Glem aksjer.
Hva med å investere i vin?
Av: Johanna Holt Kleive
Det viktigste (og vanskeligste) er å kjøpe mer enn du drikker, forklarer ekspertene.
I fjor vinter solgte jeg mitt siste indeksfond. Jeg hadde brukt opp alle sparepengene mine på en reise uten mål og mening, og tenkte at jeg like gjerne kunne legge aksjene mine for salg også. Jeg angrer selvsagt bittert den dag idag.
Helmer Helmersen Lein er kanskje en av landets yngste vineksperter. Foto: Marius Fiskum
De fleste mennesker med vett i behold, selger ikke aksjer som om de var en kåpe på Tise. Særlig ikke indeksfond, da de nærmest er garantert å stige i verdi over tid. Men jeg solgte mine. Rubbel og bit. Det verste var at flere av investeringene hadde steget med en del tusenlapper også. Kanskje fikk jeg som fortjent. Jeg tilhørte tross alt den kategorien mennesker som brukte penger jeg ikke hadde, på aksjer i Gamestop.
Ironisk nok ser fremtiden lys ut for oss livsnytere.
Etter å ha snakket i det vide og brede om mousiness og ettergjæring, innså redaksjonen i D2 at naturvin ikke er så fett lenger. Det var bare å innrømme det, slo redaksjonen nylig fast i sin trendguide for 2024: naturvin lukter fjøs og smaker surt.
Norges viktigste kulturavis spår at nordmenn ønsker å bruke penger på klassiske, vellagrede kvalitetsviner. Og dette har fått meg til å lure på om jeg bør investere i vin som avkastningsprosjekt. Jeg er tross alt en over gjennomsnittet interessert vindrikker, og tror at jeg har såkalt nese for kvalitet.
Hva om jeg putter pengene mine i et Bordeaux-slott ingen bryr seg om idag, og selger vinen til en hårreisende pris om 10 år?
I følge Liv Ex har fine viner steget med 15 % på 5 år. Dette skyldes trolig den store etterspørselen, og det tilnærmet dårlige markedet.
I fjor mistet vinbønder omlag 30-40 prosent av avlingen på grunn av frost eller tørke. En vinbonde i Frankrike sa det kanskje best: Vi produserer ikke coca cola. Når det går tomt for druer, så er det ganske enkelt tomt.
Kampen om Burgund-flasker har allerede gjort seg merkbar, og prisene befinner seg på et latterlig høyt nivå. Hva blir det neste store området for vindyrking? Hvilke druer evner best å føre en kamp for tilværelsen? Et stort flertall i bransjen har allerede begynt å snuse på andre områder, og fremgangsmåten deres er tilnærmet lik aksjeinvestorens: det dreier seg i det store og det hele om spekulasjon.
Jeg har spurt to generasjoner vineksperter om hvorvidt vin kan være en bedre aksje enn et indeksfond, og hvilke kriterier som ligger til grunn for et godt kjøp. Og– kanskje viktigst – hvilke druer ekspertene selv mener er fremtidens Burgund;)
Overpriset pinot noir
Den ene betegner seg som vinsamler, den andre som vindrikker. Helmer Helmersen Lein og Jimmy Ôrnewald har likevel til felles at de digger å komme over vin som gir valuta for pengene.
– Vin er herlig. Det er alltid behagelig å ha vin liggende hjemme til enhver anledning, og å slippe å planlegge turen til polet, sier Helmersen Lein.
Helmersen Lein jobber til daglig som sommelier på Panu, en av byens beste fusion-restauranter. Den unge vinsamleren er veldig klassisk av seg, og forteller at han ikke er så opptatt av naturvinsbegrepet.
– Min vinfilosofi er at kvalitetsvin er kvalitetsvin, og at ingen ideologi skal gå på kompromiss med den faktiske kvaliteten på produktet, sier Helmersen Lein.
Han mener at naturvinsbølgen har gitt oss en ny forståelse av kvalitet: Det er blitt lettere å skille dyktige vinmakere fra Junkfood-produsenter.
– Det finnes mange eksempler på fantastiske viner uten tilsetninger fra «de andre», sier Helmersen Lein.
Det samme mener den litt eldre Jimmy Ôrnewald, grunnlegger av den populære mat-og vinbaren med samme navn. Han forklarer at naturvinproduksjon ikke er ute i seg selv, men snarere på vei inn i en ny fase.
– Det blir stadig renere viner som følge av bedre vingårdsarbeid og bedre utstyr i vinhusene, sier Ôrnewald.
Men vinekspertene merker at "funky" og "musete" viner som smaker likt, enten det er Sauvignon Blanc, Chardonnay eller Gelber Muskateller ikke er like populære lenger.
– Jeg har servert mange hipstere overpriset pinot noir i det siste ... så klassikerne er definitivt tilbake på vinbarene i byen, sier Ôrnewald.
Jimmy Ôrnewald har sansen for klassikerne. Foto: Privat
Men hvordan kan man egentlig investere i det beste av det beste i disse dyrtider? Er det egentig mulig?
– Å drikke det beste av det beste koster, og blir mer og mer reservert til anledninger for tiden. Derimot finnes det mange gode kjøp, forklarer Helmersen Lein.
