Kan naturen
reddes med 17 grep?
Det går gærent. Naturen i Norge bygges ned, gruveavfall dumpes i fjorden, og motorvei anlegges gjennom naturreservat. Ole Mathismoen mener likevel at det er håp. Det må bare tas noen grep, noen av dem er til og med veldig enkle.
Tekst: Pia Strømstad Foto: Baard Næss & Ole Mathismoen
NORGES ANSVAR: De store klimaendringene på jorden, er ikke noe vi i Norge kan reversere. Der er vi avhengige av de store landene med de største klimautslippene. Men naturødeleggelsene i Norge skyldes det vi gjør her, og det er det veldig mye lettere for oss å gjøre noe med, mener Ole Mathismoen.
Ole Mathismoen
– Jeg er på en slags «mission»,
sier Ole Mathismoen.
I lang svart frakk og med bustete hår kommer han rett fra Nasjonalbiblioteket hvor han skriver på flere nye bokprosjekter.
– Jeg har en klar idé om at det du er glad i, det tar du vare på. Og jo mer du kan om noe, jo mer glad i det blir du.
Han kunne ha nøyd seg med å skrive om vingespennet på flaggermusen og at den jakter om natten. I stedet leter han seg frem til morsomme eller skremmende fakta. Det er da kunnskapen sitter.
– Visste du at flaggermusen spiser 3000 mygg hver natt? Og tror du at begge ender på meitemarken overlever hvis den blir kappet i to? Svaret er nei. Ikke den bakerste, for ingen spiser med rumpa. Utenom maneter da, men de bruker samme hull til alt.
I 40 år har Mathismoen vært Norges ledende klima- og miljøvernjournalist og skrevet en rekke bøker for barn og voksne. Men i utgangspunktet er han utdannet tømmerhogger.
– Jeg var like ihuga grønn den gangen, men jeg skjønte at det var journalist jeg måtte bli.
En av de siste bøkene hans heter «Jeg er dyret – fortellinger om norsk natur».
– Den er en advarsel og et varsku om hvor gærent det er i ferd med å gå, men de fantastiske naturbildene i boka, gir håp. For vi kan klare å gjøre endringer – hvis vi bare kjapper oss, mener han.
FLAGGERMUSFANGST: Flaggermusen er kul og nyttig. Den spiser 3000 mygg i løpet av en natt. Ole Mathismoen har vært med på å fange flaggermus for å veie og måle dem før de ble sluppet ut igjen.
NATURVETT: «Jeg er dyret» og «Det ville Norge» er de to siste bøkene til Ole Mathismoen. Den siste er del av en serie. Neste bok er «Det ville havet», et dypdykk under vann.
Slutte å skyte ekorn
Norge er grønt. Bare 2 prosent av landet er dekket av asfalt og betong, 3 prosent er dyrket mark, resten er utmark, fjell og skog. Kanskje gjør det oss litt blåøyde.
– Det virker som om mange politikere lar seg lure av det, sier Mathismoen. – Siden 2. verdenskrig har vi flathogget 80-85 prosent av Norge. Det finnes knapt villmark igjen. Bare 11 prosent av landet ligger mer enn 5 kilometer fra en vei, kraftlinje, dam eller annet stort menneskelig inngrep. Vi snakker om at vi forandrer Norge totalt uten at vi merker det.
Utenfor stikker vårsolen gjennom vinduet. Snart vender trekkfuglene tilbake, og Mathismoen har alltid vært en ivrig fuglekikker.
– For 15 år siden ville flokker på 50 og 100 stær flydd innover landet. Nå er du heldig hvis du ser 10! Både stær og vipe er rødlistet og truet av utryddelse. Vi driver harejakt, selv om haren er truet. Det finnes mye ekorn, men det skytes 1200 i året. Er det nødvendig?
Han spurte en gang politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet om det er noen som trenger ekornpels. Svaret var at ekornjakt er tradisjon.
Mathismoen rister på hodet. I Danmark har de to etablerte ulvebestander, selv om det blir konflikter der og. Andre europeiske land er i ferd med å få på plass seriøse naturmål, mye grunnet sterk styring fra EU. I Norge er ulven så rammet av innavl at skjelettet begynner å bli deformert.
– Norsk natur kommer til å overleve, men den kommer til å bli mer artsfattig, mener Mathismoen. – Noen arter, som havsule og sangsvane, klarer å tilpasse seg de nye forholdene. Andre arter stuper i antall. Forskerne kaller norsk ulv og bjørn for levende døde.
