Verden skal og må over på grønn energi. Bort fra kull, olje og gass og over på fornybare energikilder som sol, vann og vind. Noen nevner også atomkraft. Ikke fordi den på noen måte er fornybar, men fordi den ikke slipper ut CO2 og andre skadelige klimagasser. Men selv de grønne setter spor og skader dyre- og fugleliv. Så finnes i det hele tatt en løsning som spiller på lag med naturen?

HVILKEN ENERGILØSNING ER BEST FOR NATUREN:

GRØNN
ENERGI
ER IKKE
BARE
GRØNN

Tekst: Pia Strømstad Foto: Gettyimages

De fleste fornybare energikilder som vann, sol og vind, setter små klimaavtrykk i form av CO2-utslipp. Utslippene fra sol- og vindkraft er minimale, ifølge en rapport fra FNs klimapanel. Også når man inkluderer produksjon og transport.

Kull som er en klimaversting slipper ut mellom 0,6 og 1.6 kilo karbondioksid per kilowatt time (CO2 E/kWH). Til sammenligning er utslippene fra vindkraft mellom 9 og 18 gram, og fra solkraft 30 og 90 gram.

Men selv ikke grønn – eller grønn-ish – energi er helt uten miljøpåvirkning. Alle større kraftverk legger beslag på store land- eller havområder. De krever at det gjøres inngrep i naturen, og dyre- og fugleliv blir påvirket av naboskapet.

Kampen om vindturbinene på Fosen i Trøndelag beskriver det tydelig. Vindturbinene bidrar med grønn og nødvendig energi, men står i veien for samiske reindriftsområder. Finnes det sånn sett en grønn energiform som er mindre skadelig for dyr- og planteliv? Eller kan det tas grep som gjør at skadeomfanget begrenses?

– Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet. Spørsmålet er derfor ikke hvilken energikilde som er minst skadelig for naturen, men heller hvor vi velger å bygge kraftanlegg. Vi kan ikke ødelegge naturområder for å bygge nye kraftanlegg selv om de produserer fornybar energi, understreker Rebecca Biong, rådgiver i Naturvernforbundet.

På Fosen leter myndighetene febrilsk etter løsninger. Kan turbinene slås av automatisk når reinen nærmer seg? Vil gjerder kunne lede reinen utenom? Må turbinene i verste fall rives? Demonstrantene, inkludert miljøforkjemperen Greta Thunberg, er ikke imot klimavennlige løsninger, men når de protesterer, så er det med en Høyesterettsdom i ryggen.

Høye vindturbiner og store vindmølleparker har bokstavelig talt skapt støy. Mange reagerer på synet av de store turbinene og på lyden av rotorbladene som beveger seg med vinden.

Verst er det at turbinene både på land og til havs kan fungere som en barriere for den naturlige trekkruten til trekkfugler. Når fuglene må legge om trekkrutene sine, kan det føre til at de må bruke mer energi. Fugler som er avhengig av å hvile underveis, kan miste naturlige stoppesteder. Og både fugler og flaggermus dør når de kolliderer med de høye mastene eller de store rotorbladene.

– Ulike fuglearter reagerer ulikt på vindkraft, forklarer Martin Eggen i BirdLife Norge, tidligere Norsk Ornitologisk Forening. – Kollisjon med vindturbinene, men også tap av områder til hekking og til å finne næring er de mest alvorligste konsekvensene.

På Gulesletten på Nord-Vestlandet, står det 47 turbiner. Radarundersøkelser viser at et stort antall fugler trekker over dette området. Vår og høst 2021 ble det søkt med hund etter fugler som var døde etter å ha krasjet med turbinene. Det ble funnet 216 døde fugler, eller 4,6 døde fugler per turbin i denne perioden.

DEN VEIEN VINDEN BLÅSER

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) peker derfor på flere viktige faktorer når man anlegger vindmølleparker. De må legges utenom områder med spesielt mye fugleliv, og man må unngå trekkruter og hekkeområder. Det beste vil være at vindmølleparkene plasseres langs veier eller allerede eksisterende infrastruktur.

Ettersom teknologien er blitt bedre, ser det ut til å være en fordel med færre, større turbiner enn mange små. Statkraft og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sett på effekten av å erstatte de 68 turbinene på Smøla på Nordmøre med 30 større turbiner som vil gi samme mengde energi. Risikoen for at havørn vil bli drept i kollisjon med vindturbiner, vil bli redusert med 32 prosent.

