En utepils i solveggen!

Espen Smith

Skribent
Bidragsyter

Elisabeth Jahr Hilde

Fotograf
Inkognito as

Mats Dreyer

Stylist
Inkognito as

Pilsnerøl, lys lager, pils, utepils og pils i solveggen – kjært barn har mange navn sies det, så også om vårt norske lagerøl, den lyse lettdrikkelige pilsneren som kommer på bordet sammen med vårsol og snøsmelting. Hva er vel mer norsk enn å ta seg en utepils, en øl i solveggen en vårdag? Og helst i godt lag, med kollegaer eller venner, hvor de gode samtalene og røverhistoriene ledsages av hjertelig latter og dypt alvor og ikke minst duggfriske halvlitere med pils.

“Jeg velger å hevde at pils
ikke er vanedannende, bare vennedannende.”

På åttitallet holdt det å si «pils» når du bestilte en øl ute, eller enda enklere; «tar en øl jeg», eller; «halvliter takk!». Noen klarte seg sågar med å vise en finger til servitøren, så kom halvliteren på disken. Om man valgte riktig finger da…

Før reklameforbudet på syttitallet ble vi eksponert for svette mannfolk med duggfrisk pils i glass eller på flaske. Mor ønsket far velkommen hjem etter en lang arbeidsdag med et glass lys pils, og ungdommen nøt pils til fjells og til sjøs. Den gang som nå tørket uteservingene og terrassene støv av stoler og bord, og vi klumpet oss sammen med nesen mot solen bak moteriktige solbriller. Pils ble etter hvert også politikk, og vi fikk foreningen Pilsens venner, da forslaget om å vanne ut pilsen dukket opp i Stortinget på åttitallet.

Nye generasjoner velger bort norsk pils til fordel for kule designflasker med ymse lyse og lette lagerøl som lesker ganen uten å provosere. Andre sverger til tidsriktige Pale Ale og IPA, og tilkjennegir ikke samme lojalitet til merkevare og bryggeri, men ølstil og trend  i markedet.

Ung og gammel kan saktens være uenige om hva som er godt øl, men tallenes tale er klar, vi drikker fortsatt hektolitervis med vanlig lys norsk lagerøl og pilsnerøl. Et øl som i sin tid var inspirert av tsjekkisk og tysk ølkultur og håndverk, og som i forrige århundre fornorsket seg og etter hvert ble til den norske varianten av den historiske stilen.

Tilgjengelig nesten overalt, på paller i butikk og på tank i utelivet; «en husets pils takk!»

Den gang var vi lojale til våre lokale bryggerier og deres pils, Hansa i Bergen, Mack i Tromsø og Dahls i Trondheim. I dag er nok valget mer nyansert, vi er mindre lojale, mer bevisst på smak og ikke minst påvirket av det store utvalget av øl som flommer over i butikk, pol og uteliv.

Visste du at:
Tradisjonelt har vi nordmenn sverget til å servere lys pils i halvliters glass. Men da prisen passerte 50,- kroner halvliteren gikk mange over til 0,4 glass for å ikke krysse den magiske grensen. På bryggen i Bergen introduserte de 0,45 liters glass, mens andre flesket til med 0,6 liters glass og forsvarte således prisen over femtilappen.

Visste du at:
I år 1934 ble det i Norge for første gang lansert et sesongøl for senvinter og vår, i regi av de kommersielle industrielle bryggeriene, etter et initiativ fra den norske bryggeriforeningen. 

Ølet var et såkalt Marsøl, et lyst undergjæret sterkøl som skulle ønske våren velkommen.

Etter et par sesonger ble ølet omdøpt til Påskebrygg, noe som skapte protester fra kristenfolket, og navnet måtte trekkes tilbake. I 1938 ble påskebrygget lansert som Vårøl, og i 1939 kom det siste vårølet ut i markedet, da det ikke var aktuelt under den tyske okkupasjonen.