Sett bjelle på katten
Han avsluttet journalistkarrieren i Aftenposten med en liste over 17 mer eller mindre enkle råd for å snu den dårlige trenden i Norge. Men er de gjennomførbare?
– Noen er enkle til og med! Vi kan begynne med å forby jakt i nasjonalparkene for eksempel. Norge er det eneste landet i den vestlige verden som tillater det. Vi må få slutt på store, nye hyttefelt og drive med fortetting i stedet. Ellers mister vi villreinen, som knapt finnes noe annet sted i Europa enn hos oss. Det er også forholdsvis enkelt, og vi kan sette bjelle på katten. Det er lett.
– Som en metafor mener du?
– Nei, norske katter tar sju millioner småfugl i året. Men selv om tiltaket er lett, kommer det ikke til å være enkelt å gjennomføre.
Det syns i kommentarfeltet under artikkelen hans. Noen kaller bjelleforslaget for dyreplageri, andre tar til orde for at ekorn tar like mange småfugler.
– Det kan være, men ekorn er del av økosystemet vårt og hører naturlig hjemme i norsk natur. Det gjør ikke katter.
Det virker unødvendig å spørre om han har katt, men det har han. Innekatt – som iblant utstyret med bjelle når den skal ut.
Kritthvit tannpasta eller et rikt dyreliv
Helt tilfeldig er at det at Mathismoen og jeg møtes en dag hvor flere av nyhetene preges av natur og klima. Samme dag har Staten, kraftselskapene og reindriftseierne i Fosen inngått et forlik om de mildt sagt omdiskuterte vindturbinene i Fosen. Ingen turbiner vil bli fjernet. Reineierne får i stedet et erstatningsareal hvor reinen kan gå på vinterbeite.
Oslofjorden er i ferd med å dø, mye på grunn av store nitrogenutslipp fra landbruk, industri og avløpsvann. I september 2023 satte regjeringen av 12 millioner kroner for å bidra til å rense fjorden for nitrogen. Nesten på dagen et halvt år senere kommer nyheten om at den samme regjeringen tillater en sprengstoffabrikk å femdoble utslippet sitt av nitrogen, for å øke produksjonen av ammunisjon. Det er krig i Ukraina.
– I mange år jeg stilt meg spørsmålet: Mener politikerne det de sier? Eller bare fjaser de? Det er i hvert fall veldig mange som ikke bryr seg. Vi har bare vernet 1,5 prosent av havet, og har forpliktet oss til 30. Fem prosent av naturskogen er vernet. Men politikerne gidder ikke å bevilge penger til å nå 10 som Stortinget selv har vedtatt. Viljen er så liten.
Norge er for eksempel det eneste landet i den vestlige verden som tillater nye prosjekter med dumping av gruveavfall i havet. I Sogn og Fjordane utvinnes det et mineral som brukes til å gjøre alt fra maling, iskrem og tannpasta hvit. Staten har gitt gruveselskapet tillates til å tømme gruveslammet i Førdefjorden, en fjord som har et særskilt vern som nasjonal laksefjord og et unikt undervannsliv.
– Er dyrelivet i fjorden mindre viktig enn kritthvit tannpasta? Hvis svaret er ja, ok, da fortsetter vi å dumpe gruveslam i Førdefjorden da, sier Mathismoen.
Det kan virke som det grønne skiftet et blitt en slags magisk trylleformular som får Staten til ukritisk å åpne lommeboken.
LOFOTFISKE: Det er fortsatt fisk i havet, men Ole Mathismoen syns det er utrolig at vi i Norge bare har fredet 1,5 prosent av havet, på tross av at vi har forpliktet oss til 30.
Bare det at vi åpner for mineralleting under havet for å skal skaffe mineraler til det grønne skiftet uten at vi aner konsekvensene av det, er vel et bevis på det. Vindturbiner i fjellområder hvor man aldri ville ha fått tillatelse til å sette opp en hytte, et annet. Uten det grønne skiftet, ville tillatelser sannsynligvis aldri ha blitt gitt.
– Det begynner å gå opp for verden at Norge er mest ord, legger han til.
Norge har alltid spilt en viktig rolle i klimadebatten og naturforhandlingene, og Mathismoen syns de norske forhandlerne gjorde en fantastisk innsats under naturavtaleforhandlingene i Montreal i 2022. De bidro til at man fikk på plass en naturavtale med mål om å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer.
– Men så fort politikerne landet på Gardermoen, hadde de tydeligvis glemt løftene. Det første miljøministeren gjorde da han kom hjem, var å fjerne vernet av naturreservatet Lågendeltaet og åpne for en firefelts motorvei for at vi skal kunne kjøre i 100 til den nye hytta vår og spare en halvtime. De kaller det fremskritt.
