For 30-40 år siden var det ganske vanlig at europeiske viner ble laget på druer som ikke var helt modne, i hvert fall gjaldt det i våte og kalde årganger. Da kom australske viner som en redning for dem som likte sol og varme i vinene sine. Nå er det blitt varmere vær i Europa og de dårlige årgangene er blitt færre, sammen med bedre teknikker og bedre utvelgelse av druematerialet. Men for mange er smaken av Australia noe som henger igjen, eller noe som er nytt og spennende. Med noe helt eget.

​

-Vi kan aldri bli Bordeaux eller Bourgogne. Mange av vinene våre komer aldri til å bli enestående og fremvise terroir. Men i stedet har vi viner som er fulle av smaksrikdom, bløthet og konsentrasjon. Og sammenlignet med mange europeiske viner gir de mye valuta for pengene, sa Chris Hatcher – tidligere sjefvinmaker hos Beringer-Blass i Barossa Valley – til meg for noen år siden.

​

Tenkningen rundt vin er totalt annerledes i Australia. Her er det ikke tusen år med tradisjoner å trekke på, men mer i retning av 50-60 år. Det var fra 1960-årene at den australske vinrevolusjonen skjøt fart. Mangelen på etablerte regler og skikker har gjort at det eksperimenteres intenst. Det er ikke noe snakke om et Grand Cru-system med enkeltvinmarker eller mikroklimaer som gjør en vin forskjellig på den ene siden av et steingjerde i forhold til den andre siden. Vil du dyrke druer i Clare Valley og frakte dem til østkysten, så kan du gjerne det.

Australske vinmakere var faktisk pionerer når det gjelder ett av de viktigste grepene for å få friske hvitviner. Nedkjøling av druene og temperaturkontrollert gjæring i tankene. Vinmakere i resten av verden tok etter, og nå bruker nesten alle som trenger det disse teknikkene.