Tekst: Pia Strømstad Illustrasjon: Une Skobba
Noen plagg får du kanskje solgt eller gitt bort, noe går til gjenbruk og havner på et bruktmarked i et fremmed land, noe går til resirkulering – og mesteparten havner rett i søppelet. Klærne våre er blitt en klimaversting.
blir det av klærne du ikke vil ha lenger?
Atacama-ørkenen i Chile – kjent som verdens tørreste ørken og trolig også den eldste. Det er sand og stein og tørre saltsjøer – vakkert, fascinerende, øde og nærmest urørt. Men helt mot nordvest, nær den vesle byen Alto Hospicio, brytes nattemørket og stillheten av lastebiler som dumper tonnevis av brukte tekstiler i ørkenen. Klærne – gjerne produsert i lavkostland som Bangladesh og Vietnam – tårner seg som søppelberg i den tørre sanden, avslørte NRK og utenriksmedarbeider Arnt Stefansen i vinter. Folk kaller denne delen av ørkenen for «den giftige kirkegården».
I nesten 40 år har Chile importert brukte klær fra Europa, Asia og USA. Klærne kommer inn til havnebyen og frihandelssonen Iquique ved Stillehavskysten. Der blir klærne sortert og sendt videre til butikker i Chile, eller de blir smuglet over grensen til Peru, Bolivia og Paraguay. Men skattereglene gjør at det som ikke blir videresolgt ikke kan føres ut av Iquique. Og hva gjør man da med tonnevis av brukte klær?
Bare i fjor havnet bortimot 40.000 tonn tekstiler mellom de gylne, sandfargede fjellene. Fordi tekstilene kan inneholde giftige kjemikalier og ikke er biologisk nedbrytbare, vil ikke de offentlige søppelmottakene ta imot dem. Ifølge NRKs kilde, den chilenske miljøeksperten Franklin Zepeda, kan klærne inneholde opptil 70 prosent oljebaserte materialer som det kan ta 200 år å bryte ned. Noen av de verste plaggene blir gravd ned i sanden for at de ikke skal ta fyr.
Klimaverstingen
To tredeler av klærne som produseres i dag, er laget av syntetiske plastfibre, ifølge Framtiden i våre hender. Når klærne havner på søppelfyllingen brytes de ned til små fragmenter av plast som igjen finner veien til elver og til slutt ender i havet. Forskere mener at så mye som 35 prosent av all mikroplast i havet stammer fra tekstiler.
Klesindustrien er blitt en klimaversting og slipper ut større mengder drivhusgass enn det flytrafikkene og skipsfarten gjør, viser en FN-rapport fra UNCTAD (UN Conference on Trade and Development). I Norge er bildet snudd på hodet. Ikke fordi vi kjøper færre klær enn andre land, men fordi det ikke er mange i verden som flyr så mye som det vi gjør. Men på verdensbasis står tekstilindustrien for 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Litt over 80 prosent er knyttet til produksjon, alt fra tillaging av klesfibere til dyrking av bomull og energiforbruket på fabrikkene. Rundt 17 prosent skyldes transport, distribusjon og klesvask, mens nesten 3 prosent slippes ut etter at klærne er kastet, skriver svensk TV (SVT).
Klærne havner på dynga
Sannsynligvis har du ikke oversikt selv, men Forbruksforskningsinstituttet SIFO anslo i 2015 at hver av oss har i gjen-nomsnitt 359 plagg i klesskapet. Åtte prosent at dem blir ikke brukt engang. Et plagg varer i drøyt fem år før vi kvitter oss med det, og til slutt havner det meste i søppelet. Hvert år kaster vi så mye som 23 kilo klær hver, selv om vi er blitt flinkere til å levere brukte tekstiler til gjenvinning. Fra 2011 til 2018 økte innleveringen fra private med mer enn 50 prosent, viser tall fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS). Likevel er det grunn til å tro at minst halvparten av tekstilforbruket vårt ender i restavfallet hvor det blir brent.
Det betyr at rundt 50.000 tonn tekstiler havner i restavfallet hvert år, ifølge en rapport fra Miljødirektoratet. Det er mer enn det vi sender til gjenbruk via Fretex og andre, selv om mye av det som kastes – et sted mellom 25 og 50 prosent – er i så god stand at det kunne ha gått til gjenbruk.
Men også tekstilbransjen – som kleskjedene og klesbutikkene – bidrar med sitt. De sitter igjen med noe sånt som 700 tonn klær og tekstiler som de ikke får solgt. Noen donerer klærne til veldedige organisasjoner, oftest med en klausul om at de må sendes videre til land der klesmerket ikke finnes på markedet. 95 tonn tekstiler blir sendt til forbrenning, men tallet kan være mye høyere fordi noen av de største kjedene ikke vil eller kan oppgi noen mengde.
Når så mye går til forbrenning, skyldes det at regler for skattefradrag og moms gjør det billigere å kaste enn å donere vekk. Det er ikke bare sløsing med ressurser. Tekstiler i restavfallet er ikke problemfritt, selv om søppel som brennes omdannes til strøm og varme.
– Klær og andre tekstiler krever en del energi for å kunne forbrennes. Det største problemet er nok likevel at moderne tekstiler ofte inneholder store mengder plast som gir høye utslipp og luftforurensing, forklarer Jørgen Bakke Fredriksen, presse- og mediekontakt i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.
Innen 1. januar 2025 må det bli slutt på at tekstiler havner usortert i søppelet. For at Norge skal oppfylle EUs avfallsdirektiv, kreves det at vi utvikler et system for å sortere tekstiler som havner i søppelet før den tid.
