Er du sugen på
det søte liv?

Tekst:
Ann-Christin Hansen
Ernæringsfysiolog & Executive Coach

Fotograf:
Elisabeth Jahr Hilde
Inkognito AS

Sukker stimulerer de samme delene av hjernen som narkotika. Det er ikke rart vi blir avhengige. Selv om sukker ikke er det beste vi kan gi kroppen, er det ikke så lurt å erstatte det med for mye kunstige søtningsmidler heller. Det gjør deg sannsynligvis mer sulten, og kroppen klarer ikke å omdanne det til energi.

Min opplevelse av søtt er kanskje ikke den samme som det du opplever som søtt. Smakspreferansene våre er ulike og venner seg til det vi spiser. Det betyr også at det er mulig å avvennes, dersom man er blitt avhengig av søtt eller salt.

Mange sier at de føler et sug eller hunger etter noe salt eller søtt, og dette dukker, ugunstig nok, opp på kveldstid. Da er kroppen og hodet mer slitent, og vi tar ikke de mest fornuftige valgene.

Årsaken til søtsug kan være et tegn på ustabilt blodsukker over tid. Sukker gir ofte en veldig god smaksfølelse og gir kroppen og hodet en liten boost, men det er kortvarig lykke.

Når insulinet har gjort sitt for å få ned det høye blodsukkeret kommer nedturen, og da kan vi føle oss både slappe og utilpass.

De som sliter med kroniske sykdommer kan oppleve at de blir verre. Spesielt hodepine kan komme som et resultat av for mye sukker.

En del kronisk syke forteller at de opplever mer smerter og forverring av sykdomsbildet når de spiser sukkerholdig mat.

Dessverre er det slik at det fortsatt gjøres altfor lite forskning på kosthold og sykdom, men det er en rekke studier som viser at man kan dempe inflammasjoner i kroppen ved mat med mindre sukker og mer antioksidanter.

I dag anbefales blant annet middelhavsdietten til kronisk revmatisk syke, da det ser ut til å ha gunstig effekt på sykdomsbildet.

Selv om det er en del uenighet i hva man skal anbefale, er det nok ingen i helse-Norge med en viss ernæringsforståelse som fremmer sukker i kosten. Alle er skjønt enige om at det å holde seg til et lavt inntak er det beste for helsa.

Skjult sukker

Sukker er ikke farlig i små mengder, men i dagens matvaretilbud er det veldig mye skjult sukker. Det gjør at vi venner oss til at noe skal smake søtere enn det i utgangspunktet gjør.

I tillegg er det viktig å være klar over at mye av sukkeret i matvarer tilsettes for å kamuflere eller utjevne andre smaker. På den måten blir det mer attraktivt å velge det som smaker best, selv om det ikke nødvendigvis er det som er det beste for kroppen vår.

Spesielt i drikke er det mye skjult sukker, og dessverre er det noen produsenter som i tillegg tilsetter saltstoffer i drikken. Kamuflerer man det med sukker, blir vi kanskje mer tørste og tyr igjen til nye sukkerholdige drikker. Denne bevisstheten rundt drikke kan være et fint sted å starte for å få bukt med sukkersuget.

Vann er og blir den aller beste drikken for tørsten. Det er ingen fare å drikke et glass juice til måltidet innimellom, men hold det til måltidet og drikk vann utenom.

 

 

Kunstig søtning

Etter at man for fullt ble oppmerksom på hvordan sukker påvirker vekta og folkehelsa, har trenden dreid seg over mot sukkerfrie produkter. De kom som en revolusjon, klar til å ta over for sukkerholdige drikker.

Vi vet en del om ulike søtstoffer, men ikke nok til å kunne si noe om virkningen på kroppen over tid.

En del undersøkelser friskmelder blant annet søtstoffet aspartam, men det er ikke testet nok i forhold til helhetsbildet. EUs matvarepanel European Food Safety Authority (EFSA) kom ut med en rapport som avviste mistanker om at aspartam kan medføre skader på gener, føre til kreft, skade hjernen eller nervesystemet. Rapporten var laget på bakgrunn av en samling av ulike studier som de hadde plukket ut. Likevel er det fortsatt uvisst hvordan aspartam påvirker andre områder av kroppen. Som alltid når det gjøres slike vurderinger, kommer det an på hvilke studier som er lagt til grunn, hva studiene har sett på, hvor lenge studiene har pågått osv.

