Før var rosévin nærmest ensbetydende med portugisiske Mateus – den med den karakteristiske flasken som havnet på mang en studenthybel. Nå har rosévinrevolusjonen kommet også til Norge, og vi finner en mengde forskjellige typer og stiler fra nærmest alle vinland. Salget gjennom Vinmonopolet økte med hele 13 prosent i pandemiåret 2021. Grensene var riktignok i stor grad stengt, og tallene må tas med en liten klype salt. Men trenden er klar. Rosa vin har stor oppgang, salget av rødvin går nedover. Men hvilken rosévin skal man velge? Det kommer litt an på anledningen. Og bruken.

​

Grovt sett kan man dele stilene opp i tre typer.

​

1. Den lyse, forsiktige, elegante fra Provence i Sør-Frankrike og delvis også fra Languedoc.

2. Den litt spisse, energiske rødbærsdrevne stilen med tendenser til tanniner, f. eks fra Piemonte og Loire.

3. Tutti-frutti-varianter fra Sør-Italia og Sør-Spania. Dype i fargen og ofte med noe restsødme.
    

Her skal vi konsentrere oss om de to første variantene, fordi de er klart best.

 

Provence er det området i verden der man tror rosévinproduksjonen startet opp for over to tusen år siden. Prinsippet er jo enkelt. Man tar blå druer, rødvinsdruer, presser dem og lar saften ligge sammen med skallet bare noen få timer til det bare er en svakt rosa farge på saften. Så blir det laget vin av dette. Druene her i Sør-Frankrike –Grenache, Cinsault og Syrah – er varmekjære druer. Det er gjerne en miks av disse tre med i en Côtes de Provence, som områdebetegnelsen er.

​

Den litt spisse, energiske, svakt tanniske stilen kommer av druene som blir brukt og av vekstområdet. Piemonte i Nord-Italia, ikke så langt unna Provence, har Nebbiolo-druen, en drue med tynt skall og klare tanniner. Pinot Noir fra Loiredalen i Frankrike vokser i omgivelser som gir den et friskt preg, også den med noe tanniner, slik at man i det ellers så kjente hvitvinsområdet Sancerre også lager ypperlig rosévin. Og litt rødvin også.

​

Det geniale med rosévin er anvendeligheten og muligheten til å bygge bro mellom ganske så forskjellige elementer i et måltid. En salat med litt spekemat for eksempel. Reker. Avkokt laks. Et koldtbord med så mye forskjellig at man må klø seg i hodet for å finne vintyper til. Dette er utmerkede kandidater til å følge en rosévin. Selv en kjøttrett, slik som lammekoteletter, fungerer utmerket med rosévin.

​

For å gjøre valget enklere, har jeg tatt med tre topp-kandidater. Og så har jeg delt opp resten etter de to hovedstilene.