budsjettviner til det nye året

 TEKST: GEIR SALVESEN 

Ok, så er kontoen laber og det må spares i januar. Ikke noe problem når du kan få billigviner som gjør jobben. Bare man ikke venter seg stor vinkunst, for det får man ikke på det prisnivået. Men gode kjøp kan man få. Les om dem her!

Er høy pris lik høy kvalitet? Slett ikke alltid. Og mye kommer også an på hva du skal bruke vinen til. Hva du selv liker. Anledningen. Maten. Og gjestene – om det er noen. Kanskje det bare er en selv og en partner som skal dele en flaske til et enkelt måltid hjemme.

​

Det er ikke alltid man trenger å ta frem de store vinkanonene, selv om det skulle være innbudt til et lite selskap.

​

Når det gjelder prisens forhold til kvaliteten, er det et faktum at den kvalitetsmessige gevinsten ved å gå opp i pris, minsker jo høyere prisen er. Man får mindre og mindre igjen for pengene, helt til det bare er noen fraksjoner av smaker som bare eksperter kan kjenne forskjell på og sette pris på. Det man går glipp av på den ekstreme billigsiden er ofte områdetypisitet (hvis det betyr noe, f. eks at en vin smaker av området den er laget i), konsentrasjon, harmoni og eleganse.

​

Med elendig norsk kronekurs og stigende prisnivå på varer ute i verden, er grensene for det vi kan kalle billigviner også gått opp. Alt under 150 kroner må betraktes som svært lav pris, mens 150-200 kroner er i budsjett-sjiktet.

​

Så hører det også med at dersom man beveger seg opp mellom 200 og 300 kroner, har man også hoppet opp kvalitetsmessig for mange vintypers vedkommende. Selvsagt ikke for de dyre og ettertraktede områdene, Bourgogne, for eksempel. Men for solide bruksviner.

​

Men her skal vi holde oss under 200 kroner. Og til og med med et lite knippe viner under 150 kroner. Man må premiere viner som har litt trøkk og pondus i smaken på dette prisnivået. Mange av de vinene du finner her er laget for å være billige. Når det gjelder giganter som Penfolds fra Australia har dette firmaet greid å kombinere enorm produksjon med bra kvalitet.

150-200 kroner