Men hvor ble det av håpet?
– Blir du deppa?
– Nei, men jeg blir litt matt noen ganger. Er det mulig, tenker jeg ofte. Men jeg har skrevet om natur og miljøvern i 40 år, så jeg ville ha sunket inn i dype depresjoner hvis jeg skulle tatt alt innover meg. Jeg nyter naturen i stedet, på fjellet, rundt gården vår i Sverige og på tur rundt Østensjøvannet i Oslo. Der går jeg ofte og ser på fuglene og kobler av.
For Mathismoen har på ingen måte gitt opp. Selv om pengemakta rår og utbyggingsselskaper og konsulentfirmaer tjener store penger, har mange kommuner begynt å skjønne at det ikke kan fortsette.
Rundt 80 kommuner har forpliktet seg til det som kalles arealnøytralitet. Det betyr at hvis man setter av 20 mål til ny næringspark, må man finne 20 mål et annet sted. De skal ikke bare skal bevares, men må rehabiliteres og tilbakeføres til naturen, forklarer Mathismoen.
Mange truede arter er knyttet til kulturbeitemark og blomsterenger, og en stor, ubrukt parkeringsplass kan enkelt gjøres om til blomstereng igjen. Et myrområde som ble grøftet for 50-60 år siden for å plante grantrær, kan fylles igjen og tilbakeføres til myr.
Omtrent 10 prosent av Norges årlige CO2-utslipp kommer fra ødelagt myr, skriver Mathismoen i boka «Jeg er dyret». Det er fire ganger så mye som utslippene fra flytrafikken innenlands.
– Jeg etterlyser et totalforbud mot å anlegge vei, hytter, og industri på myrområder. I tillegg til at graving og drenering av myr er en av de store årsakene til CO2-utslipp i Norge, er myra også en fantastisk svamp som holder på ufattelige mengder vann. Det kommer godt med når været blir våtere og varmere. Det er et kjempelett og veldig effektivt klimatiltak som forebygger klimaskader og flom og redder arter. Så bare la myra være i fred.
Så kommer rådene i rask rekkefølge. Havvind må legges utenom fuglenes motorveier til havs. Vindturbiner på land må settes opp langs motorveier og på industriområder, selv om det koster mer. Det kan monteres solcellepaneler på alle tak.
– På kort sikt tror jeg ikke vi klarer å få forbruket vesentlig ned, men vi må drive mye mer intensiv gjenbruk og resirkulering. Vi har produsert alt vi trenger. Det finnes enormt mye som er lagret, det må bare settes i sirkulasjon igjen. Olje er på vei ut, og da er det dumt å investere i nye felt som kanskje aldri kommer til å bli økonomisk lønnsomme. Oljebransjen er ikke en fremtidsnæring, men hodene er det. De sitter på så mye kompetanse og evne til å være innovative, at det ligger et enormt potensial i det.
Han syns mange små ting går i riktig retning, som arealnøytralitet og skogvern, men det går for sakte.
– Trolig må det bli mye verre før vi skjønner alvoret, men jeg tror folk flest kommer til å våkne. Jeg møtte Kofi Annan da han var generalsekretær i FN, og spurte ham om hva han syns hver enkelt av oss må gjøre. Det viktigste er å ikke resirkulere eller fly mindre, men å bruke stemmeretten, mente han. Det er vårt viktigste våpen. Hvis du vil stemme for endring, må du i hvert fall ikke stemme på noen som vil bygge ned Norge.
Mathismoen tror det kommer en generasjon som mener at natur er viktigere enn både eldreomsorg og helse. Da kommer politikerne til å skjønne at de må gjøre noe, og det kommer til å skje fortere enn dagens politikere har skjønt. For det kommer til å kræsje på ett eller annet vis. Hvis ikke det blir krig, så kræsjer forbruker vårt.
– Det hender folk spør meg om det er noen vits i å gjøre de små tingene, å resirkulere og la bilen stå. Da pleier jeg å svare som jeg sier til barn og unge som jeg møter når jeg er rundt med bøkene mine: Vi er 8 milliarder mennesker på jorden, og alle er som lille meg. Hvis alle gjør litte grann, så kommer vi i havn.
– Alt går så raskt, men hvis du klarer å gå litt saktere og senke tempoet litt, kan du få store naturopplevelser. Jeg klarer det ikke alltid, men jeg prøver. Gå utenfor stien, stå en sommerdag klokken 4 og sette deg ved en blomstereng, og du kommer til å se noe du aldri har sett før, lover Mathismoen.
LEV LITT SAKTERE: