NØGNE Ø

To norske på listen over verdens beste bryggerier

«Du er ikke en skikkelig nasjon hvis du ikke har øl og et flyselskap. Det hjelper hvis du har et slags fotballag og atomvåpen, men øl må du i det minste ha.»


Frank Zappa (1940 – 1993), amerikansk komponist og musiker

Lervig Aktiebryggeri i Stavanger og Nøgne Ø i Grimstad har brygget seg inn i «ølbibelen». Og det er ikke første gang de to befinner seg på RateBeers liste over verdens 100 beste håndverksbryggerier. Kan vi si at det hele startet med Billy Carter?

 

Espen Smith
Skribent
Bidragsyter
Elisabeth Jahr Hilde
Fotograf
INKOGNITO AS

Fra et heller stusselig utvalg av øl til fri flyt av all verdens brygg – for å forstå dagens elleville tilstedeværelse av små og store håndverksbryggerier i inn-og utland, og med suksessbedrifter som Nøgne Ø og Lervig i spissen, må vi se tilbake til utviklingen i USA på 1970-tallet.

Forrige århundres to verdenskriger krydret med børskrakk og påfølgende depresjon førte til knapphet på råvarer og ingredienser. Det igjen gikk ut over kvaliteten og utvalget av den tids øl; undergjæret lagerøl brygget i regi av bryggeriindustrien.

Det var lyse, lette øl uten særlig smak og fylde, og som til tross for det etter hvert ble sterke merkevarer som appellerte til det amerikanske markedet, med referanser til nasjonalisme og identitet.

Visste du at:

Amerikanske Budweiser inntil nylig var det mest solgte ølet i verden, i antall millioner hektoliter, sannsynligvis basert på følgende; geriljamarkedsføring a la Coca Cola, nasjonal identitet og tilhørighet for amerikanere i farten, og ikke minst «drinkability» – lettdrikkelighet.

Men nok ble nok

I etterkrigstiden økte naturlig nok etterspørselen etter mer variert utvalg av øl, øl av forskjellige stiler og kvalitet. Amerikanerne var misfornøyde, og de var ikke alene. Den samme utviklingen kunne speiles i Europa og andre vestlige land. Hvor ble det av håndverket? Og mangfoldet? Øl smakte mer og mer av vann og ikke av maltet korn og humle.

Billy Carter var i sin tid peanøttbonde og bensinstasjonseier i den lille byen Plains i Georgia, og ikke minst bror til den noe mer kjente Jimmy Carter, USAs 39. president.

Historien forteller at Billy ba Jimmy støtte et forslag om å fjerne regulering og beskatning av hjemmebrygging i USA, og så han gjorde.

Den fjortende oktober i 1978 signerte president Jimmy Carter et forslag utarbeidet av den mindre kjente senatoren Alan Cranston, en erfaren demokrat fra California. Dokument H.R. 1337 ble fremmet og vedtatt, et nytt lovforslag som endret de femti år gamle restriksjonene og begrensningene etter forbudstiden i USA. Beskatning og regulering av hjemmebrygget øl til personlig bruk ble fjernet, og etter hvert eksploderte salget av såkalte «Homebrew kits» over hele USA.  Kunnskap om og interessen for å brygge øl av varierende stilarter økte, og i kjølvannet fulgte etableringer av små håndverksbryggerier og bryggeripuber. Revolusjonen var i gang.

Visste du at:
Det var den Londonbaserte engelske bryggeren George Hodgson som eksporterte den første lasten med pale ale til India i 1780. 

Visste du at:

Scandinavias første mikrobryggeri ble åpnet i 1989 i Holtegata i Oslo. Da var det nesten hundre år siden et nytt bryggeri ble åpnet i Norge. Oslo mikrobryggeri er for øvrig Oslos eldste bryggeri i fortsatt daglig drift.

I Norge var vi på samme tid i ferd med å riste av oss lignende restriksjoner og markedsbegrensninger, som bryggerikartell og importforbud av øl som ikke var brygget etter norske bryggeriers kriterier og standard.

Det var tidlig på nittitallet, på nyåpnede Jimmys på Aker brygge, vi stod i solen med trendy solbriller og heftig sveis og ikke minst med en meksikansk «Sol» øl i hånden. Gud, så kule vi var! Verden lå for våre føtter. En ny verden av all verdens øl, men akkurat denne smakte ikke en dri**!

