USA-VINER
GEIR SALVESEN

Fra oppblåste
vinmonstre til kjekke typer

Aldri undervurder amerikanerne. Setter de seg noe fore, er det lite som kan stoppe dem. Om det så er å lage måneraketter med mindre datakraft enn en moderne mobiltelefon – eller å presse druer og lage viner som feier blaserte vinslott fra Den gamle verden av banen.

Nå lages det vin i alle de amerikanske delstatene – inkludert Florida, ja til og med i Arizona.

Hvis du kjører opp bakkene til den gamle gullgraverbyen Jerome noen timers kjøring nord for Phoenix, er det flere vingårder i området. Det er nesten så man venter seg at det kommer et lite whiskyglass seilende over blankpolerte smakebord, avlevert av cowboyer som spøker bak de værbitte husfasadene.

Men det er langs vestkysten av California den store vinproduksjonen foregår. Om lag 85 prosent av all amerikansk vin kommer fra California. Staten Washington er nummer to og New York nummer tre.

Noen av de aller første vinstokkene ble faktisk plantet i Florida på 1500-tallet, men det var andre stater langs østkysten som tok over i takt med den europeiske innvandringen.

På det amerikanske kontinentet brukte de andre typer druer enn det europeerne var vant til. Men immigrantene likte ikke vitis labrusca og bragte med seg andre rotstokker av typen vitis vinifera i stedet. Det er disse som er blitt ledende også i USA.

Nytt fenomen

Produksjon av kvalitetsviner er et ganske nytt fenomen i USA. Alkoholforbudet i 1920-årene og på begynnelsen av 1930-tallet er årsaken til det. Folk drakk stort sett søte viner eller sterkviner med høyt alkoholnivå.

Investeringer i vinindustrien kom ikke før i 1960- og 1970-årene. I mellomtiden bælmet amerikanerne drinker, cocktails og whisky og ledet an den typen drikkekultur som vi kan bli helt nostalgiske av ved å se gamle Hollywood-filmer.

Hvis du vil se hvor langt utviklingen er kommet, er det bare å se moderne Hollywood-filmer. Der står alle og holder rundt et vinglass – gjerne med fingrene på glassbollen slik at de blir tåkete og fettete.

Uansett: Vin er blitt mainstream som det heter over there.

Vinstiler

Vinstilen i et land er ofte en gjenspeiling av innbyggerne. Og hvis vi sier svære og oppblåste som en 1959 Cadillac med halefinner, gir det en slags peiling på retningen.

Mange amerikanere er i ferd med å spise seg i hjel. Kroppsfasongene vitner om et grenseløst forhold til mat og mosjon. Så er da også hele samfunnet innstilt på at big is beautiful.

Men en flott ting med amerikanere er at de er lekne, praktiske, åpne og positive. Vinmessig medfører det en eksperimenteringsvilje som er eventyrlig. Alt kan fikses, ikke noe er noe problem.

Det er få mat- og vinmiljøer rundt i verden som er så praktisk opptatt av vin- og matmaching som californierne. Er vinene for alkoholiske – og det er de ofte, finner de bare opp en maskin som kan få ned alkoholinnholdet. Og det har de gjort.

Ellers er tålegrensen for høyt alkoholinnhold langt høyere i USA enn i Europa. Amerikanerne er vant til at det skal være trøkk i alt. Bilmotorene er store og bensintørste. Tomatene i Texas er som meloner. Og slik kan man fortsette.

Vinprodusenten Ravenswood i Sonoma har til og med som slagord «No wimpy wines», som kan oversettes med «Ingen sveklingeviner».

Vær så god, og bli overrasket

Men ikke undervurder amerikanerne. Av ti toppviner tok amerikanske viner de fem første plassene på en blindsmaking holdt på begge sider av Atlanterhavet i 2006.

30 år etter den berømte Paris-smakingen i 1976, den som satte California og spesielt Stag’s Leap Wine Cellars på kartet, ble det samme gjentatt 24. mai 2006. Og med nesten samme resultat.

De modne amerikanske vinene slo rett og slett knockout på de mest berømte Bordeaux-vinene.

Det er nærmest utrolig når man vet at det satt det «USA-hatere» som Michael Broadbent og Hugh Johnson i det europeiske panelet. Deres ideal er slanke viner, nesten med en britisk «understatement». Men amerikanerne greide seg over all forventning.

