Et hav av plast…

TEKST:  INKOGNITO / Pia Strømstad

FOTO: INKOGNITO / Ann Kristin Engebakken

3D & POSTPRODUKSJON:  INKOGNITO / Kjetil Fornes

“Kanskje måtte det en hval med magesekken full av plast til for å vekke oss. Men problemet er større enn som så. Sammen bygger vi en øy som ingen vil ha. “

Tenk å leve på en øde øy, en som stille flyter rundt på havet. Ligge på ryggen og se opp mot himmelen. Vite at du er del av én stor organisme som ingen land gjør hevd på, men alle har bidratt til i fellesskap. Et helt kontinent bygget på en felles, global historie – en plastpose med ukjente skrifttegn, en plastflaske med lett gjenkjennelig avsender, en utgått plastsandal og en plastbøtte som har mistet farge i sola. I 1997 oppdaget den amerikanske forskeren og seileren Charles Moore den hittil ukjente øya i Stillehavet, et sted mellom kysten av Japan og USA. Øya viste seg å bestå av plast og annet søppel over et område omtrent fire ganger så stort som Norge. Noen mener det kan være dobbelt så stort som USA. Øya er ikke kompakt, snarere en suppe holdt sammen av tidevannstrømningene, med små og større plastbiter som flyter rundt, synker og stiger til overflaten igjen i takt med havstrømmene.

PLAST METTER DEN SOM ER SULTEN

Sjøfugl forveksler plastposer med maneter. Albatrossen tror
at plastperler er fiskeegg, og fôrer ungene sine med dem.
Plasten fyller magesekken og gjør dem mette, og likevel
sulter de ihjel. Større sjødyr som sel og delfiner vikler seg inn i
garnrester og drukner i en makaber form for fiske som
kalles spøkelsesfiske, for ingen er der til å trekke garnet i
havn.

I tillegg er denne suppa av ei øy tidvis så tjukk, at den
hindrer sola i å skinne gjennom havoverflaten. Slik truer
den alger og plankton, og med det kan hele næringskjeden i
havet trues, fordi det er det mye av fisken lever av.

SPREKKER I SOLA

Én ting er de store plastbitene, posene, garnrestene og
flaskene. Noe annet er alt det vi ikke ser. Mikroplast er små
fragmenter på mindre enn 5 millimeter. De består av plast
som blir brutt opp i mindre biter av bølger og tidevann og av
sola som gjør plasten sprø og lett å spalte. Men mikroplasten
er også ørsmå plastkorn og fibre fra hudpleieprodukter,
fra klesvasken og fra biltrafikken der dekkene slites mot
asfalten. Når du vasker deg med den dusjgeleen som skal gi
deg myk og glatt hud eller pusser tennene med tannpastaen
som lover deg et glitrende, hvitt smil, kan de inneholde små
plastperler som gjør slipejobben.

Jeg måtte rett og slett løpe ut på badet for å sjekke. For selv
om jeg er en handlenettfantast og resirkulerer – kjæresten
min vil kanskje finne på å kalle det manisk, så hva med
baderomskapet? Når det kommer til hudpleieprodukter,
glemmer jeg alle gode forsetter så sant kremen lover meg
noe den sikkert ikke kan holde.
Jeg plukket kremer og tannpasta fram fra hyller og skap
og leste alt med liten skrift på jakt etter polyethylene (PE),
polypropylene (PP), polyethylene terephthalate (PET) og
polymethyl methacrylate (PMMA).

På beatthemicrobead.org kan du se en liste over hvilke
velværeprodukter som er frikjent og hvilke som er verstinger.
I USA har de faktisk innført forbud mot mikroplast i alle
hud- og hårpleieprodukter, gjeldende fra 1. juli i år. Og
likevel utgjør dette bare brøkdelen av mikroplasten.