På Gotland i Sverige, hvor fugledødeligheten har vært høy, har de byttet ut 58 turbiner med 28 som produserer fire ganger så mye energi. Selv om antallet fugler som dør i møte med hver av de 28 turbinene har økt, er likevel totalantallet gått ned med nesten 20 prosent.

I Wyoming i USA har et kraftverk installert et overvåkingssystem som stenger ned enkeltturbiner når faren for kollisjon er stor. Antallet kongeørn som fløy inn i turbinene og døde ble redusert med over 80 prosent.

På Smøla har de gjort forsøk med å male turbiner og rotorblader svarte for å øke kontrasten og synligheten. Selv om forsøket er begrenset, viser det en kraftig nedgang på mellom 48 og 70 prosent avhengig av hvor store deler som ble malt.

Å plassere vindturbiner til havs i stedet, er ikke nødvendigvis løsningen. De skaper tilsvarende store utfordringer.

– Det er viktig at vindkraft til havs ikke plasseres i viktige gyteområder og sårbare oppvekstområder for fiskebestander, migrasjonsruter til pattedyr samt trekkruter og viktige leveområder for sjøfugl, sier Kristina Fröberg, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

– De må heller ikke plasseres i områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare før de er grundig utredet for marint vern. Både på land og til havs er det i tillegg viktig å unngå områder med høyt naturlig karbonopptak og -lagring.

RENNENDE VANN, TØRRLAGTE ELVER

90 prosent av all kraften som produseres i Norge kommer fra vannkraft, og på verdensbasis utgjør vannkraft 1/6 del av den totale kraftproduksjonen. Vannkraft er ren og uten tvil fornybar og har det laveste utslippet av klimagasser, ifølge Statkraft.

Den største ulempen ved vannkraft er det store inngrepet i naturen. Fosser blir lagt i rør og elver tørrlagt.

I takt med at prisen på strøm stiger eller synker, vil mange kraftverk øke eller minske produksjonen. Når produksjonen øker, kan vannstanden synke i løpet av kort tid, og fisk strander på altfor grunt vann. Når vannet blir grunt, øker temperaturen i vannet om sommeren, og det kan bunnfryse om vinteren. Disse store temperatursvingningene kan være fatale for laks, ørret og elvemuslingen som er nær utryddet i Europa, skriver miljøorganisasjonen Sabima.

Elvemuslingen høres kanskje ubetydelig ut, men fordi den filtrerer vannet når den spiser, har den en unik evne til å rense vannet den lever i. Fisk skades også i møte med turbinene. I juni 2022 viste NRK bilder av ørret som var blitt kvernet i stykker og utrydningstruet ål som var kappet i to av de skarpe turbinbladene.

https://www.nrk.no/klima/xl/vannkraft-som-skal-redde-klima_-dreper-al-og-annen-fisk-1.15483354

Kraftprodusentene i Norge er klar over disse problemene. Det at fisk dør i for grunt vann, kan begrenses ved at man reduserer hastigheten vannet synker med, at man øker minimumsgrensen for vannføring, og at man gjør grep i naturen som å grave grøfter og legge rør som hindrer at bunnen blir helt tørrlagt.

Ved flere kraftverk er det montert finmaskede grinder for å hindre fisken i å bli ført inn i kraftverket. I tillegg jobber Sintef Energi med å beregne hvordan turbulensvirvler i vannet kan lede laksefisk og ål bort fra turbinene.

SOL, BARE SOL

Økt etterspørsel etter energi kombinert med at det er blitt billigere å bygge ut solkraft, gjør at dette er den energikilden som vokser raskest på verdensbasis. Ifølge Statkraft vil solkraft trolig bli verdens største elektrisitetskilde i 2035. De største solcelleparkene i verden finnes i dag i India og Kina, og Kina står nå for 45 prosent av verdens fornybare kapasitet, først og fremst gjennom store solcelleparker.

Solcelleparker legger beslag på store landarealer og berører det naturlige habitatet til dyr og fugler. Men overraskende nok viser en undersøkelse utført av det tyske Bundesverband Neue Energiewirtschaft (BNE) i 2019, at det biologiske mangfoldet øker i disse områdene og var mye større enn i jordbruksområdene i nærheten.

I tre av de 75 tyske solcelleparkene i undersøkelsen ble det funnet opptil 44 forskjellige sommerfuglarter og 35 gresshoppearter. Truede øgler og amfibier fantes også i større omfang i nærheten av solcelleanleggene.

