Lesehest og rocker
– Eigil Berg hyller bøkenes verden
Eigil Berg, ikke bare intenst glad i musikk, men også en bøkenes mann. Nå har han kombinert de to interessene.
TEKST & FOTO: ERIK VALEBROKK
På sitt ferske soloalbum Bokhyllest feirer New Jordal Swingers-legenden Eigil Berg forfattere som står ham nær – André Bjerke, Alexander Kielland, Ernest Hemingway og flere andre.
– Jeg har jo lest mye, sier Eigil Berg på spørsmål om sitt liv som leser.
– I ungdommen leste jeg bøker som Arthur Janovs Primalskriket og Lin Yutangs Smilende livskunst, men også dystopier av typen Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden og George Orwells 1984. Jeg tenkte at heldigvis er vi ikke der, men nå er vi faretruende nær, synes jeg. 70 millioner amerikanere har sørget for det, og det er skremmende å tenke på, sier Berg over en kaffekopp og ser på meg med klart blikk. Det er ingen tvil om at han er alvorlig, og gjennom et par timers samtale kommer han flere ganger tilbake til hvor ubehagelig han synes det er å ha Donald Trump i det hvite hus.
Det var en helt annen Donald – med etternavn Duck – som første gang introduserte den unge Eigil fra Keyserløkka øst i Oslo for regnbuen og dens myter, i en historie skrevet og tegnet av mesteren Carl Barks. At den opplysningen er relevant for dette intervjuet skyldes at han i en alder av 75 år har satt musikk til André Bjerkes dikt «Regnbuen». Det er blitt til en av de 14 sangene som er å høre på den nye platen, hvis fulle tittel er Bokhyllest – prosa og sang i skjønn(litterær) forening.
Denne Carl Barks-historien var Eigil Bergs første møte med regnbuens myter.
«… jeg fikk med meg at Ole, Dole og Doffen kom med myten om at det lå en krukke med gull der regnbuen slutter. Ikke at vi trodde på det, men vi hadde jo sykler, og det gikk jo an å ta en sykkeltur bortom Økernkrysset bare for å sjekke, sånn for sikkerhets skyld? Det var jo der vi så regnbuen vår landa …»
Slik skriver Eigil Berg i anledning platen. André Bjerkes dikt fikk sitt tonefølge etter at hans datter Tone ga sin oppriktige velsignelse.
I sangen har Berg kun tatt med fem av diktets opprinnelig åtte vers, og det er det siste (Bjerkes nest siste) som virkelig treffer. Det sier kanskje noe om hvor Berg ser seg selv i et litt større perspektiv. André Bjerke skrev, og Eigil Berg synger:
«Slik gikk det med meg da. Og slik går det med meg nupå min daglige regnbuejakt.Den viker som før. Og jeg burde vel snu?Nei, vit at det kan hverken jeg eller dunår vi først er i skjønnhetens makt.Jeg må og jeg vil nok forfølge dens ildså lenge det ennu er regnbuer til;den leken vil vare til jeg ikke sernoen sommerkveld mer.»
Bjerke oppsummerer diktet som ble publisert i 1946 med å forklare hva han tror regnbuen er, i det åttende og siste verset; «den er lengsel, min venn, den er alt som vi ingen gang fikk». Berg har på sin side valgt å la spørsmålet bli hengende, fordi svaret åpenbart er like flyktig som regnbuen.
Muligens fant Eigil Berg sin personlige krukke med gull ved regnbuens ende den gang han ledet New Jordal Swingers? Oslobandet regjerte praktisk talt Norsktoppen i en mannsalder og spilte land og strand rundt fra de debuterte med platen Hold On! i 1974 til de takket for seg med en avskjedsturné i fjor der de fremførte sanger fra alle sine plater.
Bildene i denne collagen med bilder av New Jordal Swingers-medlemmene Eigil Berg, Ivar Hovden, Per Hellerud, John Kolloen og Odd-Erik Østerås er fra 1974, året bandet debuterte med LPen Hold On! Foto: Privat
I 1981 ga Eigil ut sin første soloplate Alhambra med låter som ikke passet inn i NJS-repertoaret, blant dem Melodi Grand Prix-bilaget «Lorelei», men han lot det gå 30 år før han fulgte den opp med sin andre soloplate Låtskriver i 2011.
