På veien har noe forsvunnet, og det er faktabøkene. Bøker av typen Alt om fugler, hester og elektronikk, leksikon og bøker om alt du heller kan google, de finns ikke lenger. Internett har overtatt.

 

– Hvis ikke du leser en bok fordi setningene gir deg glede, ligger boka dårlig an. Selv Guinness rekordbok sliter, sier Aslak.

 

Han kaller det en krise.

 

– Bøker selger mindre, men har ikke sluttet å selge. Det må man ikke glemme, men storleserne som før leste 20-30 bøker i året, de leser mindre, og gutter leser mindre enn jenter.

 

Også for drøyt 20 år siden, da han begynte som daglig leder i Foreningen !les, stod bøker og lesing i en krise. Den nedgangen klarte de å snu.

 

– Når man har jobbet med dette i så mange år, kan man lett overdrive sin egen innsats, men sannheten er at Harry Potter var en motor. Samtidig gjorde vi lesing og lystlesing til en naturlig del av skolen, særlig barneskolen. Mye av dette har holdt seg, men nå ser det ut som vi er i en krise igjen.

​

​

Børs og katedral

Nasjonalbiblioteket i Oslo er en ærverdig gammel bygning med takvelvinger og vegger dekorert av Emmanuel Vigeland. Det er her Heidi Bjerkans Michelin-stjernerestaurant Credo skal flytte inn. (En nyhet som vekket overraskende krass kritikk. At en tidligere RV-leder kunne åpne for en dyr restaurant for folk med mye penger i et nasjonalt bibliotek. Men det er en annen sak.) Lengst inn og høyest opp, i den nye delen av Nasjonalbiblioteket, har Aslak Sira Myhre det som må være ett av kontorene i Oslo med den fineste utsikten.

 

– Helt bortkastet, for jeg er her jo aldri. Det ser du, sier Aslak med en avvergende armbevegelse mot det som bare avslører seg som et skrivebord ved at det har fire bein. Bordplaten er fullstendig begravd, ikke av bøker, men av papirer og hefter og dokumenter. Da Aslak var barn, hadde han lyst til å bli arkeolog, og her kunne han ha gjort uventede funn.

 

Fra vinduet kan han skue mot det nye Deichman som danner en treenighet sammen med Operaen og Munch-museet nede ved fjorden. Biblioteket slår alle publikumsrekorder og er landets mest besøkte kulturinstitusjon.

 

– Barn bruker bibliotekene mer og mer, men bibliotekene er også blitt debattarenaer og møteplasser. Nå har vi et mål om å øke utlånet til voksne gjennom leselyststrategien som regjeringen snart legger fram. Men det egentlige svaret på det du spør om, er at det er lyd som trender. Strømmetjenester og lydbøker har fått mye større plass i nordmenns litteraturunivers.

 

Selv hører han på lydbøker hele tiden, nærmere 100 i året.

 

– Så skjedde det overraskende. Jeg begynte å lese mer som direkte følge av lydbøkene. Nå tar Netflix, Facebook og Instagram mye mindre plass. Så hvis vi skal bruke dette som litt sånn svogerforsking, kan vi ta det som et eksempel på at lydbøker ikke trenger å gå på bekostning av lesing.

 

Lydbøker gjør i tillegg bøker tilgjengelig for folk som sliter med å lese, for blinde eller svaksynte, og han syns det er bra hvis lydbøker kan konkurrere med Netflix og strømmetjenester.

 

– Men det å lese, er noe spesielt. Det gir bedre leseevne, og det trenger du i alt du gjør i livet. For det å høre på lydbok gjør deg ikke bedre til å lese brevet fra ligningskontoret, samfunnsfag på skolen eller artikkelen om valget i USA.

 

Likevel vil han trekker fram ett av de viktigste poengene ved å lese, og det er ikke knyttet verken til litteratur eller forfattere, og det er at lesing av en lang tekst er en konsentrasjonsøvelse.

 

– Enten du er i skogen eller på fest eller ellers i livet, så er det å konsentrere seg om én ting over tid, en utrolig viktig egenskap både med tanke på å tilegne seg kunnskap, men også for å skape ro inni seg.

 

Aslak Sira Myhre tar seg sjelden pauser når han først er begynt å snakke, men her kommer det en ørliten en før han fortsetter.

 

– Det var et langt svar på et kort spørsmål.

​

​

Fra Tik Tok til Jon Fosse

Samtidig plinger telefonen hans. En av døtrene lurer på om pappa kan kjøre henne et sted. Det løses kjapt med et par tastetrykk mens han fortsetter å prate.

 

– Vi må øve oss på å skru av. Lesing krever at vi skrur av.

 

Han dukker opp fra skjermen igjen.