I 1976 ga franskmennene kritikk for at vinene som ble testet var for unge, og at franske viner må ha mer tid på seg. Men i 2006 var også de franske vinene modne nok, og selv det hjalp ikke. Lærdommen må være at man ikke kan drikke etiketter.

To paneler satt altså på hver sin side av Atlanterhavet og smakte samtidig. Det kombinerte resultatet av smakingen ble dette:

  1. 1971 Ridge Monte Bello, USA (137 poeng)
    2. 1973 Stag’s Leap Wine Cellars, USA (119 poeng)
    3. 1970 Heitz Martha’s Vineyard, USA (112 poeng) (uavgjort)
  2. (uavgjort) 1971 Mayacamas, USA (112 poeng)
  3. 1972 Clos du Val, USA (106 poeng)
  4. 1970 Château Mouton-Rotschild, Frankrike (105 poeng)
    7. 1970 Château Montrose, Frankrike (92 poeng)
  5. 1970 Château Haut-Brion, Frankrike (82 poeng)
  6. 1971 Château Leoville-Las-Cases, Frankrike (66 poeng)
    10. 1969 Freemark Abbey, USA (59 poeng)

Som vi ser kom franske Château Mouton-Rotschild ikke før på sjetteplass.

Men det har skjedd mye siden 1976-smakingen. Blant annet har amerikanske viner fått økt alkoholinnholdet så kraftig.

Alkoholinnholdet i 1970-årene lå i gjennomsnitt rundt 12-12,5 volumprosent både i USA og i Bordeaux. Nå er de fleste Napa-vinene på 14 prosent og høyere, av og til opptil 16 prosent.

Det gir vinene lett en brent, intenst søt karakter og en kraft som slår mange matretter sønder og sammen. Men lokalt elsker man noen av disse monstervinene. Det dannes til og med støttegrupper for monstervindruen over dem alle – zinfandel.

Slår tilbake

De siste årene har utviklingen tatt en annen retning. Mange ble litt trette av de oppblåste vinstilene. Et resultat av det var blant annet bevegelsen «In pursuit of balance», som ble etablert av et knippe unge vinmakere i den nordlige delen av California.

De ville lage Pinot Noir-viner slik man gjorde det i Bourgogne i Frankrike.

Enkel vinlovgivning

Det er ikke mye du trenger å vite om amerikansk vinlovgivning. Omtrent ingenting. Landet er litt vill vest når det kommer til vinsektoren, og det befinner de fleste seg vel med.

Det er ingen krav til avkastning, druebruk, lagringsbestemmelser og lignende. Gjør hva du vil, og hvis du kan selge det med fortjeneste, desto bedre. Du må bare trykke advarsler på etikettene om at gravide bør holde seg unna, det samme bør folk som skal operere en eller annen maskin – les biler og fly.

Ellers sorterer vin under samme direktorat som tobakk og våpen! Alcohol, Tobacco and Firearms er samme ulla for myndighetene.

Men ser du bokstavene AVA på etikettene, betyr det American Viticultural Areas, altså De amerikanske vindyrkningsområdene.

California dreaming

Det er i California det meste skjer, selv om også de andre statene på vestkysten – Oregon og Washington – er aktive med nyskapende viner, spesielt fra kjøligere klimasoner.

Man har kanskje et bilde av California som en varm stat, der trendy, blonde jenter og gutter kjører med åpen cabriolet hele året, mens fartsvinden bruser.

Men flere distinkt forskjellige klimasoner kommer som en gedigen overraskelse for den besøkende, og de gjør det i kjøligste laget å kjøre med taket nede.

Der vinområdene er svært influert av Stillehavet, det kjølige Stillehavet, er temperaturen 5-6 grader lavere enn bare 2-3 kilometer bortenfor den knausen som stenger for den kalde havluften.

Ett eksempel: 250 kilometer nord for Los Angeles ligger byen Luis San Obispo. Havvindene står på, og her er vinstilene kjølige med frisk sauvignon blanc, pinot noir og chardonnay nesten i Chablis-stil.

Litt lenger unna – rundt noen svinger og opp en lang bakke, ligger byen Paso Robles, og det tørre og varme innlandsklimaet slår inn.

Like nord for San Francisco Bay ligger vinområdet Carneros, der havtåken regjerer til utpå formiddagen og klimaet er kjøligere igjen. Så stiger temperaturen oppover i Napa.