Smaken av pilsner

Tsjekkisk pilsner er korngul og klar i utseende, med duft av høy og vått korn og undertoner av aromahumle. Balansert sødme av lys malt i anslaget, gode humlebitterhet og en tørr avslutning som sitter lenge. Noe diastyl, smak av smørkaramell, kan forekomme i aroma og smak.

Tysk pilsner er lys til gyllengul i fargen og med godt og tett skum. Pilsen er lettdrikkelig og myk, ofte godt humlet, med en bitter og tørr smak. De har middels fylde og en dempet maltsødme.

Norsk og nordisk pilsner er lettere utgaver av de tyske og tsjekkiske pilsnertypene, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de amerikanske og internasjonale. Fargen er lys gul og med lite til moderat skum. De har middels fylde, ofte med mer maltsødme enn humletørrhet.

Internasjonale lagerøl, fra Sør-Europa, Asia og Sør-Amerika er lyse korngule til gyllengule i fargen, med dempet skum. De er lettdrikkelige og mindre fyldige, gjerne med innslag av mais og ris i sødmebildet, og nesten uten humletørrhet i munnfølelsen.

Den originale

Pilsner Urquell 4,4 % vol

Det originale pilsnerølet blir fortsatt brygget i byen Plzen i Tsjekkia, og er tilgjengelig i det norske markedet, både på butikken og i utelivet.

Pilsnerølet er lys korngult i fargen, klar og gyllen, mot en tett og høyreist skumtopp. Det dufter av frisk humleblomst og tørt høy mot en dempet lys maltsødme. Anslaget er friskt og leskende, med god balanse mellom vørtersødme og tørre smakshumler. Lang og delikat ettersmak.

Den norske

Aass Pilsner 4,7 % vol

Fra våre venner i Drammen velger jeg meg en norsk pils, et øl som holder god kvalitet, og som lesker en sval vårdag i solen.

Pilsen er lys korngul og klar med et høyt og luftig skum som sitter lenge i glasset. Det dufter av vått korn og hesjet høy, mot dempet florale humle-blomstertoner. Anslaget er leskende, tørt og friskt, med smak av lys vørtersødme mot gode smakshumler. Tørr og delikat avslutning.

Visste du at:
Aass bryggeri er Norges eldste familieeide bryggeri, etablert i 1834.

Fakta om pils!

Den klassiske pilsneren har sin opprinnelse i byen Plzen i Tsjekkia, ofte omtalt som ølets hovedstad. Introduksjonen er faktisk nøyaktig datert til den 11.november i 1842, da tre lokale kroer i byen serverte den første ur-pilsen, Urquell.

Det var en herremann og brygger ved navn Josef Groll, født i Vilshofen i Bayern, som tok utfordringen ved det nybygde bryggeriet i Pilsen. Han lyktes med å brygge et lyst undergjæret øl. Tyske bryggere hadde så langt kun suksess med mørke, sterke undergjærede øl, og strevde med å kopiere den lyse alen, pale alen som ble brygget i England.

Historien forteller videre at en omreisende munk ga Josef en bit av en unik gjærstamme, som skulle til for å brygge den første pilsneren på lokalt bløtt vann (nesten uten salter og mineraler), lys malt av bygg fra Moravia og den aristokratiske humlesorten Saaz fra området rundt byen Zatec i Bøhmen.

I dag brygges tusenvis av lyse lagerøl rundt om i verden med det til felles at de benevnes pilsner eller premium pilsner. Og merk at ikke alle er like smakfulle og aromatiske som originalen, den tsjekkiske pilsneren. Vi skiller mellom norsk og nordisk pils, tysk og tsjekkisk, og amerikansk og internasjonal pils, lys lager. Alle har sitt særpreg, men fellesnevneren er undergjæret lyst lagerøl, brygget med gjærstammen Sacaromyces Carlsbergensis, utviklet av Emil Hansen ved Carlsbergs laboratorier i København på 1880-tallet.