Det forklares med at jorden blir stående nesten uberørt og derfor skaper gunstige forhold for ville planter, fugler, smådyr og insekter. Når jorden heller ikke sprøytes eller gjødsles, beskyttes også grunnvannet.

I deler av verden legges solkraftverkene i områder som ikke er brukbar matjord. Marokko har som mål å bli ledende innenfor fornybar energi og huser en av verdens største solcelleparker. Den dekker et område på størrelse med 3500 fotballbaner, men er lagt til et tørt og ugjestmildt område hvor det bor svært lite folk.

– Dersom man skal legge energiproduksjon til utmark, enten det er havvind, landbasert vindkraft eller solceller, er det helt elementært at vi bruker den naturen som utgjør minst verdi. Energiproduksjonen er arealkrevende, og det går ikke bare utover naturmangfold, men representerer også tap av areal som kunne vært benyttet til andre ting, presiserer Martin Eggen i BirdLife Norge.

Solkraft går likevel ikke klar av kritikk. Mye av kritikken går på produksjonen av solcellepaneler. De inneholder en del sjeldne, ikke fornybare metaller og giftige komponenter. Ifølge Geoforskning kreves det arsen, aluminium, bor, kadmium, kull, kobber, gallium, indium, jern, kvarts, molybden, bly, fosfat, selen, tellur og titan for å produsere moderne solcellepaneler.

Fortsatt er vi ikke kommet dit at store mengder solcellepaneler må skiftes ut og resirkuleres. De er fortsatt i drift. Men den dagen kommer, og da vil man trenge gode måter å resirkulere dem på.

Framtiden i våre hender peker likevel på at energiuttaket vil ha kompensert for den skadelige miljøbelastningen etter bare to år. Med en levetid på over 30 år vil det totalt sett være snakk om en betydelig miljø- og energigevinst.

De negative følgene av solkraft kan til dels kompenseres ved at man ikke bygger enorme solcelleparker på ubygget areal, men heller monterer panelene på hustak, på parkeringsanlegg og industribygg og i tett tilknytning til urbane områder. Da vil man også få fordelen av at det vil være kort vei fra produksjon til forbruker.

FINNES DET EN LØSNING?

– Hvis man bygger nye kraftanlegg i industrialiserte områder, langs etablerte infrastrukturnettverk eller på andre arealer der naturverdiene allerede er sterkt forringet vil man unngå fragmentering og ødeleggelse av mye verdifull natur, påpeker Rebecca Biong i Naturvernforbundet.

– All energiproduksjon vil likevel belaste miljøet. Derfor vil det beste miljøvalget alltid være å redusere forbruket av energi, fortsetter hun og viser til en rapport fra Naturvernforbundet som løfter fram tiltak som vil kunne gjøre Norge fossilfritt innen 2040.

– Bygg er den sektoren som bruker mest energi (80 TWh) og mest strøm (65 TWh) i Norge. Vi mener at energisparing i bygg kan frigi store mengder strøm uten at det kommer i konflikt med utbygging i naturen. I tillegg må transportsektoren legges om slik at veksten i transport opphører, og blant annet at mer gods går på tog og til havs i stedet for med tungtransport på vei.

Hun får følge av Martin Eggen i BirdLife Norge.

– Vi kan ikke bygge ned ny natur. Norge har allerede ofret store naturverdier for fornybar energi. Nesten ¾ deler av vassdragene våre er utbygd, og det er gitt konsesjoner til nærmere 100 vindkraftverk på land. Handlingsrommet vårt ligger i redusert energiforbruk, ENØK, oppgradering av eksisterende kraftverk og montering av energiproduserende elementer på bygninger og infrastruktur. Fremover nå skal vi stanse nedbyggingen og isteden restaurere. Slik kan vi bli naturpositive og få tilbake dyre- og fuglebestander.

Også WWF Verdens naturfond peker på energisparing som den viktigste måten å bevare naturen og miljømangfoldet på:

– I årene fremover vil Norge både måtte spare energi og bygge ut mer fornybar kraftproduksjon som et svar på energikrisen, klimakrisen og naturkrisen. Løsningene må lages med alle de tre krisene for øyet, slik at vi ikke forverrer den ene mens vi forsøker å løse de to andre, avslutter Kristina Fröberg i WWF.

ER ATOMKRAFT LØSNINGEN?

Etter atomkraftulykken Fukushima i Japan 2011, besluttet Tyskland å begynne nedstengningen av sine atomkraftverk. Så invaderte Russland Ukraina. Kraftmarkedet er i endring, og plutselig virker det som om tilhengerne av atomkraft har fått ny energi.

Men debatten rundt kjernekraft er kanskje enda mer følelsesstyrt enn ordskiftet rundt andre energiformer.

I 2022 lanserte EU-kommisjonen et omstridt forslag til at gass og atomkraft skal bli vurdert som bærekraftig i en overgangsperiode. Dette for å bidra til å fase ut kull og olje og dreie i retning av mer fornybar energi. Kommisjonen vil riktignok stille strenge krav, blant annet til håndtering av radioaktivt avfall.

Forkjemperne mener at atomkraft har langt flere fordeler enn ulemper. Et atomkraftverk krever ikke større areal enn for eksempel en vindmøllepark til havs. Kraftverket slipper ikke ut drivhusgasser, og forurensningen til luften er minimal. Sikkerheten rundt atomkraftverkene er blitt bedre, og de mener at lagringen av radioaktivt avfall kan håndteres på en trygg måte.

Det betyr ikke at kjernekraftverk ikke påvirker miljøet. Kraftverkene er avhengige av enorme mengder vann for å kjøle ned anlegget. Mengden vann er i seg selv en utfordring i mange deler av verden som nå opplever tørke og stigende temperaturer med den følge at vann blir en mangelvare.

I kjøleprosessen dør også millioner av fisk, larver, egg, sel, sjøløver, skilpadder og andre sjødyr, fordi de enten blir fanget i gitterne ved vanninntaket, eller blir trukket blir inn i kjølesystemet og utsatt for høyt trykk og høy varme, ifølge California State Water Resources Control Board.

Motstanderne peker også på faren for ulykker. Følgene av en ulykke kan være katastrofale. Det så man etter Tsjernobyl-ulykken. Selv et trygt og stabilt land som Japan, som ligger i tet når det kommer til teknologi og utvikling, ble rammet av en alvorlig nedsmelting i et atomkraftverk i 2011.

I en artikkel om kjernekraft i E24 i 2022, kommenterte Steffen Sæle, sivilingeniør med spesialitet innenfor sikkerhet, og styremedlem i organisasjonen Klimavenner for kjernekraft, at mens 20.000 mennesker døde av tsunamien, døde ingen av stråling etter Fukushima-ulykken. Likevel ble reaktorene stengt ned og energiproduksjonen i stor grad erstattet med kull og gass.

– Dette har ført til omtrent 30.000 nye dødsfall, som følge av luftforurensning, hevder Sæle i artikkelen.

I artikkelen får han støtte av kjernefysiker Sunniva Rose som mener at det ikke finnes tryggere energiform, og av Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU, som «tror vi er for lammet av irrasjonell frykt her i landet».

Også tanken på at
avfallet fra atomkraftverkene må kapsles inn og begraves dypt nede i jorden i titusener av år, blir avvist av forkjemperne.

Klimavenner for kjernekraft skriver på sin hjemmeside at avfallet ikke er så farlig. De viser til avdøde Bernard Cohen, tidligere fysikkprofessor ved Harvard, som skal ha beregnet dødeligheten av radioaktivt avfall. Han regnet seg fram til at avfallet ville være like giftig som bly etter 600 år. Bly benyttes i mange typer batterier som jo vil være en viktig del av energilagringen i framtiden. Cohen viste også til at kadmium og arsenikk er langt giftigere. Dette er stoffer som finnes i enkelte typer solceller.

Så vil motstanderne mot atomkraft peke på faren for at kjernekraft kan misbrukes til å produsere atomvåpen. I et Europa som balanserer på randen av en krig, er det kanskje skremmende nok.

Kilder:

BNE, Studie Solarparks Gewinne für de Biodiversität

https://www.bne-online.de/fileadmin/bne/Dokumente/20191119_bne_Studie_Solarparks_Gewinne_fuer_die_Biodiversitaet_online.pdf

California State Water Resources Control Board

https://www.waterboards.ca.gov/publications_forms/publications/factsheets/docs/oncethroughcooling_20200818.pdf

E24

https://e24.no/olje-og-energi/i/L5qeOJ/strid-om-kjernekraft-i-norge-finnes-ingen-tryggere-energiform

IEA, Renewable Energy Market Update - May 2022

https://www.iea.org/reports/renewable-energy-market-update-may-2022/renewable-electricity

Klimavenner for kjernekraft:

https://klimavenner.no/atomavfall-verdens-farligste-avfall-eller-verdifull-ressurs/

Naturvernforbundet:
Slik kan Norge bli fossilfritt