Bokhyllest er den femte i rekken, og slett ikke en utgivelse han er ansvarlig for alene, selv om det er Eigil Bergs navn som pryder coveret. Med unntak av Bjerkes dikt har hans faste tekstforfattermakker Ingvar Hovland stått for den øvrige lyrikken på platen, med tekster inspirert av Knut Hamsun, Arthur Rimbaud, Ernest Hemingway, Alexander Kielland, Alf Prøysen, Alf Cranner og Agnar Mykle. De siste tre sangene – «Lasso rundt fru Luna», «Sneen på Kilimanjaro» og «Elven med det store hjertet» har vært utgitt på tidligere plater, de resterende elleve er nye, en av disse en kort instrumental, «Gatelangs», inspirert av Hamsuns debutroman Sult (1890).
Musikerne på platen er først og fremst Eigils faste bandkjerne – Jørun Bøgeberg på bass, Rune Arnesen på trommer og Geir Sundstøl på alt mulig av strengeinstrumenter – mens han selv trakterer pianoet slik han har gjort gjennom et langt musikerliv; med bravur, og en viss autoritet bare årevis bak tangentene kan gi.
– Det er en veldig komfortabel gjeng å spille med, sier han.
Eigil Berg sammen med bassist Jørun Bøgeberg. Foto: Privat
Og det er som alltid gjester. Eigil Berg er spesielt glad for endelig å ha fått med seg Stian Carstensen på trekkspill, til alt overmål på fire sanger. De møttes første gang da New Jordal Swingers var husband i en Halvsju-sending på NRK der den 11 år gamle Carstensen imponerte både seere og tilstedeværende med en briljant tolkning av Zez Confreys tidløse jazznummer «Dizzy Fingers». Videre er også størrelser som Bendik Hofseth, Sigmund Groven og Sveinung Hovensjø blant bidragsyterne, og platen låter deretter.
Bokhyllest-prosjektet har vært under arbeid i flere år, og har sin bakgrunn i de tre ovenfornevnte sangene og en egen forestilling som tok utgangspunkt i litteraturens verden.
– Det var vel Odd Børretzen som i sin tid sa at man blir ikke nødvendigvis klokere av å lese bøker, men man opplever så mye mer. Det kan både Ingvar og jeg skrive under på, sier Berg og «innrømmer» at hans første møte med litteratur som Sneen på Kilimanjaro (1936) og Den gamle mannen og havet (1952) var via filmatiseringene fra 1952 og 1958 med henholdsvis Gregory Peck og Spencer Tracy.
Eigil Berg sammen med tekstforfatter Ingvar Hovland. Foto: Anne-Grethe Dahlen
Berg og Hovland ble kjent i 2007 da sistnevnte var i vinden takket være tekstene han skrev for Vamp. Da de fant ut at de ville forsøke å samarbeide hadde Hovland blant annet noen Hemingway-tekster som han ga Berg. Fordi tekstene ikke var tradisjonelt oppbygd med vers og refreng syntes han det var vanskelig å skrive musikk til dem, men han falt for stemningene, og sakte, men sikkert ble de til to nyskrevne sanger som havnet på platen Låtskriver i 2011. Nye år gikk, og i 2018 kom platen Nye spor med sangen «Lasso rundt fru Luna», inspirert av Agnar Mykles roman av samme navn fra 1954 som Eigil Berg har et nært forhold til.
– Jeg tror Mykles utlevering av Ask Burlefot, der han skrev om og røpet mannens usikkerhet etter puberteten og alt det her, var alvorlig ment, og iblant tenker jeg hvorfor ikke gå tilbake til en ordentlig innertier selv om jeg har lest den før? Gode sanger kan høres flere ganger, gode filmer kan ses flere ganger, og gode bøker kan leses flere ganger. Lasso rundt fru Luna er en innertier, og det var fint at den fikk sitt tonefølge. Så har vi snakket mer om dette her, tenkt at vi kanskje kunne gå litt videre.
Eigil Berg på Frogner, mars 2025.
De har også jobbet med andre ting, som Eigil Bergs fjerde soloalbum Skygge og sol fra 2022 som ikke hadde noen direkte litteraturreferanser, men de har «samlet opp» ting underveis. Berg har gått i studio og spilt inn ting med ujevne mellomrom, og nå hadde han tilstrekkelig materiale til å lage en konseptuell plate som Bokhyllest. Prosjektet så riktignok først dagens lys som en slags teaterforestilling med ham og tekstforfatterpartneren.
