FLYTENDE KULTUR

London. Byen der historien sitter i veggene, hvor pubene er eldre enn ditt eget slektstre, og hvor en øltur raskt kan utvikle seg til et eksperiment i personlig utholdenhet. Vi ankom med forventninger om litt mildere temperaturer, men ble i stedet ønsket velkommen av kaldt duskregn og heftige vindkast. Men ingen fare! Jeg hadde en plan – nemlig en stram reiserute med flytende høydepunkter.

Tekst og foto: Julie Øyan

Startskuddet – Hartingtons Court

Vi startet fra basen vår, en moderne leilighet med utsikt over Finsbury Park, hos gode venner med åpne armer og dører. Etter en deilig frokost for å legge et nødvendig grunnlag før flytende føde resten av dagen, la vi i vei.

Eller, før jeg fortsetter å legge ut om alt ølet, må jeg tipse om stedet vi spiste kvelden før – Giacco´s. Helt formidabelt godt! Bitte lite lokale, med plass til nesten ingen gjester og meget høy luftfuktighet. Kokken var en ung italiener, med mye kjærlighet for det italienske kjøkken og faget. Vi glemte helt å ta bilder av maten. Så god var den.

(fra Giacco´s)

Borough Market – en matelskers paradis

Sånn. Da startet den store øldagen, og det er ingen bedre måte å starte dagen på enn på Borough Market. Dette stedet er en drøm for alle matelskere – et hav av ost, spekemat, bakverk og stort sett alt annet man kan tenke seg på et enormt matmarked. Vi kom tidlig, noe som var et sjakktrekk, for ganske raskt etter åpning ble markedet et inferno av mennesker som ikke visste hvor de skulle begynne. Men de var høflige. Damen som gikk rett inn i mannen min med paraplyen, kom bort til oss 30 minutter senere og sa unnskyld. Det hadde aldri skjedd i Norge.

Vi hadde ett eneste mål på Borough Market: Kappacasein Cheese Toastie. Dette ostesmørbrødet er en institusjon i seg selv, og har tiltrukket seg matelskere i mange år. Laget med Poilane surdeigsbrød, en fyldig blanding av Montgomery’s Cheddar, Ogleshield, London Raclette, Comté og Bermondsey Hard Pressed, samt finhakket rødløk, hvitløk, vårløk og purre, blir toastien stekt til perfeksjon. Resultatet? Et gyllent, sprøtt brød med smeltet ost som renner ut i det du tar første bit. Vi glemte at vi sto i regnet og spiste toastien. Så god var den. Smaken var rik, balansert og akkurat passe salt – en perfekt start på en lang dag med øl.

(Fra Borough Market/Kappacasein Dairy)

The Rake – kald ventetid

Neste stopp var The Rake, en av Londons minste, men mest innholdsrike puber. The Rake ligger i en sidegate til Borough Market. Vi ankom fem minutter før åpningstid og ble resolutt bedt om å vente ute i pøsende regn til klokken slo 11 sharp. Den tilsynelatende britiske høfligheten viser seg fra sin aller beste side. Fasaden lyste knallblått mot det grå været, en farge som sto i sterk kontrast til våre triste og helt gjennomvåte jakker.

Jeg hadde i kjent stil tatt på meg alt for lite klær, så ønsket om at den famøse øljakka skulle slå inn etter første øl var stort. Da dørene endelig åpnet, gikk vi lengst inn i det lille lokalet for å unnslippe kulden fra en dør som gikk opp og igjen hele tiden. Vi startet optimistisk med en hel pint, men skjønte fort at skulle vi overleve resten av ruten, måtte vi gå over til halvpints. Til ølet spiste vi sprø svinesvor. Kunne spist mye mer. Avhengighetsskapende. Og meget usunt.

Ølene vi smakte på:

Cask C Can't Stop 'Til You Get Enough (4,5%)
UTO Pale Ale (4,5%)

Vinegar Yard – spontant curlinginnfall og øl i hånda

Etter to pints på The Rake var vi i det spontane hjørnet. På vei mot neste stopp fikk vi øye på Vinegar Yard, og før vi visste ordet av det, sto vi midt på en curlingbane med en øl i hånda. Overraskende nok viste dette seg å være utrolig morsomt, spesielt ettersom vår evne til presisjon og balanse gradvis forsvant jo lenger ned i ølet vi kom.

Vi bestemte oss for å kjøre på med et par lette og friske øl:

Blue Moon Belgisk Hveteøl (4%) – Lett, sitruspreget og farlig lettdrikkelig.
Dream Pale Ale Two Tribes (4%) – Crisp, balansert og perfekt for curling i stigende promille.

(Fra Vinegar Yard)

Det var bra vi startet med curling, ikke som en grand finale etter timesvis med øl. De tunge curlingsteinene – eller hva de nå enn heter – krevde motorisk kontroll. Likevel var det hysterisk morsomt, og uten tvil et av de mest uventede høydepunktene på turen.

Bermondsey Beer Mile – Ølelskerens mekka

Området har en rik bryggehistorie; allerede i 1809 var Bermondsey hjem til verdens største bryggeri, Barclay Perkins Brewery, kjent for sin porter. Etter en nedgang i britisk bryggeindustri fikk området en renessanse da The Kernel Brewery åpnet dørene i 2009, inspirert av amerikanske humlede øltyper. Dette initierte en bølge av nye bryggerier som etablerte seg langs denne ruten.

