Det er enklere å være samvittighetsfull og
ta etisk korrekte valg med full lommebok
Ja-mat – og et klart nei
I Hardanger, med utsikt mot fjorden og fjellene, driver Homlagarden med produksjon av både kylling og kalkun. Selv om det er kommersiell produksjon, ligner det på det landlige bildet vi har av lykkelige høner som går fritt og plukker ute på gårdstunet.
Når dagen kommer tripper kyllingene ut av hønsehuset og ut i gresset. Der plukker de mark og frø og hva annet de kan finne. De har god plass, gresset er grønt, og bare hvis det begynner å regne og når mørket kommer, finner de veien tilbake til hønsehuset igjen.
Det gjør ikke bare godt for kyllingene, men også for samvittigheten og for smaken på kjøttet.
Dyrevernalliansen har laget en liste over hvilke produsenter du kan kjøpe kyllingprodukter fra med god samvittighet – og hvilke du bør styre unna.
https://dyrevern.no/velg-dyrevennlig/kjott-egg-og-meieri/
Kyllingbryst fra Lerstang får grønt lys og tommelen opp. På Meny koster det 255,56 per kilo. Velger du i stedet kyllingfilet fra First Price, koster den bare 134,29 per kilo. Til gjengjeld står den på svartelisten, og Dyrevernalliansen skriver:
«Blant de dårligste produktene. Den mest hurtigvoksende rasen, Ross 308, anvendes. Oppfyller kun minstekrav i regelverket når det gjelder dyrenes plass. Produsent garanterer ikke for annet enn at maten er laget med lovens minstekrav, minimum bransjestandard eller svake tilleggskrav.»
Det er enklere å være samvittighetsfull og ta etisk korrekte valg med full lommebok. I dyrtid er det lett å la prislappen styre. Men det går også an å spise litt mindre kjøtt av bedre kvalitet og være rausere med tilbehøret i stedet. Imens venter vi på at de store produsentene langsomt dreier skuta og i det minste går over til en mer saktevoksende rase.
En eggende gladnyhet!
Hanekyllinger har liten verdi i eggproduksjonen. Derfor går de bokstavelig talt i kverna etter at de er klekket. Skarpe kniver gjør at de avlives lynraskt og effektivt og trolig uten lidelse. Det er likevel en praksis som er blitt forbudt i Tyskland og Frankrike. Italia innfører et forbud fra 2027. Normalt sorteres hanekyllingene ut manuelt. Men hos Norges største rugeri og klekkeri, Steinsland på Bryne i Rogaland, er de først i Norden med å ta i bruk ny teknologi. En maskin tar en DNA-prøve av hvert egg og skiller ut haneeggene. I stedet for at haneeggene ruges og klekkes, kan de destrueres med det samme. Eggene kan ikke gå til menneskemat, men etter planen kan de gå til dyrefôr i stedet.Så kan man spørre seg om ikke hanekyllingene heller kunne gått til kjøttproduksjon.. Men verpehøns er avlet fram for å produsere egg og får ikke den samme kjøttfylden som slaktekylling. Så det ville det ikke blitt mye kjøtt på beinet av for å si det sånn.
Spis kylling, men ikke vær kylling
når du handler
For å tilfredsstille vår uendelige appetitt på kylling, må det knuses noen egg. Men du kan ta noen valg som gjør det korte livet til kyllingene lettere å bære.
Tekst Pia Strømstad
Vi hadde hørt om kyllinger som knelte under sin egen vekt, om brukne bein og dårlige hjerter. Men vi var ikke forberedt på synet av dyr som ble avlivet uten bedøvelse og en skadet kylling som ble revet i stykker av de andre og spist. Svensk TVs dokumentar om hurtigvoksende kylling som ble vist i november 2023, traff oss midt i fleisen.
Selv om dyrevelferden i Norge er bedre enn i mange andre land, med mindre bruk av antibiotika og relativt god dyrehelse, er det liten grunn til å tro at kyllingproduksjonen i Norge er spesielt mye bedre enn i Sverige.
Mye av problemet er nemlig kyllingrasen. Ross 308 høres ut som et fly, og er type kylling som vokser veldig fort. Det gir god økonomi for produsenten, et dårlig liv for kyllingen.
«Hurtig vekst har lenge gitt store velferdsproblemer for slaktekyllinger,» skriver Mattilsynet. Ross 308 er nemlig avlet fram for å være unaturlig bred over brystet, for det er brystfiletene kundene etterspør. Men vekten gjør at beina ikke bærer og at hjertet sliter tungt.
Det finnes gode alternativer
Rådet for dyreetikk mener at Ross 308 må fjernes fra markedet, og at man må gå over til raser som vokser langsommere og har mindre omfattende helseproblemer.
Nortura som står for 70 prosent av kyllingproduksjonen til butikk i Norge, har lovet å fase ut avlen av Ross 308 og bytte til en mer saktevoksende rase. Dyrevernsalliansen mener arbeidet tar for lang tid og krever en sluttdato. Nortura svarer med at bøndene trenger tid for å tilpasse seg.
Men for oss som forbrukere er det ingen grunn til å vente. For det finnes alternativer.
Norsk Kylling som eies av Rema 1000 står for nesten 30 prosent av markedet. Etter et samarbeid med Dyrevernalliansen, skiftet de i 2018 til Hubbard som er en mer saktevoksende rase. Kyllingene lever rundt 40 prosent lenger og får færre helseproblemer enn den hurtigvoksende fetteren.
Solvinge som er merkenavnet på Remas kylling i butikk, er den første industriprodusenten i verden som har fått EEC-godkjenning (European Chicken Commitment). Den setter en standard som krever at kyllingene har mer plass å boltre seg på, tilgang til dagslys, miljøtiltak i fjøset, og at en tredjepart kontrollerer at tiltakene følges opp. Det koster naturligvis penger. Til gjengjeld trengs det 3 millioner færre kyllinger for å oppnå samme kjøttvolum.
I tillegg finnes det flere mindre, økologiske produsenter som har tro på at det går an å drive med kylling og fjærfe på en måte som gjør at kyllingene kan leve et godt liv, selv om det er kort.
What to do?
Det blir mye «på den ene siden og på den andre siden». Ingen enkle svar, ikke noe svart og hvitt. Kanskje må vi leve med at så lenge vi gjør så godt vi kan, så er det bra nok. Men én ting er klart. Noe av det viktigste du kan gjøre, er å unngå matsvinn. Vi kastet 450 000 tonn mat i Norge i 2021. Det utgjør 84,7 kg per person i året i henhold til tall fra Klima-og miljødepartementet, over 1,5 kilo mat i uken. Akkurat det kan du faktisk gjøre noe med.
Kilder:
Our World in Data, Mattilsynet, Klima- og miljødepartementet, Animalia
KYLLING; FJÆRKRE OG EGG
Velg kylling og egg fra dyr som vokser litt saktere og har bedre plass, får gå fritt ute og tilfredsstiller kravene til dyrevelferd.