Deretter kom de britiske alene som Guinness og Newcastle Brown Ale, og den norske revolusjonen av variert øl var i gang. Vi fikk tilgang til øl med aroma, smak og ikke minst fylde.

Øl – helt kompromissløst

Det kompromissløse bryggeriet Nøgne Ø ble etablert i Grimstad i 2002. De var tidlig ute med nettopp kompromissløse øl. Det hele dreide seg om aroma og smak, og ikke minst godt håndverk, en reise i opplevelser som Kjetil Jikiun en gang høylytt deklamerte for meg. Sansene skulle utfordres – og provoseres, med referanser til klassiske øl og aler, som porter og stout, ipa og hvete.

Og han lyktes. Ikke bare var Nøgne Ø tidlig ute, men de var også fokuserte på håndverket og den tids skrikende etterspørsel etter noe annerledes, noe godt i glasset. Ingen blåruss skulle begrense deres bruk av råvarer og ingredienser.

Resten er historie. Kjetil er ute, og industrigruppen Hansa Borg bryggerier er i eierskapet. Ratet som et av verdens hundre beste bryggerier, hele elleve av de tolv siste årene, og med utallige gull-, sølv- og bronsjemedaljer og æresbevisninger gjennom årene, er det ikke overraskende at Nøgne Ø den dag i dag er ett av verdens beste bryggerier. Bryggeriet huser fortsatt gode bryggere, og resten tar Hansa Borg seg av.

Brygget på tap

Lervig bryggeri i Stavanger har en litt annen historie. Ølindustrien i Norge på slutten av forrige århundre ble preget av nedleggelser, og en av taperne var Tou bryggeri i Stavanger. Året var 2003, fotballklubben Viking hadde ramlet ned i 6.divisjon, og komikeren Per Inge Torkelsen sluttet å røyke. Nok var nok.

Tidligere bryggeriansatte hos Tou bryggeri gjorde opprør og etablerte med hjelp av noen snille onkler, et selskap som innledningsvis brygget øl for Stavangers ølhunder ved Mack bryggeri i Tromsø. Lervig bryggeri så dagens lys.

Senere, i august 2005, åpnet Lervig sitt eget bryggeri på Hillevåg i Stavanger regionen.

 

 

«Øl er kjærlighet og identitet» ble det sagt under åpningsseremonien, hvor et lokalt mannskor stilte med hyllester og påstander om at en by uten eget bryggeri og mannskor er en fattig, kulturløs by.

I skrivende stund er også Lervig bryggeri ratet som et av verdens hundre beste bryggerier av nettsiden RateBeer. Første gang i 2014, og nå igjen i 2017.

Ikke overraskende, for også de er kompromissløse. De brygger med hjertet og ikke med lommeboka. De er innovative og fokusert på kvalitet, de spiller på lokal tilhørighet og lojalitet – og ikke minst var de ute i rett tid.

Med smak av Nøgne Ø

Jeg velger meg en klassiker fra Grimstad, en Havrestout med referanser til norsk frokost.

Stouten er svart i fargen, med et mørkt beigefarget skum. Det dufter av mørk sjokolade mot kokekaffe, og en anelse lakris mot undertoner av krydderkake. Anslaget er lett perlende, med god balanse i munnfølelsen. Det smaker av kakao og kaffe, mot tørr smakshumle og en anelse fennikel. Ettersmaken er middels lang og lett krydret.

Server ølet lett avkjølt i romslige kjøkkenglass, ved siden av potetlefse med brunost og honning. Frokost for viderekomne.

Med smak av Lervig

Jeg velger meg noe surt, skikkelig surt og trendy. En Sour Suzy Berliner Weiss.

Ølet er lyst korngult mot hvitt i fargen, med en lett og luftig skumtopp. Duften er syrlig og fruktig, med sitrus aromaer mot en anelse hvete og agurk. Anslaget er friskt og syrlig, med milde toner av grønne epler, lime, sitrus og agurk. Frisk avslutning.

Serveres godt avkjølt i små kjøkkenglass, ledsaget av spisepinner og nypillede reker, toppet med sitron og soyasaus.