 

– Vi gjør en tabbe hvis vi tror det bare er barn og unge som har et problem med manglende konsentrasjon over tid. Tvert imot, vi er sånn sjøl. Det er ikke sånn at det bare er de under 20 som er formet av sosiale medier. Alle som forholder seg til en smarttelefon er blitt sånn. Det viser hvor formbare vi mennesker er.

 

Så kommer han på at han ikke er helt ferdig med å svare på spørsmålet om trender.

 

– En siste trend er at folk sier at de ønsker å lese mer. Det er ikke staten eller forlagene eller forfatterne som ønsker seg det, folk oppgir sjøl at de at har lyst til å lese mer.

 

– Så hva skal til for å få folk til å lese?

 

– Du skal ikke spørre en 50-åring om hva som skal til for å få en 15-åring til å lese, men det er viktig å få med skolen. Leselyst handler om formidling, variasjon og bredde i litteraturen, tilgang til nok bøker og at man må sette av tid. Jeg tror ikke det handler om teknologi. Alle barn, ikke 6 av 10, men alle, velger bøker på papir framfor digitale bøker.

 

Han ser ingen tegn til at e-bøker eller bøker på digitale plattformer får barn til å lese mer. Men BookTok, som er TikToks bokunivers, er en kjempedriver. Barn og unge går i bokhandelen og kjøper boken etter å ha lest om den der. Og når det kommer til lesing, skiller ikke Aslak mellom tegneserier, kiosklitteratur og finkultur.

 

– Litteraturen er et stort hus med mange rom, og det skal være plass til alle. Du må ha Jon Fosse og kunne verdsette ham, men du må også ha Jo Nesbø og Vigdis Hjort, Hjerterevyen og japansk manga. Først da blir litteraturen sterk.

 

–Hvis man nå skal våge seg på Jon Fosse, hvilken av bøkene hans skal man gi seg i kast med?

 

– Jon Fosse har et rikt forfatterskap, og personlig er jeg veldig glad i dramatikken hans. De tidlige romanene Naustet og Nokon kjem til å komme, har en enorm kraft. Men hvis jeg fikk kniven på strupen, så ville jeg sagt – start med Septologien. Den har en episk handling som er lettere å følge. Men Jon Fosse er også en formidler som når unge. Noe av det mest rørende var da han var i Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur, og besøkte ungdommer på biblioteket i innvandrerbydelen Rinkeby. Det var sterkt.

​

​

Aslaks guilty pleasure

Da Aslak selv var barn, leste han alt av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, han leste tegneserier og fantasy, han leste alt.

 

– Men den boka som har fulgt meg lengst, er Ringenes herre. Det som den gangen var nerdete og sært, ble plutselig massekultur da jeg ble voksen. Nå har jeg to barn som er i ferd med å bli store. De har funnet sine egne bøker, men da de var yngre og jeg gjenleste og gjenbesøkte litteratur fra min egen barndom for dem, må jeg nok si at Astrid Lindgren står i en særstilling. Ikke alle bøkene har den samme kraften, men Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter og Mio min Mio er så gode. De har nesten satt en slags mal for senere barnelitteratur.  Hvis jeg skal trekke fram noen fra nåtiden, så er det Maria Parr. Bøkene hennes er fantastiske å lese høyt for ungene, de er utrolig bra rett og slett.

 

– Du og faren din leste leksikon høyt for hverandre. Hvilken kunnskap sitter du igjen med?

 

– Det er ikke godt å si. Noe om gamle sovjetstater kanskje og sånt som går inn i den store kunnskapsbasen, men på et tidspunkt føltes det som om hodet ble fullt og at noe måtte ut for å gi plass til noe nytt. Minst en gang i måneden lurer jeg på å om jeg har fått Alzheimer og at det bare er å gå til legen og få bekreftet det.

 

Leksikonene er forvist til noen kasser i boden. Sportsårboken fra 1980- og 90-tallet også, de som han og kona Cathrine Sandnes pleide å stille hverandre spørsmål fra de første årene de var sammen. Nå googler han, akkurat som de fleste av oss.

 

– Men jeg har noen dager hvor jeg går inn på Wikipedia og Store norske leksikon på nett og hopper litt fram og tilbake og finner det som kalles «serendipity» eller tilfeldigheter. Nå har jeg også tilgang til det jeg ikke hadde før, nemlig Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Hvis du går inn på www.nb.no finner du et enormt digitalt norsk bibliotek. Vi har digitalisert 4.5 millioner aviser og alle norske bøker. Det er et slags leksikon bare det.

 

– Finnes det en slags guilty pleasure i bokhyllen din?

 

– Det finns ikke guilty pleasure, bare pleasure. Jo forresten, jeg tror jeg har vært gjennom alle vikingbøker som finns på Storytel og andre strømmetjenester. Om de er gode eller dårlige er uvesentlig, jeg har hørt alle. Jeg er så glad i historie og mye av det er skikkelig dårlig, men jeg driver på likevel.

 

Såpass store rom må det være i litteraturhuset hans.