alle fall inntil videre. De hjelpes av at nordmenn er vant til at alkohol, også øl, er dyrt, og norske småskalabryggerier kan beregne seg høyere avanse enn tilsvarende virksomheter i andre land.

– Med den samme prispolitikken ville de gått konkurs i et annet land enn Norge, kommenterer Nome.

Han mener uansett at mange kommer til å falle fra i løpet av to til tre år, gjennom det han kaller en stabilisering av markedet.

– De som vil slite, er de som har kommet sent inn i markedet og som investerer mye, uten å oppnå det salget de håper på, sier han.

Norge et foregangsland
De som vil klare seg, er de mest etablerte, som for eksempel Nøgne Ø. Andre som trolig vil klare seg, er de som har fått et av de større, tradisjonelle bryggeriene inn på eiersiden. Det hjelper i et marked som blir stadig tøffere og med stadig sterkere prispress.

Ifølge Nome er det rundt 3000 forskjellige øl på det norske markedet per i dag, vel halvparten norskprodusert, resten importert.

– Norge og Danmark er europeiske foregangsland når det gjelder småskalabryggerier, sier Nome.

– Danskene var først ute, og de har alt vært gjennom stabiliseringsfasen. I dag har småskalabryggeriene 6-7 prosent av volumet på det danske ølmarkedet. Størst er virksomheten i USA; der utgjør craft beers ca. 12 prosent av totalvolumet og mer enn 20 prosent av omsetningen.

 

Støtter reklameforbud
I et land der reklame for alkohol er forbudt, og der reklameforbudet har sterk og tverrpolitisk støtte på Stortinget, spres kunnskapen om småskalabryggeriene gjennom sosiale medier og på bryggerienes egne nettsider.

BROD støtter reklameforbudet – ifølge Nome vil en opphevelse av forbudet først og fremst tjene kapitalsterke utenlandske aktører.

Fra A til Ø
113 pub-, gårds- og småskalabryggerier er tilsluttet Bryggeri- og Drikkevareforeningen (BROD) per i dag, men det kommer stadig nye til.

Under A finner vi for eksempel Aja i Drammen, under Ø finner vi Ølve på Egge Bryggeri på  Steinkjer i Nord-Trøndelag. Merkelig nok finnes ennå ikke et småskalabryggeri på Å, men det kommer vel. Så godt som alle bokstaver i alfabetet kan i dag knyttes til et bryggeri (nei, ikke X, Y og Z).

Hvis du ikke allerede vet hvor ditt nærmeste småskalabryggeri er, finner du det på BRODs nettside www.drikkeglede.no.

4,7-grensen

Øl med styrke inntil 4,7 prosent alkohol får du kjøpt i nærbutikken. Sterkere øl må du til Vinmonopolet eller ditt favorittskjenkested for å finne.

Det finnes ingen faglig begrunnelse for skillet mellom «butikkøl» og sterkøl, ifølge BROD-direktør Petter Nome. Det finnes kun en avgiftspolitisk begrunnelse. I den grad 4,7-grensen blir diskutert politisk, går diskusjonen ut på å senke grensen (i Sverige får «butikkølet» holde maksimum 3,5 prosent).

Øl i skatteklasse A inneholder inntil 0,7 prosent alkohol, i skatteklasse B inntil 2,7, i C inntil 3,7, og i D inntil 4,7. Sterkøl med mer enn 4,7 prosent avgiftsberegnes etter alkoholstyrken, på samme måte som vin og brennevin.

I Norge brukes volumprosent, men før 1917 ble styrken målt i vektprosent. Enkelt sagt er et øl som holder 4,7 vektprosent alkohol (abw, alcohol by weight) noe sterkere enn et øl som holder 4,7 volumprosent (abv, alcohol by volume).  Et øl som holder 4,7 prosent abv får du i nærbutikken her til lands, men holder det 4,7 prosent abw, hører det hjemme på Vinmonopolet. Kan være kjekt å vite!