-Jøje meg, hva i all verden er dette for noe merkelig? Rett ved elven som renner ut i havnebassenget i denne søte, lille vestlandsbyen ligger det en lang bygning. Med en parkeringsplass på toppen. Svaret er både mystisk og enkelt: Dette er Norges første og dermed største whiskyhall!

​

De flotte, norske akevitt-typene holdt lenge stand som det ypperste Norge kunne by på til dem som ønsket seg sterkere drikke til norsk tradisjonsmat. Det var storprodusenter som Arcus som dominerte med sterke merkenavn og høy kvalitet. Etter hvert kom også  mindre destillatørselskaper inn med alternative stiler, som nok ikke bestandig nådde opp til storbror Arcus og sjefdestillatør Halvor Heuchs produkter. For å si det forsiktig.

Oppmykning av det rigide norske regelverket for fremstilling av alkohol i forbindelse med EØS-avtalen tidlig på 1990-tallet banet veien for neste bølge. Gin-bølgen. Ikke bare ble det over natten produsert flott norsk gin, men man kunne til og med se destillasjonsapparatene fra bardisken. Slik som i Himkok i Oslo nede på Youngstorget. Gin begynte å bli prisbelønt også på den internasjonale arenaen.

​

Men hvor ble det av whisky’en? Den lot seg vente på.  Hvis man ser bort fra noen av de første, famlende forsøk. Men når du sto et sted på Vestlandet og så ut over torvmyrer og forblåste landskap og regn og sjø, meldte spørsmålet seg uvegerlig: Hva er det Skottland og Irland har som ikke vi har? I hvert fall ikke forskjellig natur og klima. Det var mer tradisjoner, kultur, erfaring som gjorde at få her satset på whisky. Inntil noen begynte å gjøre det. Myken. Fedje. Dette var navn som oppsto. Og så kom storsatsingen i fjor. Da åpnet whiskyhallen i Egersund i regi av Berentsen Brygghus. Grunnleggeren, som var avholdsmann og som startet Egersunds Mineralvandfabrik i 1895, hadde muligens snudd seg i graven over å få vite at det nå går i øl, gin og whisky i en hundre meter lang underjordisk sal som skal være et slags tempel for norsk whiskyproduksjon. Åpnet i april i fjor, og med whisky’er som ikke var mer enn 6 år gamle, men som allerede viste utrolig gode smakstakter.

​

Her er det satset 100 millioner kroner på å lage en smakehall der folk som er interesserte, kan komme inn og få smake på de lokale produktene – og – genistreken over alle – sammenligne dem med de kjente skotske og irske produktene. Det er virkelig blitt et flott anlegg med den riktige atmosfæren.

​

En annen genistrek, og en av årsakene til at det er gått så bra i starten, er at Berentsen har hentet inn ekspertise fra ekspertisens hjemland, Skottland. Frank McHardy fra berømte Springbank ble hentet inn i starten, og har vært med på igangsetting av produksjonen og oppfølging.

Ser man på det store bildet der det nesten ikke er små bryggerier igjen i Norge og der det mest er kjøpt opp av storkapital – både norsk og utenlandsk – er det utrolig at en så liten produsent som Berentsen har gått i gang med dette. Whiskyhallen er et signal om satsing, ikke salg til storaktører og bryggerikonglomerater.