Fredheim gårdsutsalg
Itte-rest på Stange
TEKST PIA STRØMSTAD
FOTO ANN KRISTIN ENGEBAKKEN
«Itte-rest», det er bra greier. Og for deg som ikke snakker hedmarking, så betyr det altså ikke-reist – med andre ord så kortreist som det er mulig å få blitt. Grønnsakene er dyrket på jordene utenfor butikken, eller på gården ved siden av. Nærmere går det ikke an å komme om du ikke står i åkeren selv.
– Det er ingen ting som slår det her, sier en kunde, og det er jeg helt enig med henne i. Og jeg jo ikke inhabil i det hele tatt, ler Louise Gjør.
– Du vet, gårdsbutikken vår er litt som å komme inn i en godtebutikk. Med snacktomater og snackagurker. Blomkål med farge på. Den er både gul og lilla, og det gir mangfold. Den spisse romanescoen er som et lite kunstverk i seg sjøl. Hyllene er fulle av fargerike glass med syltetøy og geleer, og eggene er nylagte og itte-reste fra våre egne høner.
Egg er noe av det de selger aller mest av. Poteter og løk også. For ikke å snakke om ramsløksmøret som broren hennes lager. Det var utsolgt nesten før de fikk det på plass i butikken.
– Folk elsker å prøve nye ting når de kommer hit, og har de ikke smakt knutekål før, så får de smake samtidig som de får tips om hva de kan bruke den til.
Louise Gjør driver gården Fredheim og gårdsutsalget på tunet der hun tilbyr itte-reste råvarer rett fra gården i tillegg til produkter fra nabogårdene.
Louise Gjør driver gården Fredheim og gårdsutsalget på tunet der hun tilbyr itte-reste råvarer rett fra gården i tillegg til produkter fra nabogårdene.
En sosial møteplass
Fredheim Gård på Stange har vært drevet av tøffe damer til alle tider. Farmoren til Louise kjøpte gården alene da hun bare var 25 år gammel. I mange år drev hun den på egenhånd, og etter at hun ble skilt på 50-tallet fortsatte hun driften alene. Nå har Louise tatt over gården etter faren sin.
– Å kjøpe gard som dame alene i 1939, det var ikke noe man gjorde den gangen. Hun var innmari tøff, hun var gørflink og inspirerte og lærte oss til å stå på og å arbeide.
Nå har Louise og faren akkurat høstet 135 tonn med blomkål som går til frysing, 240 tonn med løk som pakkes to og to og fire og fire, og 220 tonn med kål som distribueres til butikk. Samtidig er de en av landets største på jordskokker, men de skal få stå litt til.
– Grønnsaker er det som er hovedproduksjonen vår, men gårdsbutikken blir også større og større selv om det er en dråpe i den store driften.
Gårdsbutikken kom til etter at Louise hadde vært 10 år i Forsvaret og skulle begynne å jobbe på gården sammen med faren sin.
– Vi er over gjennomsnittet sosiale han og jeg, og vi fryktet at vi skulle gå rundt her og ikke møte folk. Så hvorfor ikke bygge en butikk.
Fra før av hadde de solgt egg fra hønene sine i en selvbetjent bod, så veien til gårdsbutikk var ikke veldig lang. Ikke i meter heller. Butikken har de bygget ute på tunet, og det skal være koselig å gå rundt og se på varene, på grønnsaker og bær selvfølgelig, på kjeks og sjokolade, oster og geleer. Sakte men sikkert er det blitt mer og mer.
– Vi prøver litt forskjellig og har 30 sorter grønnsaker som vi dyrker sjøl, fire sorter tomater, snackagurk og chili fra eget drivhus. Beter og gulrøtter får vi fra en nabo, en annen leverer bringebær og jordbær og på en nabogård dyrker de kålrot. Vi hjelper hverandre opp og fram, vi er gode til her i bygda. I stedet for å se på hverandre som konkurrenter har vi et suverent samarbeid. Vi gjør hverandre gode og spiller på lag. Ingen kan være gode på alt hvis vi skal drive som vi gjør.
Du får ikke ferskere grønnsaker enn om du skulle gått i åkeren og plukket dem selv.
Kortreist på glass og flaske
Butikken er åpen fire dager i uka hele året – alle dagene med R i, som Louise sier. Det betyr tirsdag, torsdag, fredag og lørdag, også om vinteren.
– November og desember er faktisk noen av de bedre månedene. Da kommer folk og kjøper julegaver. Vi lever jo i et samfunn hvor alle har alt, og er det noe vi ønsker oss så kjøper vi det sjøl. Derfor er spiselige gaver så stas. Det er hyggelig å gi bort og godt å få.
Louises foreløpig siste prosjekt er å tilby pizzasaus og syltede grønnsaker som lages på gården.
– Vi har fått med oss en kokk og har fått midler fra Innovasjon Norge til å lage produkter av grønnsaker som er 2. sortering. Grønnsakene er like gode selv om de ikke er pene nok for butikk, og på den måten reduseres også matsvinn.
Og i gårdsbutikken er du så heldig at du kan få lov til å smake.
– Sylta gresskar for eksempel, eller sylta kål med litt chili – det smaker helt fantastisk. Men vi skal aldri ut på det store butikkmarkedet. Vi driver med håndarbeid, ikke med industri.
Selv om de lever av å dyrke grønnsaker i stor skala, så er det noe helt spesielt med de ureiste grønnsakene som havner i gårdsbutikken, mener Louise. De høstes modne og krever verken transport eller lagring.
– Vi kan plukke tomatene når de er nesten sprekkeferdige i sola. Ikke noe som smaker så godt som det.
Og litt langreist attåt
Det aller meste er «Made in Stange på Hedmark». Men noe er langreist, og det mest langreiste er salt fra Saltstraumen og kaffe fra Etiopia.
– Folk spurte etter kaffe, og den kommer jo aldri til å bli norsk, men vi har gjort noe morsomt ut av det. Den har fått en artig etikett, og vi kaller den kaklekaffe – vi er jo ganske pratsomme alle vi som jobber i butikken. På samme måte får sjokoladen nye navn. Det har vi ikke kapasitet til å produsere selv, men med navn som Hanefars konjakkuler for eksempel blir det litt personlig likevel.
For Louise er opptatt av at besøket i butikken både skal være et godt møte og en opplevelse i seg selv.
– Når du kommer kjørende inn på tunet så åpner utsikten og Mjøsa seg foran deg. Her kommer folk og setter seg ned med en is og en kaffe og nyter det hele. Dette er terapitimen min, sier en kunde til meg.