Ifølge ekspertene er det ikke vanskelig å finne en god vin for 500-1000 norske kroner, men for 150-300 kan du gå i noen feller. En del av moroa er rett og slett å prøve seg frem. (Sommelierer drikker forresten stort sett dårlige viner, om vi skal tro dem.)
– Det er nettopp dette som er sommelierens jobb, kanskje den viktigste, nemlig å få valuta for pengene, sier Ôrnewald, og fortsetter:
– Men det finnes mange gode viner i det rimeligere segmentet, det er bare å lete. Skamme seg den som gir seg!
Hvordan drikke det beste av det beste?
Ønsker du å være garantert avkastning, anbefaler ekspertene at du investerer i finere viner, da disse går opp 30-40% i verdi bare ved å få tak i dem. Men da må du få tak i dem også... Det er utfordringen.
– Bordeaux går ned, Borgougne går opp, sier Ôrnewald.
– Jeg hører dessuten rykter om at det er mye Romanée-Conti i i hyllene i Sentral-Europa (vinen noen står ukevis i kø for å få tak i hvert år red:anm).
Årsaken til at verdens dyreste vin er mer tilgjengelig enn noen sinne, skyldes at langt færre folk bruker mye penger på vin.
I disse dager finnes enormt mye bra vin i butikker og auksjoner, ganske enkelt fordi folk selger eiendelene sine i utfordrende tider.
For de av oss som ikke tilhører 100.000-kroners segmentet, er det likevel mulig å investere med avkastning i medium priset vin, enes ekspertene om.
Det viktigste (og vanskeligste) er å kjøpe mer enn du drikker.
– Det enkleste og billigste akkurat nå, er kanskje å finne rundt 5-6 Bordeaux-slott som du liker, og kjøpe en kasse fra hver i året, sier Helmeresen Lein, og fortsetter:
– Da tar det ikke lang tid før du har en solid samling med god lagringsvin.
Frister det med en roadtrip til Europa i jakten på verdens dyreste vin?
At vin har lagringspotensiale vil si at vinen tjener på å ikke åpnes noen år etter kjøp. Vinen utvikler nye nyanser på smak og lukt som følge av lagring. Alle viner kan lagres, og alle viner har godt av lagring, forklarer ekspertene.
– Argentina har rimelige rødviner som klarer seg veldig godt med lagring, spesielt på Malbec-druen, forklarer Ôrnewald.
All Champagne, men spesielt årgangsbobler, er en innertier. Barolo på Nebbiolo-druen bør alltid lagres, og er kanskje den vinen som vinner mest på lagring.
– Selv rimeligere alternativer av Barolo vinner enormt på lagring. Dette er bare noen få alternativer av mange, men tenk strev, frukt og alkohol, konkluderer Ôrnewald.
Ekspertene anbefaler at du setter deg inn i områdene og produsentene du kjøper, for å unngå bomkjøp.
– Spør heller sommelierer på restauranter enn vinfolk og anmeldere i aviser, sier Helmersen Lein.
Personlig holder ekspertene en knapp på Chardonnay og Pinot Noir.
– Jeg går for Oregon, nord for California, som kanskje gir best valuta for pengene av disse to mest populære druene, sier Ôrnewald.
Le Puy er en av de eldste vingårdene i Bordeaux, og har siden 1610 laget naturvin. Vinene har høy markedsverdi i dag.
Kjøp alltid 3 flasker
Vel så viktig som å finne den rette druen, er å kjøpe mye av den.
Det er mye lettere og tryggere å investere i seks flasker enn to, forklarer ekspertene.
– Kjøp alltid 3 flasker, en til å drikke, en til å spare og en i reserve, råder Ôrnewald.
Under lagringen av vinen du potensielt skal selge med avkastning om 5-10 år, er kjøling/vinrom to viktige kriterier, forklarer vinkjennerne.
– Temperatur dreper vinen, spesielt store forskjeller over lang tid, forklarer Ôrnewald.
Et vinkjøleskap/vinrom må ha en jevn temperatur, og være vibrasjonsfritt. Vibrasjoner og store temperaturforskjeller får svovel ut av flasken, noe som forkorter levetiden.
Husk at ikke alle viner økonomisk verdi. Noen stiger bare i kompleksitet og delbarhet, noe som er en verdi i seg selv, forklarer Ôrnewald.
– Med mindre du har flere millioner i kapital og veldig gode kontakter, bør du nok se på det som en hobby. Men å drikke og analysere en flaske eller to sammen med venner kan være det morsomste som finnes, sier Ôrnewald, og legger til:
– Hvis du har lagret vinen i din egen kjeller i 5-10 år, er det Braging rights delux!
Selv eier ôrnewalrd en kasse Vintage Port fra Quinta do Vallado som han fikk av en venn for 10 år siden.
– Den sies å være verdt ganske mye, men den var gratis.
Helmersen Lein på sin side, var bare 17 år gammel da han fikk tak i en del flasker fra Didier Dagueneaus viner på vinslipp.
Denne 2017-årgangen av Domaine Didier Dagueneau har en markedsverdi på rundt 2000 NOK.
– Dette var den første alkoholen jeg var stolt av å presentere til mine foreldre. Disse gleder jeg meg til å drikke med dem om noen år. Man kan jo bare lure på når Helmersen Lein smakte på sin første dråpe vin…