Inn i evigheten

Det er funnet fargede plastfragmenter i isen på polene, og mikroplasten er funnet på havbunnen. Spørsmålet er hvordan plasten påvirker økosystemet. Er den passiv, eller tilpasser den seg? Blir den tatt opp i økosystemet, slik at den også havner i næringskjeden? Forskere har tallfestet 560 arter som enten har spist plasten eller er blitt fanget av den. Tallet er doblet på 20 år, og en rapport fra Word Economic Forum (WEE) anslår at det i 2050 vil være like mye plast som fisk i havet. ”Det tar et sekund å produsere en plastpose, den brukes gjennomsnittlig i 20 minutter, og det tar opptil 400 år å bryte den ned igjen.” Via decouvertes; Oceans, the mystery of the missing plastic Bangladesh var først ute med å forby tynne plastposer allerede i 2002, fordi de tettet avløpssystemene når det var flom. Land som Sør-Afrika, Rwanda, Kina og Australia har fulgt etter. Danmark innførte plastposeavgift i 1993, og forbruket falt dramatisk. Frankrike innførte forbud mot plastposer og ikke-nedbrytbar engangsemballasje i fjor sommer.

I 2014 brukte vi rundt 930 millioner bæreposer av plast i Norge. Det er noe sånt som 180 poser per innbygger. Argumentet de fleste bruker mot et forbud eller en høyere avgift, er at de trenger posene til søppel. Du har altså en ny søppelpose nesten annen hver dag.

– I Norge har vi gode systemer for kildesortering og gjenvinning, og det er neppe norske plastposer som

havner i magen til hvaler, sier fagsjef Håkon Lindahl i miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender til NRK.

Likevel bidrar vi med vårt til det globale øyprosjektet. I følge NRK debatt genererer Norge 8000 tonn mikroplast i året, tilsvarende 16 millioner fulle halvlitersflasker. 4500 tonn kommer fra bildekk som slites mot asfalten, 110 tonn fra klesvasken – og fleecejakken din er en av verstingene,mens hud- og hårpleieprodukter bidrar med 4 tonn. Disse plastfragmentene skylles ned i vasken eller med regnvannet ned i kloakken, går ufiltrert gjennom renseanlegget, fordi partiklene er så små, og derfra renner de ut i havet og blir en del av matfatet til alt som lever i og ved havet.

Hvem skal rydde opp?

I California er det funnet plast i magen på 25 prosent av fisken som selges i fiskebutikken. I Gent i Belgia har forskere funnet plastfragmenter i alle de blåskjellene de undersøkte. Og forskjellen mellom fisk og blåskjell, er at vi ikke spiser magesekken på fisken, men i blåskjell spiser vi hele greia.

De samme forskerne har påvist at plasten ikke nødvendigvis skilles ut med avføringen til blåskjellet, men at fragmentene også kan trenge gjennom celleveggene og inn i blodårene og lymfesystemet på skjellene. Hvis dette også kan skje hos mennesker, vet vi ikke hvilke konsekvenser det kan få. Foreløpig er vi ikke kommet lenger enn til å stille spørsmålene. Franske forskere har funnet ut at det finnes bakterier som klarer å spalte og bryte ned mikroplasten.

Problemet er bare at det tar lang tid, og bakteriene vil aldri kunne klare å bryte ned plasten i samme tempo som vi forbruker den. Det viktigste vil være å hindre plast i å havne i havet. Så det handler ikke om å slutte å bruke plast, men om å bruke den smartere, og å ta vare på den og gjenbruke den.

Kjell Inge Røkke bygger et nytt forskningsskip som ikke bare skal foreta målinger i atmosfæren og ned til 6000 meters dyp, men som underveis skal suge opp plastsøppel i havet og brenne det om bord uten giftige utslipp og eksperimentere med ulike måter å fange plast i havet på. To norske selskaper vil utvikle og montere lenser på supplybåter for å samle plast i havet. Samtidig er Norge en pådriver i FN for å redusere forsøplingen av havet. Og i mens seiler plastøya sin egen sjø. Charles Moore, som oppdaget den, mener det kan knekke et lands økonomi hvis ett land skulle ta ansvar for å rydde opp alene. For det er ikke så enkelt som å samle plasten i et nett. Man ville risikere å fange mye av livet i havet i det samme nettet. Og selv om man hadde klart å bare samle plasten, ville det ta enormt med tid. The National Ocean and Atmospheric Administration’s Marine Debris Program har anslått at på ett år ville 67 skip klare å rense opp i mindre enn 1 prosent av det flytende søppelet i det nordlige Stillehavet. No man is an island skrev den engelske dikteren John Donne i 1624. Kanskje kjenner du sitatet fra filmen Gutter er gutter der Hugh Grant tviholder på retten til å være en øy. Vi har bygget en øy, og ingen vil ha den.

