USA-VINER
GEIR SALVESEN

Kunsten å forstå Napa

Napa er noe av det nærmeste man kommer amerikansk vin-nobilitet. Et stenk av noe ærverdig og gammelt, litt som Bordeaux i Frankrike. Men det er egentlig «fake news», fordi det meste av kvalitetsvinene herfra er laget i nyere tid. Etter mange blindveier og fall.

Hvis du vil leke at du er et svært tåkeflak på den nordlige Stillehavskysten i California – og hvem vil ikke det, er det spesielt ett sted hvor du har mulighet for å trenge litt inn i landet. San Francisco Bay.

Overalt ellers holdes du i sjakk av høye åser som stikker rett opp av havet. Men i San Francisco Bay kan du rulle innover og innover, til vinområdet Carneros, som ligger helt i sørenden av både Napa Valley og naboområdet Sonoma hvor man bare kan dyrke hvitvinsdruer på grunn av kulden du skaper.

Når du kommer oppover til den lille byen Napa begynner solen å ta hardt, og du fordunster utpå sen formiddag, tidlig ettermiddag. Og hvis du mot formodning skulle komme helt til Calistoga og Howell Mountain, vil du fordunste på et blunk. Her er det hett.

Midt i denne dalen i dette området som er blitt USAs mest kjente, går elven som igjen deler dalen inn i en vestside og en østside.

Vestsiden med vingårder som Beringer og Mondavi i spissen, ble tidlig regnet som klassiske, selv om Beringer med gamle bygninger egentlig er den klassiske og Mondavi er nykommeren fra 1960-tallet.

Men ser vi oss litt rundt, ligger Mayacamas Mountains i vest som en rygg i skrå nord-sør retning. Her er temperaturen igjen lavere på grunn av høyden (600 moh.) og vindene.

Nedbrutt, vulkansk jordsmonn gir mer definerte, mineralske og kjøligere vinstiler enn nede i dalbunnen. På den andre siden av dalen, i skråningene oppover fra Silverado Trail som er «østsideveien», er det mye sol, men god utlufting.

Her ser vi at Napa er flere ting på en gang, selv om vi gjerne slår dem sammen i hodene våre. Det jo er grenser for hvor mange detaljer man vanligvis vil sette seg inn i. Men det hører altså med å være klar over det, for også internt er vinstilene i Napa mangeartede.

Forbudstid og trøbbel

En ørliten historiefortelling først: Napa hadde sin første storhetstid før forbudstiden og The Volstead Act i 1919 da det ble forbudt å lage vin, bortsett fra til nattverd.

Det førte til krise for Beringer som er USAs eldste vingård i kontinuerlig drift. Helt fra 1875 faktisk, da Jacob Beringer som var immigrant fra Mainz i Tyskland, kjøpte marker og utviklet vinproduksjon.

Da forbudstiden var over, var også mye av kunnskapen om vinproduksjon i Napa borte. Motene tilsa også hetvin og søte viner og drinker, men også hjemmebrent – «moonshine».

Etter 2. verdenskrig på 1950- og 60-tallet var svakvin heller ikke på mote i USA. Kvaliteten var elendig, med visse unntak.

Robert Mondavi, som er ett av de store navnene i Napas vinhistorie, så seg lei på at vinprodusentene stort sett bare brydde seg om maksimal avkastning, høye sukkernivåer i druene og maksimal fortjeneste. Mens begreper som vinstil, karakter og duft betød lite.

– Det var en sterk kontrast. Vi oppførte oss som om vin bare var business, mens de berømte europeiske slottene behandlet vin som en egen kunstform, skrev Mondavi i 1998.

Det var etter at han i 1962 hadde vært på vintur i Europa. Han prøvde å overbevise sitt eget familieselskap, Charles Krug, om å satse på kvalitetsviner. Han fikk nei, og ble for øvrig kastet ut etter at han slo til broren Peter etter en krangel om en minkkåpe til sin kone.

Egne veier

Resten, som de sier, er historie. Mondavi gikk sin egne veier, lokket til seg kapital og skapte den første europeisk-stylede vingården i området. Eller var det det som skjedde? Bak kulissene hadde også andre begynte å tenke på balanse og ikke bare høyt alkoholnivå, sukker og sødme.

Stag’s Leap Wine Cellars var en av dem, med Warren Winiarski i spissen. Montelena, med Mike Grgich i spissen, var en av de andre. Det var disse to som sjokkerte verden ved å vinne en blindsmakingskonkurranse mot de beste franske i 1976, og hvor også franskmennene konkluderte med at de amerikanske vinene smakte best.

Ekstra pinlig var det at noen av de franske dommerne var folk som Aubert de Villaine som i dag styrer verdens dyreste vineiendom i Bourgogne – Domaine de la Romanée Conti, og Odette Kahn, redaktør i det mest prestisjefylte franske vintidsskriftet La revue du vin de France. 

Bortsett fra denne suksessen fortsatte Napa-eiendommene å gjøre mye feil sett med dagens øyne.

Noe av årsaken til det var vinmakerkursene på University of California Davis, som argumenterte for industriell gjær til druefermenting, masse filtrering for å få «rene» viner, og tilsetting av syre for å få nok friskhet i for varme vinstiler. Å forstå jordsmonn og mikroklima var ikke viktig på det tidspunktet.

