Yes, we can!
Boksene med chili con carne og ertesuppe er mer enn boksemat. Det er langtidskokt og bærekraftig, god dyrevelferd og på sikt er det også et sosialt prosjekt.
Tekst: Pia Strømstad Foto: Inkognito / Ann Kristin Engebakken
– Det er litt attitude, litt bad ass, du ser de har vært ute en vinternatt før, ikke sant?
Plutselig dukket de opp, blant bokser med hermetiske tomater og fiskeboller. Med kule illustrasjoner og et løfte om langtidskokt chili con carne og ertesuppe kokt på svineknoke fra utegående norske griser og økologiske erter fra Toten.
Sara Vleeshouwers holder opp boksene med illustrasjoner av kunstneren Børge Bredenbekk. Grisen har spillkort i hatten og ring i øret. Oksen har arr over øyet og tatoverte tellestreker på halsen. «For crooks and criminals» og «made by thieves». Tekstene er ikke tilfeldige.
– Det er sånn vi vil at produktet vårt skal fremstå. Det spiller litt på det navnet vi har valgt. In the Can er amerikansk slang for å sitte inne.
Fengselsallegorien er mer enn en gimmick. Sara Vleeshouwers og broren Mathias har et sosialt engasjement og en visjon i bånn.
Men først skal vi innom en hundefrisør. For det er ikke sikkert det hadde blitt noen boksemat uten puddelklipp og et rehabiliteringssted i Italia.
En jobb for fengselsfugler
Da svenske Sara Vleeshouwers flyttet fra Gøteborg til Oslo for nesten 30 år siden, var det fordi hun var interessert i hunder, og i Oslo fant hun de flinkeste puddelklipperne. Broren Mathias fulgte like etter. Han er kokk og har jobbet både på Palace Grill og Le Canard.
– Det er mange gode grunner til å lage hermetikk, selv om det kanskje er litt prematurt det vi holder på med. Nordmenn klarer ikke helt å tenke kvalitet og boksemat i samme setning ennå, men interessen øker.
Sara har jobbet mye med sosialt arbeid og gjorde feltarbeid på San Partignano, et rehabiliteringssted for rusmisbrukere i Italia. Der lærer de et yrke og lager alt fra ost til vin av høy kvalitet.
– For meg handler det om en følelse av å være del av en helhet, og at ditt bidrag betyr noe. På San Partignano er alle viktige, og jeg så stoltheten av å lære seg et håndverk og et yrke. Når du kommer ut derfra har du noe å bidra med. Kongstanken er at man skal komme ut og bli et selvstendig menneske.
Foreløpig står hun og broren på et prepkjøkken i Vika og langtidskoker ertesuppe og chili con carne. Men når de får et eget produksjonskjøkken, har de lyst til å ha unge innsatte i ettervern på kjøkkenet.
– Du skal ikke ha vært i fengsel mange ganger før det er blitt din karrierebane. Men jeg vet at det går an å snu det.
Hun tenker at de ikke nødvendigvis trenger å være interessert i mat, men kanskje i logistikk eller markedsføring.
– For å skape en jobb som gjør at folk klarer å snu livet sitt, må det være gøy og ha gjennomslagskraft og kommersiell appell. Matbransjen er såpass kul og kredda at jeg har sett at det kan snu tankesettet til folk. Kokkegarden består av utrolig flinke folk, mange er ganske rufsete. Noen er litt badboys, det er ikke folk som står med hatten i hånda, de har litt attitude.
Målet deres er at de på sikt skal bli en stor og utvidet familie.
– Vi har alltid tenkt at når vi er kommet dit vi skal være, skal vi tjene penger, men det skal også ha et sosialt aspekt og et bærekraftsperspektiv.
Gourmetikk
Da hun og Mathias flyttet til Norge ble de overrasket over den billige og kjipe hermetikken som fantes.
– For hundre år siden var Norge en stolt hermetikknasjon med et stort eksportmarked. Nå ser vi nesten på hermetikk som hundemat. Men i andre land er ikke hermetikk white trash. Hos Gutta på Haugen kan du få hermetisk andeconfit til 1000 kroner boksen, og i Frankrike har de gryteretter på hermetikk som smaker veldig godt og er ansett som bra mat. Vi begynte å snakke om at det måtte være mulig å gjøre noe av det samme i Norge.