6

ENKLE GREP DU KAN TA:

Forskere og vitenskapsfolk er enige om at den beste måten å løse problemet på, er ved å begrense eller slutte å bruke plast som forbruksvare, og heller satse på materialer som er biologisk nedbrytbare eller kan gjenbrukes. Så hvor mye av plasten du omgir deg med, er du villig til å gi avkall på? Her er noen av de enkleste grepene du kan ta:

1.

Dropp plastposene hver gang du handler. Bruk handlenett i stedet,
ikke bare i matbutikken, men også når du går i butikken ellers. Og
hva skal du så ha søppelet i? Kjøp biologisk nedbrytbare søppelposer,
eller kjøp en plastpose til de gangene du trenger en søppelpose. Jo mer
plast, matavfall, glass, metall og papir vi resirkulerer, jo mindre behov
blir det for søppelposer uansett.

2.

Må du putte all frukt og grønnsaker du kjøper i løsvekt i hver sin pose?
Så snart de er veid og betalt kan de legges i samme pose. Det finnes også
tynne tøyposer du kan kjøpe til sånt. Hvis du irriterer deg over at mye
frukt og grønt allerede er pakket i plast, så vit at det bidrar til betydelig
mindre matsvinn. Det teller også i miljøregnskapet.

3.

Begrens bilkjøringen – av mange grunner. Dekkslitasje er verstingen
når det kommer til utslipp av mikroplast i Norge. Lar du bilen stå,
får du litt mer bevegelse i bonus.

4.

Sjekk det som står med liten skrift på alt du kjøper av kosmetikk
og hudpleieprodukter. Boikott verstingene.

5.

Resirkuler det du skal kaste. Det koster så lite innsats.

6.

Kaffen i hånden, burgeren i isopor, vannet på flaske og sushien som
du tar med hjem – alt bidrar til plastberget. Vi heier på et forbruk
mot burgeremballasjen. Frankrike har klart det, da kan vi. Og i
mellomtiden kan du i hvert fall ta med deg din egen kopp når du kjøper
kaffe neste gang.

Kilder:
Beatthemicrobead.org
Dagsavisen; http://www.dagsavisen.no/innenriks/plastemballasje-mer-miljovennlig-enn-matavfall-1.289685
Miljødirektoratet
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2008/Juni_2008/Deponiforbud_fra_juli_2009/
National geographic.org; Great Pacific Garbage Patch
http://www.nationalgeographic.org/encyclopedia/great-pacific-garbage-patch/
NRK, https://www.nrk.no/livsstil/atte-enkle-mater-a-bruke-mindre-plast-1.13380967
Forskning, http://forskning.no/havforskning-miljo-naturvitenskap/2015/02/hvor-mye-plast-havner-i-havet
NRK Debatt; Mikroplast fra munn til munn

Mikroplast fra munn til munn

Har du husket å pusse tennene i dag? Tannkrem kan inneholde store mengder mikroskopiske plastkuler. Dette er historien om hvordan mikroplasten du spytter ut om morgenen, kan ende opp på middagstallerken din på kvelden.

Publisert av NRK Debatt 5. april 2016

NRK TV; Oceans, the mystery of the missing plastic
Plastindustrien, Brancheforeningen for danske plastvirksomheder; plast.dk
Politiken.dk; USA forbyder mikroplast i plejeprodukter – Europa tøver
http://politiken.dk/forbrugogliv/forbrug/forbrugersikkerhed/art5605494/USA-forbyder-mikroplast-i-plejeprodukter-Europa-tøver