– Da var det kun med disse sangene, og også noen som ikke ble med. Det er alltid greit med litt prøving og feiling for å se hva som fungerer og hva som ikke gjør det, og da har det vært Ingvar og meg på scenen, og det er tydeligvis et lydhørt publikum interessert i.
Eigil Berg er noe av en digresjonenes mester, og her øyner han en av mange muligheter gjennom intervjuet.
– Hvis man sitter og drikker øl og prater, er det ikke så interessant, men hvis du er villig til å høre, så er det hyggelig. Jeg irriterte meg senest på Voldsløkka da jeg så Bruce Springsteen. Man betaler 1500 kroner for en konsert, og han forteller om en sår oppvekst med faren sin mens folk drikker øl og prater. Kjære altså, sier han oppgitt, lett mørk i blikket før han tar opp tråden igjen.
– På forestillingene våre skal man kunne lytte, og det er det mange som er interessert i å gjøre. Da forteller Ingvar om inspirasjonen bak tekstene, og jeg om hvordan en del av musikken ble til.
Du får kjøpt både selvbiografien og platene til Eigil Berg på Big Dipper i Oslo.
Å tonesette et dikt eller gjøre omarbeidede versjoner av andres sanger, er ikke noe du bare kan gjøre uten videre. Da Eigil Berg fikk Tone Bjerkes tillatelse til å sette musikk til «Regnbuen» må han ha trukket et lettelsens sukk. Han fikk i sin tid nei fra arvingene til Alf Prøysen da han og New Jordal Swingers ville lage en innspilling med Prøysens tekst «Musevisa» til musikken fra Chuck Berry-klassikeren «Memphis, Tennessee».
– Jeg nevnte det for Elin Prøysen i ettertid, og hun sa at det ville faren hennes helt sikkert syntes var greit, men enkefru Prøysen valgte altså å si nei.
Det gikk bedre da de ville spille inn en gjendiktet versjon av Bob Dylans «Make You Feel My Love», som de første på norsk, godt hjulpet av tekstforfatteren Erik Lie. Da fikk New Jordal Swingers og Eigil Berg et klart ja etter å ha fått godkjent teksten som de måtte oversette tilbake til engelsk, ord for ord, med beskjed om at det var lurt at de hadde forsøkt seg på Dylan og ikke Tom Waits eller Paul Simon som mer sannsynlig hadde sagt nei.
Tilbake til bøkenes verden, hva var Eigil Bergs første skjellsettende leseopplevelser?
– Skjellsettende og skjellsettende. Den første boken jeg leste på egenhånd var Hardyguttene og den mystiske skalle. Det er vel noen som har sagt at det er bøker du ikke trenger å lese som voksen, men da kunne vi mobbe jentene som leste Frøken Detektiv. Jeg har skjønt i ettertid at det var en gjeng som satt i Amerika og skrev disse og at de bare fant opp et forfatternavn, Franklin W. Dixon.
Edward Stratemeyer var mannen bak forfattersyndikatet som ironisk nok produserte både Hardyguttene og Frøken Detektiv, og dessuten Bobsey-barna og andre bøker og bokserier skrevet på samlebånd for barn.
Den første boken Eigil Berg leste på egen hånd var Hardyguttene og den mystiske skalle, som må sies å befinne seg et stykke unna Agnar Mykle og Alexander Kielland.
Mer alvor ble det da Eigil begynte på gymnaset der han gikk engelsklinjen.
– Mitt første møte med Shakespeare var via en plate som het All Star Festival der Cleo Laine og John Dankworth hadde en låt fra hans mest folkekjære sonette, nummer 18, «Shall I Compare Thee To A Summer’s Day». Shakespeare kan være vanskelig tilgjengelig, men på gymnaset fikk vi så til de grader hjelp av vår nydelige engelsklærerinne, Anna de Meck. Hun syntes det var så stas at noen av oss likte Shakespeare og ga oss et tilbud om å få kjøpt hans samlede verker på gammelengelsk til en veldig hyggelig pris. Jeg skjønte ikke meteren. Jeg forsto Merchants Of Venice som hadde vært del av pensum, men resten syntes jeg var vanskelig tilgjengelig, haha.
