Bordeauxviner for moderne tider

Det er slik de ser ut, de mest staselige slottene. Her er Chateau Pichon-Baron i kommunen Pauillac.
Foto: Geir Salvesen

Bordeauxviner har høy snobbefaktor, laget på fine og staselige slott som mange er.
Men langt nede i prispyramiden finnes det helt utmerkede viner som gir deg Bordeauxfølelsen – uten de voldsomme prislappene.

Billig Bordeaux? Tja, kanskje ikke. Men faktum er at en god Bordeauxvin ikke trenger å være så dyr. Faktisk er det kommet mange viner på markedet de siste årene som gir ypperlige opplevelser for mindre penger. Vi snakker mellom 200 og 300 kroner.

Det er likevel tre faktorer som er en utfordring for Bordeaux-viner i Norge.

  1. Unge mennesker er ikke vant til denne vinstilen.
  2. Det må lages mat som passer disse noe tørrere, mer tanninrike vinstilene. Vinene har heller ikke så mye fersk, rå fruktighet eller primærfrukt.
  3. Vinene trenger ofte, men ikke alltid, å lagres for å lokke frem ønskede ekstra-aromaer av tobakk, lær, sigarkasse og diverse andre godsaker.

Det er klart at folk som er vant til å gå på en pizzarestaurant, helst velger lettere italienske viner til pizzaen. Og hvis man går for å spise sushi, er en støvete, gammel Bordeaux omtrent sistevalget til de fine, små bitene som ligger på tallerkenen.

Men det er også et annet problem: Ok, så de skal lagres, Bordeauxvinene. Hvor lenge da?

Svaret er at det er helt avhengig av området den kommer fra, druene den er laget av og slottet den er produsert på. Så komplisert er det.

Men, her kommer den gode nyheten: Det aller beste stedet for en Bordeaux-vin er faktisk et enkelt brasserie hvor du drikker den til den klassiske kombinasjonen av entrecôte med pommes frites og bearnaisesaus. Her har du alt du trenger for å kontre en skikkelig kraftig Bordeaux. Lam er også fint.

En liten todeling av området

Bordeaux ligger i det sørvestlige Frankrike og består av mange mindre områder og kommuner. Langt i sør er det til og med søtvinsområder som Sauternes og Barsac. Men her skal vi holde oss til de røde vinene, for nå er det den tiden av året, og da er det to hovedområder.

På vestsiden, den vestlige landtungen sett ut fra elven Gironde som flyter forbi byen Bordeaux, ligger de heftige og noble klassiske slottene med spir og gode greier. De beste ble klassifisert i 1855, til verdensutstillingen i Paris det året. Det er en klassifikasjon som fortsatt brukes.

De beste slottene ble delt inn i fem segmenter, fra 1.er Grand Cru på toppen og nedover til 5. Cru. Segmenteringen reflekterte den tidens salgspriser.

Slottene lå – og ligger fortsatt – i kommuner ved navn Margaux, St. Julien, Pauillac og St. Estephe.

På denne vestsiden, som også har navnet Mêdoc, hersker Cabernet Sauvignon-druen. Det er den det brukes mest av i blandingene. Cabernet Sauvignon er en kraftig drue med ganske heftige tanniner når vinen er ung. Dermed trenger den mange år på å slipes ned og bli moden. En vestsidevin kan ha 75 prosent Cabernet Sauvignon og 25 prosent Merlot.

Men også på vestsiden, i områdene bak de fine og dyre slottene, finnes det områder som vi kan hente våre budsjettviner fra. Det er i Haut-Mêdoc, i landsbykommuner som Listrac og Moulis. Sørover på vestsiden, ligger Pessac-Leognan-området.

St. Emilion – en koselig vinby i Bordeaux omgitt av vinmarker. Dette er en av de hyggeligste
reisemålene i dette området.
Foto: Geir Salvesen

Østsiden omfatter Saint-Emilion og Pomerol og de såkalte satellittområdene som Montagne-Saint-Emilion eller Lalande de Pomerol, og Fronsac. Her er Merlot-druen i sentrum. Den er bløtere i stilen og har mindre garvestoffer. Det gjør at vinene herfra modnes tidligere enn vinene fra den tøffere vestsiden.

Det er jo fint at man slipper uendelig lagring av Bordeauxvinene før man kan komme til dem.

Men også østsidevinene har ofte blandet inn en del Cabernet Sauvignon eller Cabernet Franc. En typisk østsidevin kan ha 75 prosent Merlot og 25 prosent Cabernet Franc.

Det er spesielt i disse satellittområdene til Saint-Emilion og Pomerol at de rimeligere godbitene på østsiden finnes. Fronsac kalles ofte «fattigmanns Pomerol».

En ny generasjon

Med noen få unntak har Bordeaux vært kraftig mannsdominert. Men nå kommer også kvinner mer med i vinfremstillingen og ikke bare som hustruene til slottseierne.

Møt Pauline Vauthier (34). Hun er vinmaker og ansvarlig for fem forskjellige slott på østsiden i Bordeaux. Inklusive Ch. Ausone, som er ett av de aller dyreste, og Ch. Simard som finnes i norske polhyller i modne årganger. (Se to av dem under kjøpsanbefalingene.)