I tillegg kom den amerikanske vinguruen Robert Parker på scenen på 1980-tallet. Han argumenterte for svære, konsentrerte viner som gjerne også var høyalkoholiske.

Hans poenggivninger var nesten som dommer fra oven å regne. Vingårder som Harlan Estate og Screaming Eagle ble ledende både på kraft og på priser. Screaming Eagles første årgang fikk 99 poeng av Robert Parker. Hva skal man da gi de aller beste fra Frankrike og Italia?

Hovedpoenget var at vinene ikke skulle lagres, men produseres «bløte» nok til å drikkes samme dag som kjøpet var gjort, slik at man kunne bestille en ny. Hvis man hadde nok penger.

Robert Parker greide omtrent å ødelegge Mondavis rykte ved å kritisere deres mer nyanserte vinstil, og i 2004 ble eiendommen solgt til Constellation Brands, en av de virkelig store operatørene på alkoholmarkedet.

Nye maskiner som fjernet noe alkohol og uønskede aromaer (nafta som i neglelakk), kom også inn i bildet. Med dem kunne man justere alkoholnivået ned.

Med en fargetilsetning kalt Mega Purple, kunne man få mer farge inn. Og man kunne filtrere ut elementer av vinen slik at den lignet mer et laboratorieeksperiment enn det romantiske vi forbinder med vin – noe som kommer fra jorden og som er naturlig i alle former.

Annerledes, men ikke alt

I dag er mye annerledes, men ikke alt. Fortsatt er det heftige viner å få, og mange er dyre og overprisede. Men det er kommet inn elementer av balanse og krav om at vinene også må passe til mat.

En 16-prosent tung, varm, konsentrert rødvin passer ikke til pizza, pasta eller burger. Den passer nesten ikke til noe.

I Norge er faktisk Napa-vinene relativt dårlig representert, i hvert fall i forhold til Sonoma. Etterspørselen er lav, fordi vinene herfra ikke blir forbundet med kvalitet i forhold til høye priser.

Eksempelvis koster Kongsgaard Cabernet i underkant av 2000 kroner. Vinneren fra 1976, Stag’s Leap Wine Cellars koster rundt 1200 kroner.

Det er Black Stallion i Oak Knoll-distriktet på østsiden av dalen som er representert med de kjøpbare variantene som ligger noe oppover på kvalitetsstigen. Men de koster oppunder 300 kroner, og man kan få mye annet for de pengene.

Beringer har flere billigvarianter i Stone Cellars-serien, mens Mondavi stiller med sin billigserie Woodbridge som heller ikke er typiske Napa-viner ettersom frukten er mye dyrere å kjøpe herfra.  

Men hovedkvarterene ligger i hvert fall i Napa. Så er det verdt å merke seg at selv om hovedkvarteret har adresse i Napa, kommer druene nødvendigvis ikke derfra. I hvert fall ikke for de billige variantene.

Viner

Robert Mondavi Private Selection Cabernet Sauvignon 2015
California, USA.

Kr 179,90
Karakter: 4
Poeng: 83
Nr: 5693501

En rund, bløt og typisk californisk billig-cabernet med mørke bær, litt vanilje og fatkrydder og avrundet fruktsødme. Til kylling og lettere retter.
Bestillingsutvalget
Strøm AS

Beringer Knights Valley Cabernet Sauvignon 2014
California, USA.

Kr 299,-
Karakter: 5
Poeng 87
Nr: 371501

Dette er en litt mer påkostet Napa-vin med elementer av bjørnebær, fattoner, krydder og modne tanniner. Litt utviklet også. Til vilt og storfekjøtt.
Bestillingsutvalget
Treasury Wine Estates Norway AS

Black Stallion Los Carneros Pinot Noir 2016, California, USA.

Kr 289,90
Karakter: 5
Poeng: 87
Nr: 7267701

2016 var et godt år for Pinot Noir fra Carneros. Napa-området er altså ikke bare Cabernet Sauvignon og Merlot. Her har vi en vin med miks av jordbær og moreller på lukt og smak. Et mørkt fatkrydder er med og kompletterer en ganske fyldig smak. Kjøtt og vilt til denne.
Bestillingsutvalget
Engelstad AS

Ravenswood Napa Valley Zinfandel 2014
Napa, California

Kr 229,90
Karakter: 4
Poeng: 83
Nr: 3291901

Mørk, konsentrert og heftig med mørke bær, modne, svarte plommer, fat og krydder. Svakt tørr i finish. Til oksekjøtt og lignende.
Basisutvalget
Strøm AS

Matthiasson Napa Valley Cabernet Sauvignon 2014
Matthiasson Family Vineyards
California, USA

Kr 549,-
Karakter: 5+-
Poeng: 91
Nr: 6843201

Fin, konsentrert og strukturert vin med mørke bær, tanniner som markerer seg, mørk og konsis bærfrukt. Kjølig stil med moderat alkohol. Bra den. Fast og lagringsdyktig. Drikkes fra 2020 og utover. Bestillingsutvalget
Vinarius

 

Geir Salvesen

er en av Norges mest erfarne vinskribenter. Han har vært fast vinskribent og –anmelder i Aftenposten i 26 år. Geir har reist verden rundt på jakt etter gode viner, mat- og reiseopplevelser, og har skrevet 15 bøker om dette. Flere av dem har vunnet priser i GWC Awards.