En vakker dag, mange år senere, dukket det opp en filmskaper ved navn Kenneth Branagh som ble kjent for sine Shakespeare-tolkninger som var enklere å forholde seg til for et moderne publikum. Den bragden har Berg mye pent å si om.
– Han har gjort så mye for å tilgjengeliggjøre Shakespeare for menigmann. Se Branaghs Hamlet for eksempel, eller hans rolle som Iago i Oliver Parkers filmatisering av Othello, og det er sånn, «Å det var fint, er det Shakespeare, ja?» Det har hjulpet godt med disse filmene. «Sult» med Per Oscarsson så jeg før jeg leste boka, og det var som sagt det samme med de to Hemingway-filmatiseringene. Filmene kan inspirere til å lese bøkene, og kanskje kan noen som hører denne plata få lyst til å lese noen av bøkene vi har vært inspirert av.
Eigil Berg leser mye, og for tiden står musikkbiografier høyt i kurs.
Når du først lager en plate som Bokhyllest, ligger det i kortene at du er glad i å lese. På spørsmål om fraværet av kvinnelige forfattere som inspirasjon til de nye sangene, hevder Berg at det er tilfeldig.
– Her tar du meg litt på senga. I en periode av livet mitt leste jeg veldig mye krim av Anne Holt og Karin Fossum og Unni Lindell og de folka der. Det er pageturnere du ikke klarer å legge fra deg fordi de er så spennende, så det er bøker du leser ut på et par dager. Finn Kalvik var vel den første som tok for seg Inger Hagerups tekster og bragte dem ut til et platekjøpende publikum, så ære være ham for det. Bjørg Vik er en annen forfatter jeg var veldig glad i, Tove Nilsen, Haldis Moren Vesaas …
– Så det er ikke et bevisst valg at ingen kvinner er representert?
– Nei, absolutt ikke!
For tiden går det mer i musikklitteratur enn skjønnlitteratur.
– Jeg har snakket mye med Trond Granlund om det, og vi er veldig enige om at musikkbiografier kan være interessante å lese.
Berg har selv bidratt til sjangeren og ga ut boken I musikkens tjeneste i 2023. Undertittelen lover historikk, digresjoner og tankespinn, og det leverer han til de grader over 350 sider med et imponerende bildemateriale i tillegg til den velskrevne teksten. Han skriver om hvordan musikkarrieren fikk sin spede start da han sang i guttekor som barn, om den eventyrlige karrieren med New Jordal Swingers, særlig på 70- og 80-tallet, og også om «alt det andre»; inspirasjonen, konsertopplevelsene og ikke minst betydningen av musikk spesielt og kunst generelt.
– Når jeg leser en musikkbiografi selv er min lille greie at jeg må høre gjennom platene mine. Det tar den tiden det tar, og det synes jeg er veldig hyggelig.
Eigil Berg på scenen. Foto: André Løyning
Avslutningsvis må vi høre med Eigil Berg om avskjedsturneen til New Jordal Swingers virkelig innebærer at det er slutt. For å komme frem til et svar legger han ut i nye digresjoner som fører oss innom Paul Simon, The Who, Paal Flaata og Midnight Choir, Chuck Berry, Ray Charles, The Beatles, Bob Dylan, fulle folk på festivaler og Elverum.
– Nå føler vi at har levert varene våre, tatt til vettet og sagt tusen takk for oss og markert at det er 50 år siden den første platen kom ut. Vi har holdt på en stund, både med å reise rundt og spille inn plater, sier Eigil før nye digresjoner berører forskjellene på å turnere i Danmark og Norge, listeplasseringer, bensinstasjoner og diamantplater.
– Men meningen har vært at vi skulle samle troppene for en siste gang og si tusen takk for oss.
– Så får vi se?
– Ja. Så får vi se, «avslutter» Eigil Berg før skravla går videre, men dette intervjuet er herved forbi.
Eigil Berg fotografert med den levende legenden Jimmy Webb på Chat Noir i Oslo 19. august 2016. Webb har skrevet STORE hits for blant annet Glen Campbell, Frank Sinatra, Richard Harris, The Fifth Dimension, The Supremes, Linda Ronstadt, Art Garfunkel og utallige andre.