Dannelsesbegrepet er ofte vanskelig tilgjengelig. Begrepene dannelse og danning brukes stort sett i filosofisk og pedagogisk faglitteratur, og i utdanningspolitiske dokumenter. I denne teksten vil jeg bruke ordene synonymt, litt om hverandre, til allmen forvirring. Meddelelsene i denne teksten ligger derfor i undringene – ikke i påstandene. Danning henger godt sammen med Aristoteles utlegning om etisk og praktisk kunnskap, som begge erverves over tid. Denne prosessen fordrer både tillit og tålmodighet mot det å kunne bli et kyndig og dyktig menneske blant andre mennesker som også er i endeløs endring. Dette kalles god gammeldags folkeskikk. Det er en mangelvare i det offentlige rom.
Nyansene eller mangfoldet i dannelsesbegrepet kan fanges opp ved å se til ulike språk, og på hvordan begrepet er beskrevet leksikalt. Mens danskene snakker om dannelse, snakker svenskene om bildning, tyskerne om Bildung, engelskmennene om self formation eller self education. Franskmennene kaller det formation, italienerne snakker om creazione, på latinsk heter det humanitas. I Store Norske Leksikon omtalelse dannelse som forming av menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel og moralsk holdning, gjennom oppdragelse, miljø og utdanning.
Begrepet dannelse lar seg med andre ord ikke fange inn i entydige forståelser. Danning er et nøkkelord når vi reflekterer over følgende spørsmål: Hvordan skaper vi en god framtid for alle? Hva er viktige verdier, kunnskaper og ferdigheter i vår ville verden? Vårt personlige verdigrunnlag er det som gjør oss i stand til å ta valg. Men å ta valg, er ikke bare en oppgave for den enkelte, det er en kritisk oppgave for hele samfunnssystemet! Dette betyr at vi må ta vare på den demokratiske dialogen om danningens form og innhold, og åpne opp for samtaler om hvordan begrepet skal tolkes og forstås i en stadig foranderlig verden. Vi er aldri i et etisk eller eksistensielt perspektiv bundet til blindt å godta tradisjoner og tankegods andre har skapt. Gjennom valgene vi tar, kan vi forme og omforme oss selv, i en politisk og samfunnsskapt virkelighet.
Verden kan bokstavelig talt gå til helvete om vi ikke tar på alvor det ansvaret hver og en av oss har for å ta stilling til, reflektere over og praktisere gode verdier. Gjør vi ikke det har dannelses-begrepet liten verdi. Handling er viktigere enn pene ord. Gjennom våre valg bestemmer vi vår eksistens, her og nå. Fordi vi er fulle av følelser, klarer ikke fornuften alene å gi innsikt i de verdiene som bør være felles for alle.
Dette er en utfordring for de danningsprosessene vi tar del i både personlig og sosialt. Bevisstgjøringen av dette etiske og moralske dilemmaet blir en utfordring for den enkelte. Det å ta egne valg, er å overta ansvaret for seg selv, i danningens virke. Det etiske og moralske opptrer i alle livets sfærer; det handler om hvem vi er, og hvordan vi forholder oss til hverandre. Danskene har benevnt dette som svimmelhetens etikk, som påvirker både det politiske livet, hverdagslivet og samværet oss imellom. Kreftene som styrer politisk, og kreftene som styrer oss personlig, er med på å forme dannelsesbegrepet. Dette regulerer og påvirker forholdet mellom mennesker.
Danning som begrep er på vikende front. Det må reaktiveres. Hvem tar ansvar for det? Hvordan tar vi vare på hverandre innenfor et etisk og moralsk rammeverk? Hvem har kompasset? Hvem setter kursen? Fortsettelse følger.