Enda lenger mot nord, i Mendocino og spesielt Anderson Valley, kan det bli så kjølig at druene så vidt greier å bli modne. Og når de greier det, er det i en delikat, kjølig, europeisk vinstil med lave alkoholnivåer.

USA har alt. Og California har alt.

Beste kjøp fra USA:

Maysara Three Degrees Pinot Noir 2015

Oregon, USA.

Kr 199,90
Karakter: 6
Poeng: 89

Laget av en iransk immigrant, Moe Momtazi, som flyktet fra prestestyret i landet på 1980-tallet. Hele familien er med i vinfremstillingen, og en av døtrene er også blitt vinmaker. Transparent rød med svakt fiolett fargestikk. På duften ren og klar med miks av mørke og røde bær, i smaken svært velbalansert med streif av høst og underskog, sammen med en klokkeklar rødbærsfrukt. Streif av litt urter og fat som gir akkurat passe motstand. Veldig fine tanniner. Superb Pinot Noir. Passer til: Ost, fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, lam og sau, storfe, storvilt, småvilt og fugl, pizza / pasta, krydret/asiatisk/spicy, bbq/grillmat.

Bestillingsutvalget: 7734501
California House AS

Fox Run Cabernet Franc 2016

New York, USA.

 

Kr 220,40
Karakter: 6
Poeng: 87

Absolutt god og interessant Cabernet Franc med litt endimensjonal frukt, men teknisk sett meget korrekt versjon av denne litt vanskelige druen. En litt finslig Cab Franc med passe tanniner, omgitt av moden, men allikevel frisk fruktighet.

Mest mørke bær, men også antydning til noe rødt i smaken. Passer til: Svinekjøtt, lam og sau, storfe.

Partikjøp i basisutvalget : 10312501
LaMarc Wines AS

 

Gnarly Head 1924 Double Black 2016

California, USA.

Kr 179,90
Karakter: 5
Poeng: 82

 

Denne vinen er det motsatte smaksuttrykket av Maysara Three Degrees fra Oregon. La oss si at du ikke kan få nok av kraft og størrelse, krutt og smak. Da velger du denne. Vinmonopolet selv definerer den slik på sine hjemmesider: Smak: Fyldig, aromatisk og konsentrert med smak av fikensyltetøy, mørk sjokolade og brunt krydder. Lukt: Aroma av bringebær, solbær, kakao og karamell. Dette er nok en korrekt beskrivelse. Drikkes til pekingand og grillribbe med smaksrik barbecuesaus.

Bestillingsutvalget:  5897401
Engelstad AS

Averæn Wilamette Pinot Noir Oregon 2016

Oregon, USA.

Kr 274,90
Karakter: 6
Poeng: 88

Fin, kjøttfull, litt høstlig Pinot Noir, nesten litt i europeisk stil, spontangjæring, modning i franske fat. En viltvin som kan skilte med fruktkjøtt, moreller, miks av mørke og røde bær. God lengde. Passer til: Lam og sau, storfe, storvilt, bbq/grillmat.

Bestillingsutvalget: 10227601

Autentico AS 

J. Christopher Nuages Chehalem Mountains Pinot Noir 2014

Oregon, USA.

Kr 399,-
Karakter: 6
Poeng: 91

Livlig, naken, ren. Bringebærfruktighet og røde kirsebær, veldig lengde. Godt skyv i smaken, og solid, lang finish. Til vilt, and og hvit fisk.

Bestillingsutvalget: 2147501

Vinarius AS

Camp Chardonnay 2017

California, USA.

Kr 209,90
Karakter: 6
Poeng: 86

Frukt fra Russian River og Alexander, tidlig innhøsting, pæreaktig, fine og grønne aromaer, bra vin, det. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, skalldyr.

Bestillingsutvalget: 8350301
LaMarc Wines AS

 

Bogle Petite Sirah 2015

Bogle Vineyards, California, USA.

Kr 209,90
Karakter: 5
Poeng: 84

Vellaget og interessant vin med mørk, bærfrukt og fruktkjøttaktig konsistens, solid fylde uten å være svær, svak tanninstramming, bjørnebær og mørke plommer i frukten.

Bestillingsutvalget: 870501

Vinarius AS

 

Geir Salvesen

er en av Norges mest erfarne vinskribenter. Han har vært fast vinskribent og –anmelder i Aftenposten i 26 år. Geir har reist verden rundt på jakt etter gode viner, mat- og reiseopplevelser, og har skrevet 15 bøker om dette. Flere av dem har vunnet priser i GWC Awards.