top of page
café_singuliers-2.png

Tekst og bilder av Pernille Mo

Kreative sjeler finner inspirasjon i alle kriker og kroker av verdens åpne sprekker, og et åpent landskap mange av oss har til felles er naturen. Grønne enger, høye trær, dype hav og ville blomster i utallige kombinasjoner og faser ser ut til å gi umettelig inspirasjon til sultne kunstnere.

Cafe Singuliers inspirerende effekt

Rauwanne Northcott er en kreativ sjel som de siste ti årene har jobbet som fotograf og regissør. Under korona kjente hun et behov for en pause og tok for seg lokale sesongvarer for å utforske gleden ved å bruke sine kreative evner på kjøkkenet. Kreativitet og matlaging lever av hverandre, og jobben på Cafe Singulier har satt fyr i peisen til Rauwannes egne prosjekter.

IMG_7982.png

Yuko Kotetsu

Jeg møter Rauwanne på hennes stamkafé. Hun vibrerer mens hun slurper i seg kaffen etter en lang keramikkseanse samme morgen. Hun har leire i håret, og buksene er fulle av hvite flekker. «Gi meg fem minutter», sier hun og uttrykket et behov for å transformere hjernen sin til å være ekstrovert. Folk sier at Rauwanne er fotograf og regissør, men hun er ikke sikker på hvordan hun skal kategorisere seg. «Jeg jobber for det meste i musikk- og motebransjen, hvor jeg eksperimenterer med å blande analoge og digitale bilder» sier hun. «De siste ti årene har jeg jobbet under navnet RememberYouWereMadeToBeUsed som startet som et nettprosjekt med en fysisk utstilling og en tumblr-liknende magasin. Det har blitt en egen kreativ praksis».

 

Jeg har kjent Rauwanne i flere år, og måten hennes kreative utfoldelse utvikler seg på er fascinerende. Jeg har vært så heldig å få komme på middag hos henne flere ganger, hvor hele kjøkkenet står i fyr og flamme. Musikken er på full guffe, skålene, skjeene og soyasausflaskene dekker alle flater på kjøkkenet, og det ser ut som en slagmark. Men Rauwanne har full kontroll. Hun er i siget! Det er som om matlagingen er en egen kreativ gren for henne, og folk kan bare prøve å foreslå endringer eller begrense ideene hennes. Den kreative prosessen er hellig!

Selv om Rauwanne elsker å gå på lokale grønnsaksbutikker i nærområdet, er det mest spennende når hun tilsynelatende ikke har noe mat i huset. «Hva kan jeg gjøre med denne gamle pakken med sushiris og denne triste paprikaen?» tenker hun da. «Her om dagen hadde jeg flere urtebunter som ikke var så friske lenger, så jeg lagde en deilig liten salsa verde. Jeg hadde mint, dill, koriander og gressløk. Og kapers! Jeg elsker kapers. Jeg brukte også litt ansjos, så tilsatte jeg olivenolje og sitron. Jeg serverte det under røde endiver og crispy store, hvite bønner og syltede hibiskus-blomster» sier Rauwanne. Like imponert som alltid spør jeg: «Hvordan i alle dager kom du på alt dette?» «Jeg tenker på farger, teksturer og smaksprofiler» sier hun. Åja. Som om det er det mest selvfølgelige i verden. «Sausen er frisk, syrlig og grønn, og endivene gir bitterhet og sprøhet. De store, hvite bønnene gir protein og er sprø etter å ha blitt stekt i ovnen med hvitløk. Hibiskus-blomstene er rester etter at jeg lagde iste, og passer godt i salte retter. Jeg liker å marinere dem i miso, soyasaus og sesamolje. Ja, og så puttet jeg kapers på også!»

Rauwannes kreasjon: røde endiver i dressing av svart tahini og riseddik, enokisopp dyppet i deig av gurkemeie og sesamfrø, eggeplomme som har ligget i soyasaus.

Rauwannes favorittrett: salt grøt. Havregryn kokt med fersk ingefær og miso, toppet med et koket egg, svarte sesamfrø, reddik, hibiskusblomster syltet i lime, blomster og dill

IMG_0187.png
IMG_6812.png

Etter å ha vært vitne til den lidenskapelige kjøkkenprosessen i leiligheten til Rauwanne, er det ikke rart at jeg ble både sulten og nysgjerrig da hun forelsket seg i en restaurant: Cafe Singulier. Hun fikk jobb som servitør, og skrøt tidlig av atmosfæren i restauranten, de kreative kokkene, det åpne landskapet og det inspirerende miljøet. Det var ikke annet å gjøre enn å booke bord.

 

En varm septemberkveld ankommer vi Singulier og får sitte i baren – rett foran kjøkkenet. Vi er så og si med på å lage maten. Den smale baren er pent dekket, og rett bak vinglasset mitt står bokser med ingredienser i fantastiske farger. De to libanesiske residenskokkene, Gabriella og Joyce, har satt sammen en meny bestående av fire forretter, tre hovedretter og to desserter. Vi bestiller libanesisk hummus med XO-saus, tomatiserte nøtter og aubergine som har en rund og spennende smak, noe helt annet enn det vi er vant til når vi spiser klassisk hummus. Vi slikker asjetten ren ved hjelp av surdeigsbrød. Vi får også Pan de coca med tomat, ansjos og libanesisk aioli, en klem i munnen, både frisk og trøstende. Så digg. Vi får friterte artisjokker med modnet kjøttsaus, guanciale og crème d’Isigny. Jeg må nesten minne meg selv om at jeg ikke er på en svindyr Michelin-restaurant. Hvitvinen jeg skyller alle de dekadente smakene ned med er en Pietramore fra Abruzzes, en biodynamisk vin med smak av hvite blomster og tropiske frukter. Jeg er i himmelen.

Pan de Coca

Hummus med XO-saus

IMG_7852.png
IMG_7853.png

Selv om vi raskt ser hva vi ville bestille fra menyen, blir vi overbevist når vi observerer en helt fantastisk irrgrønn rett på kjøkkenet. Maftoul-risotto med vongole-skjell og salsa verde av cordiander, persille, hvitløk og grønn olje. En fantastisk frisk og lett hovedrett som passer perfekt etter at vi inhalerte tre forretter i ekstase. Vi klager over at vi ikke har plass til dessert, og er klar over at vi går glipp av en libanesisk baklava med hvit fersken, pekannøtter, vaniljesaus og appelsinblomst. Vi får en bitteliten skål med fikensorbet som plaster på såret.

Maftoul-risotto

IMG_7868.png

Det er åpenbart hvorfor både hendene og smaksløkene til Rauwanne blir inspirert her. Menyen til Gabriella og Joyce er inspirert av reisene deres, smaker fra Middelhavet og japanske teknikker. De er kjent i Libanon for å ha startet det første surdeigsbakeriet i Beirut. Kokkene som kommer til Cafe Singulier har med seg inspirasjon og erfaringer fra hele verden, og restauranten har også hatt indiske, iranske, engelske og franske kokker på residens.

 

Rauwanne blir inspirert av å observere kokkene på Singulier. «Jeg elsker å se dem skape ulik energi og nye rytmer» forklarer hun. «De har frihet til å gjøre endringer og tilpasse rettene hvis ingredienser ikke er i sesong eller hvis de går tomme». Hun forteller også at de har et godt arbeidsmiljø, og at man kan smake det på maten. Hele atmosfæren påvirker flere sider av restauranten. «Man må beholde roen, spesielt med et åpent kjøkken. Man er på utstilling» sier hun. Den gode atmosfæren manifesterer seg på ulike måter, men Rauwanne husker spesifikt en kveld da den iranske kokken Minuo var på kjøkkenet. To små jenter spiste middag med familien sin, og kom bort til bardisken for å se og spørre henne om alle ingrediensene som sto framme. Minuo ga dem små glass med vaniljesaus og jentene hjalp til med å servere brød til de andre bordene i restauranten. «Det føltes som at vi var en familie», sier hun.

«Husker du de svarte polentakjeksene jeg lagde en gang?»

spør Rauwanne. «Jeg fant blekksprutblekk på en italiensk butikk, og fikk ideen om å farge polenta svart. De så brente ut, men var så gode». Rauwanne beskriver matlaging som kreativitet som man kan nyte umiddelbart. «Jeg liker ikke å lage ting som tar for lang tid» sier hun. Hun beskriver matlaging som en måte å være i kontakt med naturen på. «Når jeg går inn i grønnsaksforhandelen blir jeg så glad av alle de fantastiske produktene», sier hun. «Jeg velger det jeg kjøper med omhu, for det er dyrere enn på et supermarked. Jeg forelsker meg kanskje i en stripete polkabete og en purre, og lager noe godt av det. Å lage noe godt på kjøkkenet er som motivasjon gjennom jobbhverdagen som fotograf».

 

Nylig har enda en gren har vokst ut fra hennes kreative stamme med samme motivasjon til å skape gode opplevelser for seg selv og andre: keramikk. Nå sjonglerer Rauwanne vakter på restauranten med foto- og keramikkarbeid. «Jeg får lyst til å lage mat når jeg har gjort ferdig noe på keramikkstudioet», forteller hun. «Jeg vil lage noe som passer til asjetten. Jeg vet det er nerdete, men jeg blir skikkelig gira av det. Maten kommer jo til å forsvinne, men asjetten består!»

keramikk.png

Rauwannes keramikk

bottom of page