Finnes det noe sånt som
LYKKELIGE GRISER
Må man være veganer for å gå med hodet høyt hevet og god samvittighet? Eller går det an å velge bærekraftig og spise kjøtt fra dyr som tross alt har levd et godt liv?
Tekst: Pia Strømstad
Svaret er egentlig
ja på det første
I et klima- og miljøregnskap kommer ikke kjøttproduksjon godt ut. Selv ikke når vi sammenligner kortreist lam med avokado som skal fraktes fra den andre siden av kloden. Heller ikke når vi legger til at avokadodyrking har mange slagsider som overforbruk av vann og mafialignende tilstander. Eller at en veganer drikker soyamelk som har mye lenger reisevei enn norsk kumelk. Og at det å lage Toro Browniesmiks med Cola i stedet for egg, er et vegansk hack.
Men vi må være realistiske. Alle kommer ikke til å planteetere, og da må det gå an å svare ja på spørsmål nummer to også. Men for å ta det første først.
Hvis alle mennesker på jorden ble veganere, ville CO2-utslippene fra landbruket falle med 50 prosent. I tillegg ville landområdene som nå blir brukt til landbruk, bli redusert med 75 prosent. Det tilsvarer størrelsen på USA, Kina, EU og Australia til sammen. Tallene kommer fra en stor studie utført ved Oxford University i Storbritannia i 2018.
Kjøtt uten svart samvittighet
Så la oss se på hva slags kjøtt vi kan spise med relativt god samvittighet.
Vi har med oss Naturvernforbundet når vi kan gå god for viltkjøtt. Hjort, rådyr, rein og elg går fritt ute og beiter på det som vokser vilt i naturen. Dette er dyr som naturlig hører hjemme i norsk fauna, og selv om de sikkert også bidrar med metangass, er dette del av de naturlige utslippene. Tidvis er det også nødvendig med jakt. Mange arter har ikke noen naturlige fiender som bjørn og ulv lenger, som ellers ville ha holdt bestanden naturlig nede. Blir antallet individer av én art for dominerende, kan det virke negativt på andre arter.
Ifølge Naturvernforbundet kan vi også spise sau som bare beiter ute i naturen og går fritt i fjellet, på vidda og i fjæra fram til de skal slaktes.
Og skal vi spise kjøtt – så spis fra snute til hale – det betyr altså hele dyret, ikke bare fileten.
Plantekost monner
Miljødirektoratet ga i 2023 ut en rapport over ulike klimatiltak som må til for å nå målet om redusert klimautslipp frem mot 2030. På listen over tiltak troner dette øverst:
At vi spiser i tråd med de gjeldende nasjonale kostrådene, altså mye mindre kjøtt og mye mer plantebasert. Det er det tiltaket som kan gi størst reduksjon i CO2-utslipp (4,5 millioner tonn CO2). Effekten er mer enn dobbelt så stor som karbonfangst og lagring i industrianlegg (2 millioner tonn). Nesten dobbelt så stor som elektrifisering av all lastebiltrafikk i Norge (2,3 millioner tonn). Legg til redusert matsvinn, så blir forskjellen enda større (+ 1,3 millioner tonn).
De færreste av oss kommer likevel til å droppe kjøttet helt. Bare rundt 1 prosent av den norske befolkningen kaller seg veganere. Rundt 11 prosent er veganere eller vegetarianere. Mange fler av oss føler oss nok mer hjemme i gruppen fleksitarianere. Vi kan godt spise plantebasert, men vi spiser også kjøtt og fisk, men vi spiser kanskje mindre av det enn før.
Lykkelige griser
Har du sett utegående griser, har du også sett griser med krøll på halen for å si det sånn.
Griser som får lov til å gå ute, gjør alt det som griser naturlig gjør. De ruller seg i gjørme, de gnager på alt de kommer over – også røtter og tørre juletrær. De bruker så mye energi at det tar lenger tid før de når slaktevekt, men det er fordi de er i aktivitet og bruker musklene sine.
Det gjør kjøttet dyrere, fordi det tar lenger tid før de når slaktevekt. Pris, kvalitet og dyrevelferd henger ofte naturlig sammen. Det er mye av det dette handler om. Spis mindre kjøtt, men spis kjøtt av bedre kvalitet og med bedre dyrevelferd. Prislappen på tallerkenen blir den samme. Kjøttbiten er bare mindre, og du bruker litt mer penger på poteter og grønnsaker i stedet.
Det samme gjelder for fjærfe. Spis lårkjøtt og klubber, ikke bare filet – og spis høns. Spør bestemoren din – hun spiste sikkert både hønsefrikassé og hønsesuppe. Nå går hønene bokstavelig talt i betongen når de er ferdige som eggprodusenter. Snakk om matsvinn.
Kilder:
Forskning.no; https://www.forskning.no/landbruk-mat-miljo/enorm-utregning-sa-ille-er-kjott-for-miljoet/259128
Naturvernforbundet; https://naturvernforbundet.no/miljovennlig-kjott/