Fretex er en av organisasjonene som samler inn, sorterer, gjenbruker, selger og eksporterer brukte tekstiler. I et høringssvar til Miljødirektoratet, foreslår Fretex blant annet at salg av brukte tekstiler blir fritatt for moms for å bidra til at folk i Norge kjøper mer brukt. Sånn som det er nå, blir bare 3 prosent av tekstilene gjenbrukt, resirkulert eller brent i Norge, 97 prosent blir sendt ut av landet.
Fretex eksporterer først og fremst til Asia og Øst-Europa, og de stiller strenge krav til mottaker. Klærne skal bidra til trygge og gode arbeidsplasser, og det som ikke blir solgt skal ikke kastes, men håndteres på en god måte som ikke bidrar til forurensning og klimaødeleggelser. I Irak brukes kasserte tekstiler for eksempel i putefyll, i Polen blir det til isolasjon i betong. – Men det viktigste er at vi nordmenn handler mindre nytt og heller velger å kjøpe brukt. Jo mer kortreist gjenbruk i Norge, jo bedre, understreker Trine Gjermundbo, pressekontakt i Fretex.
Så hva er løsningen?
I Malmø i Sverige ligger Siptex, verdens første automatiserte storskala sorteringsanlegg for tekstiler. De sorterer tekstiler etter farge og fibersammensetning. Fibre av høy kvalitet kan bearbeides og spinnes til nye fibre som brukes i ny produksjon, eller de må tilsettes nye fibre før de kan gjenbrukes. Tekstiler av lav kvalitet går for eksempel til isolasjon, lyddemping og stopping i bilseter.
Men selv Siptex er klar på at gjenvinning er ikke løsningen på problemet. Det viktigste er å få ned forbruket. Rett og slett at vi slutter å kjøpe nytt så ofte, og at vi heller bruker de klærne vi har lenger før vi kvitter oss med dem.
-
Hastetiltak for å redusere utslipp av mikroplast i tekstiler
-
Forbud mot at klesbransjen kan destruere klær de ikke får solgt
-
En standard for hvor lenge klær skal vare
-
Merking av forventet levetid på klærne
Framtiden i våre hender er del av et nettverk for europeiske miljøorganisasjoner. European Environmental Bureau (EEB). De ønsker strengere politiske tiltak overfor klesbransjen og foreslår blant annet:
«Hvis du forlenger plaggets levetid med det dobbelte,minsker du klimapåvirkningen med 49 %»
twitret Malin Viola Wennberg i det svenske Mistra Future Fashion.
Aftenposten:
Forbruksforskningsinstituttet SIFO:
Forskning.no:
https://forskning.no/miljo-historie-naeringsliv/vet-du-hvor-mange-klesplagg-du-har/406500
Framtiden i våre hender:
https://www.framtiden.no/202203307803/aktuelt/forbruk/fem-grunner-til-at-klesproduksjonen-er-en-klima-miljo-og-etikkversting.html
Billig, billig, billig
Framtiden i våre hender etterlyser en miljøavgift eller en prismekaniske som gjør det dyrere å handle klær.
– Det er i dag altfor billig for kleskjedene å sette store volum av klær på markedet, og de betaler ikke prisen for miljøskaden de skaper. En miljøavgift kan være med å betale for å håndtere avfallsproblemet bransjen skaper og bidra til å få ned overproduksjonen av klær, sier Nora Selnæs, rådgiver i Framtiden i våre hender.
Prisen på klær har ikke steget i takt med prisutviklingen. Tall fra Framtiden i våre hender viser at vi kan kjøpe dobb-elt så mye klær til samme pris, sammenlignet med for 30 år siden. Men samtidig som prisen på klær faller, raser kvaliteten. Klær lages av billigere plastfibre, og tekstilarbeiderne jobber for lavere lønn og under dårligere arbeidsforhold.
Naomi Klein, kanadisk aktivist, journalist og forfatter, blant annet kjent for boken No Logo (1999), peker på hvordan motebransjen styres av kapitalsterke eiere og børsnoterte selskaper. I et intervju med det britiske magasinet i-D kaller hun det «djevelens pakt med kapitalismen». Eierne krever flere kolleksjoner, raskere trendskifter og billigere produksjon.
Tidligere lanserte klesprodusentene gjerne én sommerkolleksjon og én vinterkolleksjon i året. Så kom det en vår- og en høstkolleksjon og en mellomkolleksjon og kanskje enda en kolleksjon i tillegg. Kjedebutikkene skrudde det til enda en omdreining og lanserte nye moteslipp i enda høyere tempo. Men det er ikke mange som slår den kinesiske tekstilgiganten Shein som er blitt et eksempel på verstingene. De lanserer opptil 1000 nye plagg hver dag og til en pris som er nesten uslåelig. Plaggene lages av billige plastfibre som ikke er ment å vare og som heller ikke bidrar positivt til miljøet. Når klær blir så billige, er terskelen for å handle lav. Om plagget ikke passer eller ikke er som du hadde tenkt deg, er det enklere å kaste det enn å levere det tilbake. Denne trenden har også en menneskelig side. Hvis tekstilarbeiderne som jobber i et lavkostland krever høyere lønn og bedre arbeidsforhold, er det bare å flytte produksjonen til et enda billigere land hvor arbeiderne ennå ikke er begynt å stille betingelser.
Som den meningsbærende, internasjonale trendeksperten Li Edelkoort skriver i Anti_Fashion: A Manifesto For The Next Decade (2020):
«Når vi kan kjøpe et klesplagg som er billigere enn en sandwich, skjønner vi alle at noe er grunnleggende og ødeleggende galt.»
Artikkelen om "Hvor blir det av klærne du ikke vil ha lenger?" finner du i bokasinet «Aktualitetsbokasin 2».
Den kan du kjøpe her:
matogdrikke.no/aktualitets-bokasin2