Det er ikke tilfeldig at det ble chili con carne og ertesuppe. Begge deler krever forberedelser og lang koketid.
– Får du lyst på ertesuppe i dag får du ikke spist den før i morgen. Du skal legge erter i bløt og koke en knoke. Åpner du en boks, får du følelsen av noe som er like godt som om du ville ha laget den selv, men det tar bare 6 minutter å varme den. Ikke to døgn.
Råvarene er valgt med omtanke.
– Jeg er vokst opp mer eller mindre som vegetarianer og var i 30-årene da jeg begynte å spise kjøtt. Da var jeg veldig bevisst på hva slags kjøtt jeg ville spise. I boksene våre skal det ikke havne kjøtt fra dyr som ikke har hatt et godt liv.
Dyrevelferd og bærekraft
Dyster gård ligger på Ås, like sør for Oslo. Grisene går fritt ute og roter etter røtter og mark i jorden. Kyrne beiter ute store deler av året, og kalvene får gå sammen med moren i lang tid. For at dyrene ikke skal stresses, har de eget slakteri på gården så dyrene er i vante omgivelser. Det er tenkt bærekraft i alle ledd, og alt kjøttet selges i gårdsbutikken og til enkelte restauranter – og til In the Can.
– Det er et er samarbeid vi er veldig glade for, understreker Sara.
Hermetikk er også bærekraftig både med tanke på produksjon og oppbevaring. Hermetisering gjør at maten holder seg lenge, helt uten konserveringsmidler.
– Metallboks er et helt naturlig valg for oss. Den norske matindustrien «grønnvasker» seg ved å legge om til tetrapack, men i et sirkulærøkonomisk perspektiv er metall absolutt det beste valget. Metall kan resirkuleres i det uendelige uten at kvaliteten går tapt. Og de fleste nordmenn vet hvor de skal kaste glass og metall for å si det sånn.
Ikke overraskende står Norsk Metallgjenvinning og heier på dem fra sidelinjen. De syns det er kult at noen tenker nytt rundt hermetikk.
KOKT PÅ KNOKE:
Ertesuppe er digg, men krever litt tid. Erter skal legges i bløt, og en svineknoke skal kokes. Eller du kan åpne en boks med ertesuppe kokt på norsk svinekjøtt fra utegående griser og økologiske erter fra Toten.
Blant spiker og skruer
Boksene med chili con carne og ertesuppe finner du på alle de gode stedene, hos Gutta på Haugen, Maschmanns og hos friluftsentusiastene på Revir i Oslo, hos Gutta fra Havet i Sandvika, i gårdsbutikken på Dyster på Ås, hos Smakslykke i Drammen og til og med på Haugar kunstmuseum i Tønsberg. Så dukker plutselig Zachariassen Jernvare på Torshov i Oslo overraskende opp på listen.
– Han som driver den, er så kul, sier Sara.
Zachariassen Jernvare har kanskje det største utvalget av alle slags skruer og muttere og tilsvarende duppeditter. Han har også mange kunder som kommer innom før de skal på hytta i helgen og trenger ting til småreparasjoner. Da tenker han at god hermetikk er en lur ting å ha med seg.
– Og så har han et så fint utstillingsvindu ut mot 20-bussen som går forbi. Han forstår konseptet vårt og har satt seg inn i tankegangen vår. Sånne folk har vi lyst til å samarbeide med.
Hermetikk er egentlig et helt genialt produkt, spesielt i en tid med stor usikkerhet og hvor myndighetene ber oss om å ha et lager så vi kan klare oss i en uke.
Men boksene er ikke laget for prepp-markedet, ikke for folk med tidsklemme heller, selv om det passer godt. Det du betaler for, er gode råvarer og all den tiden Sara og Mathias bruker på å langtidskoke ertesuppe og chili con carne, så du slipper.
– Men NB, vi har ikke laget denne maten for å møte et krisepublikum eller for å bli store i prep-markedet! Kanskje heller for å ære hermetikknasjonen Norge, sier Sara.