– Jeg er forsiktig med fatbruken og vil heller ikke ha overmodne druer, sier hun om stilen sin.

Slik sett er hun en moderne representant for sin generasjon. Men fortsatt er det pappa Alain som sitter på pengesekken.

Hvordan få en Bordeauxvin til å smake best mulig?

Som nevnt i starten er oksekjøtt, bearnaisesaus, lammekjøtt og også and godt matfølge til Bordeaux-vin. I oksekjøttet er det godt med isprengt fett, spesielt hvis man velger entrecôte. I en bearnaisesaus er det mye syre og fett. Det er også to elementer som får frem fruktigheten i viner som ellers er ganske tørre i uttrykket, slik mange viner fra vestsiden i Bordeaux er.

Bordeauxvin liker ikke å forholde seg til søte elementer i maten, slik som moste grønnsaker, (gulrøtter, o.l.), frukt og rå grønnsaker. Da smaker vinene «surere».

Strukturelt liker Bordeauxvin å matches mot «faste» mattyper, ikke pasta og ris.

 

Her er noen Bordeaux-godbiter

Vauthier-Mazière Ch. Simard 1998

Bordeaux, Frankrike.

Kr 239,-
Karakter: 5
Poeng: 86
Nr: 8070401

Rimelig og utviklet Bordeaux med høstlige noter og litt sviske og tjære. Til lam og lagrede oster. Bestillingsutvalget.

Hans A. Flaaten Vins Fins

Ch. Simard 2000

Bordeaux, Frankrike.

Kr 249,-
Karakter: 6
Poeng: 87
nr: 7946201

Fin, moden Bordeaux, rund i stilen, fullmoden nå, faktisk, med plomme og lær og varm i stilen. Denne smaker søtere enn 1998-årgangen. Passer til: Lam og sau, storfe, småvilt og fugl. Bestillingsutvalget.
Moestue Grape Selections AS

Ch. La Garde 2010

Pessac-Leognan, Dourthe, Bordeaux.

Kr 395,-
Karakter: 6
Poeng: 89
nr: 6883401

 En herlig, tilgjengelig Bordeaux laget i en moden, bløt og litt krydret stil. Den er rund, til tross for 2/3 Cabernet Sauvignon og 1/3 Merlot – som jo er en klassisk og strengere Mêdoc-blanding fra slottene litt lengre nordpå. Tobakk, lær og fat kombinert med mye friskhet gjør dette til en flott vin. Bestillingsutvalget.

Vinetum

Ch. Franc Patarabet Saint-Emilion Grand Cru 2009

Bordeaux, Frankrike.

Kr 249,90
Karakter: 6
Poeng: 87
nr: 10410801

Varm, moden, læraktig årgang, kjøttfull. Veldig fin viltvin. Her dufter og smaker det høst. Litt tobakk. Utviklet, varme bær og plommer. 70 prosent Merlot. Passer til: Lam og sau, storfe, storvilt, småvilt og fugl. Bestillingsutvalget.

Chaeos Wine & Spirits AS

Ch. Canon 2015

Bordeaux, Frankrike.

Kr 229,70
Karakter: 6
Poeng: 87
nr: 8055701

Kjøttfull, sjarmerende, læraktig, fyldig og varm Bordeaux med masse smak, krydder, lær og fin, klar frukt. Mørke, modne bær. Flott intro til Bordeaux. Passer til: Svinekjøtt, lam og sau, storfe, storvilt, småvilt og fugl, bbq/grillmat. Bestillingsutvalget.

Moestue Grape Selections AS

Le Demi Bordeaux 2015

Bordeaux, Frankrike.

Kr 89,90
Karakter: 6
Poeng: 82 poeng
nr: 10311602

En halvflaske kan jo være veldig lurt. Fornuftig priset, moden og lett Bordeaux – fra moden og varm årgang, med ren Merlot og bare brukte fat. Varm smakstone med ørlite lagringspreg. Litt urter og svakt grønne tannintoner, men absolutt innenfor. Passer til: Svinekjøtt, lam og sau, storfe, småvilt og fugl, bbq/grillmat. Basisutvalget

Heyday Wines AS

Camillac Bordeaux 2016

Bordeaux, Frankrike.

Kr 115,-
Karakter: 6
Poeng: 82
nr: 7988901

Pen vin, litt fast Merlot med mørk bærfrukt og ekstremt lav pris. Fyldig vin med moderne stil på denne. Passer til: Lyst kjøtt, lam og sau, bbq/grillmat. Basisutvalget.
Heyday Wines AS

Her er vi i Cru Bourgeois-land nord for Saint-Estèphe. Mindre prangende bygg, billigere viner. Som f. eks Ch. Coufran.
Foto: Geir Salvesen

Geir Salvesen

er en av Norges mest erfarne vinskribenter. Han har vært fast vinskribent og –anmelder i Aftenposten i 26 år. Geir har reist verden rundt på jakt etter gode viner, mat- og reiseopplevelser, og har skrevet 15 bøker om dette. Flere av dem har vunnet priser i GWC Awards.