Prosjektlederen i meg hadde planlagt turen til punkt og prikke, og vi måtte gå raskt til neste stopp, nemlig det legendariske området kjent som Bermondsey Beer Mile. Denne strekningen, som er rundt 3 kilometer, ligger langs jernbanen i Bermondsey og huser et imponerende antall bryggerier.

Det som gjør Bermondsey Beer Mile så unikt, er de ikoniske buede rommene som ligger under togskinnene. Her har bryggeriene skapt rustikke, men moderne taprooms i en setting som føles erkebritisk – det er industrielt, det er rått, og det er øl på øl på øl. Hver gang vi rundet et hjørne, var det en ny bryggeripub. Området var fullt av glade folk på samme misjon som oss – en lang dag med kvalitetsøl i noen av Londons beste mikrobryggerier. Til info så testet vi ølet fra bryggeriene som pubene tilhørte. Stort sett.

The Barrel Project – en kald en?

Vi ankom The Barrel Project i det alle andre også tenkte å starte turen sin her. Så det var flaks jeg hadde booket bord, for før vi visste ordet av det ble stedet fylt til randen av glade ølentusiaster.

Over oss dundret togene, rundt oss fløt IPA-er og stouts i en konstant strøm. Veggene var dekket av 200 eikefat, som ga stedet en rustikk og autentisk atmosfære. Med 24 tappelinjer tilbød de et bredt spekter av både husets fatlagrede øl og håndverksøl fra andre bryggerier.

Den konstante lyden av tog som suste over hodet skapte en helt egen stemning. En perfekt britisk kombinasjon – øl, murstein og offentlig transport.

Det eneste problemet? Det var kaldt. Disse store, buede rommene holder ikke akkurat på varmen, og øljakka hadde ennå ikke slått inn. Vi nøt våre halvpints i et småfrossent miljø – en liten pris å betale for en fantastisk ølopplevelse.

Noen av ølene vi smakte på:

Half Dome West Coast IPA LBF (5,5%) – Fruktig og bitter på den gode måten.
Brightside Lager LBF (4,2%) – Litt søt, ikke helt vår stil.
The Upper Crust, Howling Hops, Red IPA (5%) – Maltpreget, dyp og nydelig.
Day Dreamer LBF (4,8%) – Floral, sitruspreget, lett å drikke.

(Fra the Barrel Project)

Anspach & Hobday – en lomme av varme og småfulle hunder

Vi ankom vårt reserverte bord under en etterlengtet varmelampe og ble umiddelbart omfavnet av den klassiske, gammeldagse pubstemningen. Bryggeipuben er også i de ikoniske buene langs Bermondsey Beer Mile.

Det som skilte seg ut, var det overraskende antallet firbente gjester. Puben var full av hunder som drakk ølsøl fra gulvet, så de holdt sikkert samme promille som eierne sine.

Det var også tydelig at enkelte hadde startet festlighetene lenge før oss – gode og fulle engelskmenn fylte lokalet, og stemningen var høy. Dette lovet godt for resten av dagen!

Ølene vi smakte på:

A&H x To Øl Melkeporter (Baltisk stil) – Fyldig, mørk og deilig.
A&H x German Kraft Wunderbar IPA – En tysk touch på en britisk klassiker.
Fermentert Saison A&H – Fruktig, syrlig og full av karakter.
Smoked Lager A&H – Røykfylt og spennende.

(Fra Anspach og Hobday)

Moor Beer Vaults – åpen festivaldo

Dette var utvilsomt den mest rocka puben på turen. Høy musikk. Helt perfekt. Vi ankom og fikk en hel etasje for oss selv, da de hadde glemt at vi hadde booket bord. Så vi ble de rare som satt alene på «hemsen», imens alle andre sto pakket sammen nede. Noe som ga oss god plass til å nyte kvelden alene. Det som toppet opplevelsen, var festivaldoen – plassert midt i lokalet og uten lås. Men med en viss promille bryr man seg ikke detaljer.

Ølene vi smakte på:

Distortion, Moor Beer Company (4,7%) – Humlet med punch.
Resonance, Citra Golden Pale, Moor Beer Company (4,1%) – Fruktig, god bitterhet.
Festbier, Moor Beer Company (5,8 %) – Lettdrikkelig
Pluss noen til vi ikke husker.

The Kernel Brewery – starten på slutten

The Kernel var ikke som de andre stedene. Mens mange av Bermondsey Beer Miles bryggerier ligger i gamle buer under jernbanen, hadde Kernel gått for en mer moderne vri. Industrielt, stilrent og kanskje litt for pretensiøst – eller så var vi for slitne (og litt fulle) til å sette pris på det. Ølet derimot? Enten var det fantastisk, eller så hadde vi mistet evnen til å bedømme.

Noen av ølene vi smakte:

Pale Ale Citra, The Kernel Brewery (5,4%)
Export India Porter, The Kernel Brewery (6,5%)

Katastrofens time – "Hvem forgiftet oss?"

Vi avsluttet kvelden med en nydelig reketoast, Wagyu-burger og en baskisk ostekake på The Kernel. En perfekt avslutning – trodde vi. Klokken 03:00 begynte kroppen å gjøre opprør. Søndagen på Heathrow ble en krigssone mellom oss og fordøyelsessystemet vårt.

(fra the Kernel)

Var det verdt det? Hvert eneste glass. Ville vi gjort det igjen? Absolutt, men kanskje med en annen siste middag. Ølturen i London leverte på alle måter – fra mørke portere til hazy IPA-er, fra iskald pub til overfylt ølhall, fra latter til dyp eksistensiell smerte. En suksess på alle måter.

Konklusjon

LES OGSÅ: