top of page

TRØSTE & BÆREKRAFT

Bærekraft er kompliserte greier.
Er det i det hele tatt mulig å spise bærekraftig og klimavennlig?

Skjermbil_edited.jpg
Skjermbilde-2024-08-21-kl.-13.23.25.png
helbakt-sellerirot-med-skogens-aromater.png
sikrogn-med-kremet-fiskesuppe_edited.jpg
Skjermbilde-2024-06-11-kl.-11.44.58.png
Skjermbilde-2024-05-30-kl.-11.29_edited.
tangmarinert-asparges-med-furuskudd_edit

For de fleste av oss er svaret trolig nei. Bildet er sammensatt, og det er så mange faktorer som spiller inn. For det handler ikke bare om hensyn til klimaet og miljøet, men også om dyrevelferd, vannforbruk, energiforbruk, avrenning fra landbruket, gjødsel og jordforbedringsmidler, arealbruk, ensidig dyrking, mindre biologisk mangfold, avskoging, transport, matsvinn og hensyn til de ansatte.
Vi kan sikkert komme på flere faktorer også.

Tekst: Pia Strømstad   Foto: Ann Kristin Engebakken, Inkognito

rekeskallsuppe.png

Ett spørsmål som har gått igjen er om ikke norsk kjøtt fra dyr som har beitet ute er bedre enn å spise avokado som er fraktet halve kloden rundt. I utgangspunktet er svaret klart nei. Kjøtt rager høyest på Our World in Datas liste over den maten som gir høyest klimautslipp per kilo mat. Our World in Data er en vitenskapelig nettpublikasjon som blant annet setter søkelys på klimaendringer.​

bærekraft-logo.png

Matproduksjon står for 26 prosent av verdens utslipp av klimagasser. Landbruk legger beslag på halvparten av klodens beboelige areal, og forbruker 70 prosent av alt ferskvann på jorden. Men transport utgjør bare 10 prosent av de totale klimautslippene fra landbruket. Transport er derfor ikke noe argument for å droppe avokadoen til fordel for norsk kjøtt.

 Mango vs kålrabi 

Noe av problemet i Norge er at vi har endret matvanene våre. Før spiste vi mer av det som ble dyrket på friland i sesong, som poteter, løk og alt av kålvekster. Det er bærekraftig på alle vis. Nå velger vi mango i stedet for kålrabi, og italiensk mozzarella fremfor norsk brunost fra geiter som beiter på udyrket mark. Vi får jordbær hele året og kan ikke tenke oss en hverdag uten tomater. Og når det kommer til poteter, spiser vi heller søtpotet enn potet, enda poteter er noe av det mest klimavennlige du kan spise.

 

På Our World in Datas liste kommer poteten nesten nederst på tabellen med 0,46 kg utslipp av klimagasser per kilo. Det er lavere enn både erter og bønner – og ekstrem mye lavere enn ris. Bare nøtter kommer bedre ut (0,43 kg).

GettyImages-971090288.png

Tomaten er en liten klimanøtt som er vanskelig å knekke. Noen forskere mener at norske drivhustomater er en skikkelig klimaversting, og at du heller bør spise tomater importert fra varmere land som Spania og Italia. Andre forskere er uenige, selv om de enes om at drivhusproduksjon er energikrevende og at det er problematisk at mange veksthus varmes med fossilt brennstoff, i første rekke gass. I Spania og Italia dyrkes tomatene i solen. Til gjengjeld er den naturlige solvarmen et problem. Det blir for varmt, og tomatene trenger enorme mengder vann. I mange områder fører til ørkenspredning og truer grunnvannet slik at saltvann siver inn. Fra Italia fortelles det også om slavelignende tilstander for illegale immigranter som jobber med å høste tomater. I Norge brukes det som hovedregel aldri sprøytemidler i veksthusene, men nyttedyr som spiser skadedyrene. Vi må stole på at arbeidsforholdene er gode og i henhold til norske avtaler. Flere drivhusprodusenter jobber også med energiforbedrende tiltak som oppvarming ved hjelp av spillvarme og gjenbruk av vann. Bare noe så enkelt som en agurk, skaper tvil. For hva er mest miljøvennlig, en agurk pakket inn i tynn plastfolie, eller en uinnpakket agurk? Når agurken passes i plast, får den lenger holdbarhet. Det reduserer matsvinn, men plasten er laget av fossil olje.

 Grønt og grønt fru Blom 

 

Kjøttfe har et utslipp på 99,48 kilo per kilo. Norsk storfe kommer litt bedre ut, fordi de fleste slaktedyrene har gjort nytte som melkekyr først. Lam og fårekjøtt kommer på en lite kledelig andreplass, selv om sauer og lam beiter i fjellet og i fjæra i Norge. Utslipp fra produksjon av svin er ekstremt mye lavere enn storfe (12,31 kilo). Mye av utslippene skyldes at beitedyr spiser gress som er tungt fordøyelig og fører til at de promper og raper metangass. Men selv om klimautslippene fra avokado kommer langt ned på listen til Our World in Data, betyr det ikke at avokadodyrking er uproblematisk. Avokado kalles «det grønne gullet». Frukten er ekstremt populær i vesten, og det gjør avokadoen lønnsom og attraktiv å dyrke.

Så kommer menet. Det har ført til avskoging for å rydde mark til å dyrke avokadoen på. Trærne krever mye vann som stjeler av vannressursene til andre bønder, og det brukes store mengder sprøytemidler. I tillegg er det mafialignende tilstander i produksjonsfeltet med kidnapper, utpressing og drap. Sånn sett er kjøttproduksjonen i Norge mindre skitten. Tall fra Animalia (2020) viser at det brukes 3,1 mg antibiotika per kilo husdyr i Norge. Danmark bruker over 10 ganger så mye med 39,4 mg. I Sverige er tallet 11,8 mg og i Tyskland 89 mg. Dyrehelsen i Norge er jevnt over god, dyrevelferden også – selv om vi har sett grelle eksempler på det motsatte. Vi har ingen «belgisk blå» – kua som er avlet fram til å bli så kjøttrik at beina ikke bærer den. Det finnes heller ingen stor industriell kjøttproduksjon i Norge, sammenlignet med for eksempel USA.Spørsmålet mellom norsk kjøtt og avokado er derfor ikke et spørsmål som gir et enkelt svar. Det kommer nemlig an på hva du legger vekt på.Uansett er det stor enighet om at kjøttforbruket må ned. Nordmenns kjøtthunger har rast i været siden 1950-tallet. Den gangen spiste vi 35 kilo kjøtt i året mot dagens 58. Skal du tenke både klima og dyrevelferd, velger du heller å spise mindre kjøtt, men av bedre kvalitet. Det koster, men til gjengjeld kan du være rausere med tilbehøret.

Jørgen Kolderup

Står ikke Jørgen Kolderup på kjøkkenet, så finner du ham mest sannsynlig på splitboard på vei mot en topp – eller på full fart ned igjen. Kanskje går han med hodet vendt mot bakken på jakt etter alt som vokser og gror og kan brukes i maten. Eller med hodet i skyene der ideene kan flyte fritt. 

 

For ski og mat er de tingene livet hans dreier seg om, og i Hemsedal har han funnet en perfekt base. Når han går på lange turer holder han tankeprosessen gående, og det er der de gode ideene dukker opp. Ikke det at han ikke har funnet på mye gøy på kjøkkenet også, men det å være ute når han skal tenke over ting, er viktig for ham og en veldig god grunn til å være i fjellet.

 

Hvis Hemsedal er et lite Alpene i Norge, så er Son der Jørgen kommer fra, nesten Syden. Son er sjø og båtliv. Hemsedal er ski og toppturer. Og i Hemsedal fra ligger Harahorn som både er et fjell og et hotelltun med et kjøkken som har ambisjoner om å være blant Norges beste. Det er fri natur og jaktterreng, vann å fiske i, sopp å sanke, ville bær, lyng og lav, og et spisested hvor alt det som Jørgen kaller «ureist» finner vei til tallerkenen.

 

Jørgen sanker og plukker, og det er det som er med på å skape noe unikt. Alt det han finner ute er med på å gi maten en ekstra dimensjon og en historie. Han server gjerne maten på stein og tre slik at smaken og historiefortellingen henger sammen visuelt og skaper en helhet.

 

Jørgen er opptatt av å se fremover, og det er sjelden han serverer det samme gang på gang. Likevel er det noen retter og kombinasjoner han gjerne faller tilbake til i en eller annen form. Som tynne skiver av gravet elg, villsopp, granskudd, krekling, bær og noe som ser ut som jord, men egentlig er laget av aske og sprø rug. Det legger han opp sånn at det ser ut som en skogbunn. Retten varierer gjerne med sesongen og hva han kan finne ute. Om sommeren bruker han gjerne spiselige blomster, og når det nærmer seg høst er det sopp. Det er kanskje den vrien som gir ham størst glede.

 

Det meste han lager er knyttet til det som finnes i fjellet. Ved siden av å være kjøkkensjef på Skigaarden, er han også med på å drive Tamt og vilt som kjøper inn hele dyr fra jegere og bønder og videreforedler, lager pølser, speker og røyker. I tillegg driver han Sankesentralen med fokus på sopp og bær og annet som kan høstes i naturen. Einebær er kanskje det krydderet han bruker mest av. Ikke bare de modne bærene, men også de grønne og umodne. De gir en mer floral og mildere smak som også passer godt i desserter.

 

Jørgen elsker å finne på nye ting og å sette i gang prosjekter. Nå er han involvert i birøkt og tenker å samle honning i fjellet. Sommeren i fjellet er kort og intensiv, og alt vokser litt langsommere. Jørgen har tro på at det vil gi honning av geitrams og villbringebær en litt annen smak.

 

Han lever av og for natur, men for noen år siden pakket han sekken og dro på eventyr. Jørgen hadde lyst til å reise og oppleve noe nytt som kokk. Det ga ham verdifull erfaring og en litt annen innfallsvinkel som gjør at han kanskje tenker litt annerledes rundt mat enn det andre kokker gjør.

Manifest

 Bruk hele råvaren 

– også skalken og de litt visne grønnsakene. Kok kraft på avskjæret, og husk at kjøtt er mer enn filet

 Utnytt gjerne det som kan  høstes vilt fra skog, fjell, sjø og hage 

– det blir ikke mer økologisk og naturlig en ville råvarer som kanskje ellers ikke blir brukt

 Velg råvarer som er i sesong 

– det gir mer energieffekt produksjon og et sunnere landbruk

 

 Vit hvor råvaren kommer fra 

– hvor langt har den egentlig reist?

 2. sortering og krokete og rare  grønnsaker er gode som gull 

 

 Tenk over energibruken når du  lager mat 

 

 Og nesten viktigst av alt – ikke kast mat! 
– rester er digg – og alt går i en suppe

bottom of page