Det er det smart å ha i bakhodet før man stoler blindt på det som kommer av anbefalinger. Og i og med at dette ikke sier noe om langtidseffekten av bruk av kunstig søtningsstoffer, er det nok lurt å følge alt-med-måte-prinsippet her også.

Det er også viktig å nevne at kunstige søtningsstoffer ser ut til å forstyrre balansen i tarmen, og for dem som sliter med magen kan kunstig søtning skape forverring.

Med fokuset på tarmens betydning for immunforsvaret og andre tilstander i kroppen, er nok ikke siste ordet sagt om hvorvidt kunstig søtning eller andre tilsetningsstoffer er bra for helsa i det lange løp.

Blir vi mer sulten av kunstig søtt?

Fordøyelsessystemet er fint skrudd sammen, slik at prosessen starter allerede når vi tenker på mat. Du har sikkert opplevd å tenke på mat du elsker og få vann i munnen av det.

Det er et bevis på at tanken alene kan forberede kroppen på at noe er på vei.

På samme måte skjer det reaksjoner i kroppen når vi kjenner at det kommer noe søtt på tungen. Da skjønner kroppen at her kommer det sukker, så insulinet forbereder seg på å gjøre noe med blodsukkerstigningen som er på vei.

Dersom du drikker eller spiser kunstig sukker vil ikke blodsukkeret stige, og dermed får vi et fall i blodsukkeret istedenfor – og vi blir sultne. Dette kan være årsaken til at veldig mange faktisk går opp i vekt dersom de heller i seg masse lettbrus daglig. Derfor kan det være smart å finne en erstatning for sukker som er mest mulig naturlig.

Søte tips

Det går ganske enkelt an å redusere sukkermengden betraktelig i baking og matlaging.

Det er mange fine kryddertyper som setter en spiss på maten eller kaken. Kanel, ingefær og vanilje er for eksempel gode alternativ her.

Honning er et godt alternativ til søtning. Det er helt naturlig, og mennesker har brukt det siden steinalderen. Honningen (fruktose) er søtere enn sukker, og derfor trenger vi mindre av det for å få søtsmaken. Det er ikke rart Ole Brumm elsker honning så høyt at han stikker hele hodet inn i krukka.

Velg mørk sjokolade som snacks

Naturlige sukkererstatninger

Stevia – fra steviaplanten, inneholder glycosider

Sukrin – inneholder sukkeralkoholet erythritol

Bjørkesøt – inneholder sukkeralkoholet xylitol

Fruktose – inneholder monosakkaridene sukrose og glukose, som finnes i all frukt

Disse fås kjøpt i flere og flere matbutikker og i alle fall i helsekostbutikker.
De naturlige sukkererstatningene er nok bedre, men prinsippet om alt med måte gjelder fortsatt.

Kunstige sukkererstatninger som ikke gir energi

Splenda – inneholder sukralose

Canderel – inneholder aspartam og acesulfam K

Natreen – inneholder cykalamat og sakkarin

Disse vet vi lite om langtidseffekten av med tanke på hva de kan gjøre med kroppen. Personlig vil jeg nok heller anbefale noe som er naturlig søtt fremfor kjemisk søtning.

Så hvordan forholde seg til sukker ?

Finn balanse i måltidene og en rytme på matinntaket som passer i hverdagen. Da pleier dette å rette seg. Energien blir jevnere, og søtsuget blir ofte mindre.

Reduksjon av sukkerinntaket er gunstig for helsa, da de skjulte kildene får blodsukkeret til å kjøre berg og dalbane og kroppen blir mindre motstandsdyktig mot sykdom. Ved å stabilisere blodsukkeret blir forsvaret i kroppen sterkere, slik at vi lettere kan styre unna bakterier og snusk som kommer flygende forbi.

Sukker trenger ikke å være hovedingrediensen i det søte liv. det finnes mange søte ting i livet som ikke påvirker kroppen negativt.